(StudentTorget.no):

Aldri før har det vært så mange studenter som skal starte på høyere utdanning som nå. Svært mange av dem flytter til en ny by, og må finne seg en ny bolig. Det kan derimot bli en vanskelig oppgave. 

Den årlige studentboligundersøkelsen fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) viser at hele 86 prosent av norske studenter ikke får benytte seg av studentboligtilbudet. Til sammen mangler det over 13 000 nye studentboliger for å nå målet om en dekningsgrad på 20 prosent.

- Leiemarkedet er vanvittig tøft og tallene viser at samfunnsbehovet for flere studentboliger aldri har vært større. Når det er for få utleieenheter tilgjengelig er flere studentboliger blant de mest konkrete virkemidlene samfunnet har for å dempe presset. Bygging av minst 3000 studentboliger årlig vil komme studenter og hele leiemarkedet til gode, sier NSO-leder Ola Magnussen Rydje i en pressemelding.

 

Trenger 13 000 nye boliger

I regjeringsplattformen Soria Moria II, er det programfestet å bygge 1000 studentboliger i året. Dette målet er mer enn oppfylt og regjeringen har ved to anledninger, og senest i inneværende år, gitt tilskudd til om lag 1 500 studentboliger. 

– Studentboliger er et viktig virkemiddel for å sikre lik rett til høyere utdanning, og derfor har regjeringen satset sterkt på utbygging av studentboliger. Det skal vi også gjøre framover, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Selv om NSO er glad for at regjeringen har begynt satsningen, er det fortsatt en lang vei for å komme opp på et akseptabelt nivå. De mener at målet om 1000 ny boliger i året må økes til 3000, da undersøkelsen deres viser at det fortsatt trengs nesten 13 000 boliger på landsbasis. 

 

 

Kunnskapsdepartementets beregninger viser at det i 2020 vil være cirka 270 000 studenter mot dagens 230 000. Dette er en økning som verken utdanningsinstitusjonene eller studentsamskipnadene per i dag er i stand til å møte. NSO ønsker at en intensivert boligbygging skal være en del av en helhetlig større satsing på høyere utdanning. 

– I dag har vi rekordmangel, og trenger 12.000 nye boliger bare i de neste fire årene. Innen 2020 er studentmassen estimert å øke med 40.000 flere enn i dag. Her må det satses med en gang, sier NSO-leder Rydje til Dine Penger. 

Her er en oversikt over hvor mange hybelenheter (HE) de ulike studentsamskipnadene mangler for å oppnå en dekningsgrad på tjue prosent. 

(Saken fortsetter under tabellen) 

 

Boutgifter utgjør 70 prosent av studiestøtten

I tillegg til den store mangelen på studentboliger, er prisnivået på de eksisterende studentboligene et stadig økende problem. Det at 86 prosent av dagens 230 000 studenter må leie bolig i det private markedet er med på å presse leieprisene stadig høyere. 

Som StudentTorget har omtalt, har norske studenter aldri har dårligere økonomi sammenlignet med snittlønn i samfunnet, minstepensjon og grunnbeløpet i folketrygden (G). Årets historisk lave studiestøtte på 1,1 G gjør at de færreste klarer seg uten deltidsjobb og økonomisk hjelp fra foreldre. 

Regjeringens egen Levekårsundersøkelse viser at studentenes boutgifter har økt med 15 prosent fra 2005 til 2010, og gjennomsnittlig boutgifter utgjør nå over 70 prosent av studiestøtten. For at prisøkningen ikke skal fortsette som tidligere kreves det en intensivering av studentboligbyggingen.   

NSO-leder Ola Magnussen Rydje mener dagens økonomiske situasjon for studentene er uakseptabel, og utfordrer regjeringen til å gi studenter et kraftig løft i studiestøtten slik at de får råd til å leie bolig i det private leiemarkedet.

– Det er greit hvis regjeringen vil prioritere studentboliger, men da må de gjøre det skikkelig, sier Rydje til Dine Penger.

Statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet forteller til Dine Penger at studiestøtten ikke har vært prioritert av Regjeringen, fordi de heller har valgt å satse på studentboliger.

– Vi har frem til nå prioritert boliger, da dette er et effektivt virkemiddel. Hva vi prioriterer fremover er et budsjettspørsmål, sier hun.

I en pressemelding oppfordrer Kunnskapsminister Kristin Halvorsen om å gjøre det beste ut av situasjonen.

– Jeg vil råde studenter som nå har fått studieplass men står uten bolig, til å bruke nettverket sitt, sosiale medier og sjekke det private markedet. Jeg vil dessuten oppfordre private aktører til ikke å utnytte situasjonen og ta urimelig høye priser, sier hun.

 

 

Staten dekker kun 30 prosent

For at studentsamskipnadene skal være i stand til å bygge og samtidig holde husleien lav, mener NSO det er nødvendig med et økt statstilskudd, og at Kunnskapsdepartementet øker tilskuddet per hybelenhet til femti prosent. Dette vil sikre at husleien til studentene holdes nede.

Som StudentTorget meldte i Studentboligindeksen 2013, er det enorme prisforskjeller mellom de billigste studentboligene over hele landet. 

I likhet med i fjor kommer Drammen ut som det dyreste alternativet, hvor man må ut med minimum 4740 kroner i måneden. Dette er hele tre ganger så mye som på Evenstad, som tilbyr Norges billigste studentboliger for kun 1600 kroner i måneden. 

I løpet av et år utgjør det en forskjell på 37 680 kroner. I løpet av en treårig bachelorgrad utgjør dette hele 113 040 kroner, noe som er langt mer enn hva studenter mottar i stipend og lån i løpet av ett studieår.  

Boligansvarlig Erik Kjærstad i Studentsamskipnaden i Buskerud forklarer at årsaken til de høye prisene er at Drammen ikke fikk statlig tilskudd til studentboliger før i 2008, og finansieringen har de i stor grad måttet sørge for selv.

- For ti år tilbake dekket staten 66 prosent av kostnadene ved å bygge en studentbolig. I dag dekker de kun 30 prosent. Så det at vi har måttet finansiere mesteparten selv gjør at studentene også må betale mer i leie, sier Kjærstad.