La deg provosere. Ta til orde. Og fatt deg i korthet. Samfunnsdebatten trenger brennende hjerter og nye stemmer.

Samfunnsengasjerte studenter blir gjerne henvist til å manøvrere seg frem i bloggosfæren, eller munnhugge seg gjennom nettdebattenes anonyme skittkasting. Sosiale medier regnes av mange som Davids slynge mot Goliat, mens debatten i papiravisene tilsynelatende er forbeholdt profilerte debattanter. Slik er det nødvendigvis ikke.

 

Søker nye stemmer

- Vi har et bevisst forhold til det å få studentene inn i samfunnsdebatten, sier debattredaktør i Dagens Næringsliv, Vidar Ivarsen. Hver fredag trykker avisen Studentkronikken, en spalte der de inviterer studenter til å ta del i debatten. Ivarsen mener studentene spiller en viktig rolle, og har mye å bidra med.

- Vi mener for det første at det er mange gode vurderinger og viktige meninger i studentmassen generelt, og spesielt blant de som evner å skrive en kronikk. Det er viktig å vektlegge at de unge er bedre oppdatert på det som er «nytt», for eksempel medier og kommunikasjon. Her kan studenter komme med nyttige korrektiver til verdensoppfatningen folk sitter med, påpeker Ivarsen. Han oppfordrer flere til å se opp av skolebøkene og rette blikket mot den allmenne debatten.

- Vi vil få flere som skriver om åpne tema, som deltar i den pågående samfunnsdebatten i stedet for noe de selv har studert. For få henger seg på en aktuell debatt. For få tar ordet på offentlig grunnlag. Dette forundrer meg litt når jeg vet hvor engasjerte unge mennesker er. Et eksempel er integreringsdebatten, sier han.


LES OGSÅ: FRIVILLIGE VERV AVGJØR


Lot seg provosere

Line Bentzen (24) er blant de som har tatt til orde i nettopp Studentkronikken. Hun lot seg provosere og tok skrittet fra irritasjon til reaksjon.

- Jeg ble provosert av et innlegg i den samme spalten fra to NTNU-studenter, og tok etter hvert skrittet fra bare å irritere meg, til å faktisk skrive og sende det inn, forteller Bentzen. Hun er nå inne i sitt siste semester som masterstudent i samfunnsøkonomi. Bentzen mener at studenter generelt er for dårlige til å engasjere seg i debatten.

- Studenter som gruppe er generelt for dårlige til å nå frem med de sakene som opptar oss, sier Bentzen. Informasjonssjef i BI, Yngve Kveine er enig. Han mener studentene har mange muligheter til å uttrykke seg, og at de må utfordre seg selv.

- Det er mange muligheter til å engasjere seg i samfunnsdebatten for studenter. Man må utfordre seg selv til å ta ordet, og det finnes mange arenaer for nettopp dette. Studentene må synliggjøre seg når de har egne saker eller ser muligheter i aviser og TV-debatter. Da kan de ta pennen fatt, plukke opp telefonen eller skrive e-post til journalistene, sier Kveine, som i likhet med Ivarsen mener studentene har mye å bidra med.


- Studenter har ekstremt mye å tilføre samfunnsdebatten. De sitter for eksempel på inngående kunnskaper om utdannings- og studentpolitikk og bør selvfølgelig brukes av mediene. De er nærmest  problemstillingene og vet hvor skoen trykker – og må komme frem i debatten. Dette er deres eget ansvar, men det er også medienes ansvar å bruke de som har kompetanse på området.

 

Fatt deg i korthet

Verden er overbefolket med ord. Vidar Ivarsen har et kort og greit råd til de som vil skrive  kronikker og debattinnlegg. - Kort er stikkordet. Korte ord, korte setninger, korte avsnitt og kort tekst, sier Ivarsen, og presiserer hvorfor.

- Korte ord for å være klar og tydelig; korte setninger for å ta en ting av gangen; korte avsnitt gir god struktur; og korte tekster fordi det er noe flere fristes til å lese – og budskapet blir da klarere. Ikke si så mye på en gang. Fokuser på det viktigste, da er det enklere å få gjennomslag, forklarer debattredaktøren. Han råder også studenter som vil inn på debattarenaen til å begynne i det små.


- Dersom man vil delta som allmenne debattanter kan det være en fordel å begynne i det små, for det er ingen tvil om at kronikkformatet er krevende. Det studentene trenger er trening i å kommunisere med andre i offentligheten. En mulighet er å skrive korte debattinnlegg som en reaksjon på noe andre har skrevet, sier Ivarsen.

 

Finn en sparringspartner

Studentpolitisk ansvarlig ved BI Studentsamfunn, Karen Marie Gunnerud (23) anbefaler også at man skaffer seg reaksjoner fra andre før man sender innlegget.

- Finn noen du kan sparre med. Det gir en mulighet til å gå igjennom det du har lyst til å si, og det gir trygghet og selvtillit før man tar kontakt med en journalist, sier Gunnerud. Hun mener studenter  er mer interessante for andre enn de selv tror.

- Folk er mye mer villige til å høre på deg enn du tror. Det kan virke skummelt å ta del i debatten som foregår i mediene, og terskelen virker høy, men hvis man har noe man virkelig mener, er folk interessert i å høre på deg, sier Gunnerud. Hun får støtte fra lektorstudent Solveig Figenshou, som også har ytret seg i studentkronikken.


- Man kan ikke tenke at man ikke har nok kompetanse fordi man er studenter. For eksempel har man muligheten til å si noe om sitt eget fag og sin egen utdanning, og på denne måten vinkle kronikken gjennom egne erfaringer, sier Figenshou. Informasjonssjef i BI, Yngve Kveine poengterer at studentene blir brukt mer i mediene enn tidligere.

 

Brennende hjerter

- Mange har også skrevet masteroppgaver som kan sette en agenda i samfunnsdebatten. Ofte trenger de bare litt veiledning for å forstå at de sitter på god kunnskap, og for hvordan de kan presentere det for mediene, sier Kveine. Vidar Ivarsen i DN ønsker kronikker om masteroppgaver velkomne, men håper at flere vil heve blikket.

- Veldig mange skriver om masteroppgaven sin, og det er bra, men de brennende hjertene og engasjerte stemmene i den allmenne samfunnsdebatten ser vi lite til, sier Ivarsen. Med en klar oppfordring til studentmassen.