(StudentTorget.no):

Jacob Hoedeman (23) vokste opp i en liten forstad til København, med det tiltrekkende navnet Kokkedal. Her gikk han på privatskolen NGG.

– Jeg begynte på videregående på Nærum Gymnasium, hvor jeg jobbet i en butikk og kastet masse mat. Pengene brukte jeg på alkohol, klær og mat, forteller han.

Etter videregående jobbet han i ett halvt år, og sparte litt penger til å reise.

– Da dro jeg til Kambodsja, Laos og Vietnam. Jeg kjøpte en motorsykkel, og lærte å kjøre den. Gjennom landsbyer, fjell og jungler kjørte jeg. På min vei fant jeg en livsglede som ikke var helt til å forstå. Menneskene jeg møtte var glade, men hadde lite penger og levde et simpelt liv. Det utfordret alt jeg hadde lært om det gode liv.

Tross i opplevelsene han hadde hatt på reisen, vendte Jacob tilbake til Danmark, og begynte å studere engelsk og organisasjonskommunikasjon ved Copenhagen Business School (CBS).

Det var gøy, mange fester og fine mennesker, men friheten og livsgleden som han hadde følt på reisen var lenge byttet ut med langtrukne forelesninger og kjedelige eksamener.

– Jeg hadde innsett mitt privilegie. Jeg var 20 år, sunn, eventyrlysten, og uten forpliktelser ovenfor andre enn meg selv. Jeg hadde ikke en familie jeg skulle forsørge. Jeg følte at jeg kunne leve ut mine drømmer, så hvorfor skulle jeg bruke min tid, mitt liv, på noe som jeg i bunn og grunn ikke hadde lyst til?

– For å oppnå sosial status? For å tilfredsstille andres forventninger til meg? For å ende opp i den uendelige, kjedelige komfortsonen? Nei. Jeg valgte livet. Jeg valgte eventyret. Jeg valgte å skape en virkelighet, hvor jeg føler at mitt potensiale, mitt bidrag, er til fordel for universet som helhet. «For the overall good of the universe.»

 

Forlot studier i Danmark og dro ut på nye eventyr

Jacob bega seg derfor ut på nye eventyr. Denne gangen bodde han ikke på hosteller, men hadde funnet ut at man kan sove i hengekøye eller couchsurfe.

– Du møter lokale mennesker som er ivrige etter å bli kjent med deg, og som vil hjelpe deg på veien din i livet, forteller han.

Dette fikk Jacob på nytt bekreftet i Romania, Oman, Emiratene, Sri Lanka, Malaysia og India, og han brukte cirka 7000 kroner, inkludert flybillett, på hele turen.

– Jeg haiket rundt i landene, spiste lokal mat, og bodde enten i naturen eller med de lokale.

 

 

Overforbruk og ujevn fordeling av ressurser

På turen fikk Jacob et innblikk i verdens urettferdige fordeling av ressurser. Denne ulikheten står tydeligere frem når man beveger seg vekk fra Skandinavia.

– Man kan ikke unngå å legge merke til ulikheten når man kommer til India. Her ligger palasser som symboler på enkeltes materielle rikdom, mens det ligger folk og dør i søppelkasser på motsatt side av gaten, forteller han.

– Folk kaster mat foran nesen på dem som sulter. Det er absurd å se, men det er en øyeåpner, som alle vestlige forbrukere bør se. For vi gjør akkurat det samme.

Forskjellen er at vi gjør det over større geografiske områder, mener Jacob. Vi kjøper opp billig land, hogger skogene, eksporterer ressursene, og overforbruker i en så stor grad at det gjør oss ulykkelige og usunne.

– Dette gjør seg gjeldene over hele verden, i forskjellige skalaer. I Norge skjuler systemet denne ulikheten, mens mange familier sliter med å dekke grunnleggende behov. Samtidig kastes det enormt mange ressurser som kunne har blitt gitt bort til disse menneskene, sier Jacob.

 

Dumpster diving i Danmark

Da Jacob kom tilbake til Danmark, ble han invitert med på teater. Stykket handlet om «dumpster diving». Jacob ble forbløffet og nysgjerrig, og ville med en gang prøve det selv.

– Jeg husker første gang, i København en kald vinternatt, med min ekskjæreste. Ingen av oss hadde økonomiske problemer. Vi fant to meloner, og var lykkeligere enn aldri før, men det var en tvetydig lykke. Jeg hadde nettopp sett folk sulte på gaten i India, og nå forstod jeg at det ikke er mangel på mat i verden, men mangel på moral og rettferdighet, sier han.

Langsomt gikk det opp for Jacob, at han ikke kunne fortsette sin komfortable livsstil som storforbruker. Han var HOOKED på «dumpster diving», ivrig etter å gjøre en forskjell, og det gikk ikke lang tid før han sluttet å kjøpe mat i butikken.

– Mine opplevelser i Asia gjør det vanskelig for meg å bidra til et matsystem som tar fra dem som har minst og gir til de rikes søppelkasser. I dag er de fleste i Skandinavia klar over hvor mye mat som blir kastet, men det gjøres nesten ingenting med problemet.

 

 

Begynte å studere miljø- og utviklingsstudier i Norge

Jacob begynte å studere miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, med håp om å kunne gjøre noe med urettferdigheten i verden.

– På universitetet er man sammen med andre mennesker som også er lidenskapelig opptatte av å gjøre endringer, og sammen står man sterkere, sier Jacob.

Jacob forelsket seg i Norge etter en sykkeltur sommeren 2017, og studiet på NMBU passet hans ønsker og behov.

– Da jeg flyttet til Norge hadde jeg levd uten penger flere ganger, og visste at det var fullt mulig, så det gjorde jeg.

– Livet førte meg til en forlatt hytte, og søppeldunkene var fylt med mat. Livet uten penger er fint. Jeg stoler på livet og har få behov. Uten forventninger blir man ikke skuffet, men verdsetter i stedet alt som kommer.

Jacob forteller at miljø- og utviklingsstudier er en spennende bachelorgrad.

– Miljø- og utviklingsstudier er en fantastisk bachelor. Temaene er livsrelevante, og man får et innblikk i hvordan og hvorfor verden ser ut som den gjør i dag. Du lærer å tenke kritisk, og man er omringet av inspirerende, lidenskapelige mennesker.

Samtidig er NMBU et universitet hvor det er rom for å skape på eget initiativ. Det er gøy å arrangere events, og rammene er optimale, mener Jacob.

– Etter ett år på studiet begynte jeg å bli litt kritisk til måten fagene undervises på. Vårt program handler om å gjøre verden til et bedre sted, men vi får ingen praktisk kunnskap om hvordan dette kan gjøres.

Jacob har derfor valgt å ta en pause fra studiene.

– Det er blitt undervist her i mange år, og det er mange mennesker med viktig kunnskap om hvorfor vi burde gjøre en endring, men jeg føler at vi må ha mer handling og mindre prat. Det er grunnen til at jeg ikke studerer akkurat nå.

 

Ønsker å lære mer om lokal matproduksjon

Jacob ville i stede lære mer om hvordan vi kan produsere mer lokal mat i harmoni med naturen. Her har han kommet over spennende konsepter, som permakultur og «Food Forests».

– Jeg tror at vårt forhold til mat er essensielt for å endre verden. Derfor håper jeg å utvikle min praktiske kunnskap om lokal, biodynamisk matproduksjon, forteller han.

– Samtidig er jeg av den overbevisning om at alt er akkurat slik det bør være, noe som jo er litt av et dilemma. Jeg mener at livet er deterministisk. Det beste vi kan gjøre er å puste dypt, slappe av og nyte tilværelsen. Jeg stoler på at jeg er på rett vei i livet, og det samme er resten av verden.

 

 

Trives i selskap med andre mennesker

Jacob føler seg komfortabel med de fleste mennesker, og i de fleste sosiale settinger.

– Men det er omgivelser hvor det blir åpnet opp for mitt fulle potensiale. Mennesker som hjelper meg å innse hva jeg er i stand til, og får meg til å føle indre ro.

En av disse personene er en ung kvinne, som Jacob for øyeblikket vil beskrive som sin livspartner. På spørsmål om hvem han helst ville hatt med seg på en kollokviegruppe – levende eller døde – er førstevalget partneren Martine.

– Martine er magisk. Hennes stemme har en klang som får meg til å sveve over skyene på en enhjørning. Hun utstråler ubetinget kjærlighet til sine omgivelser, og absorberer disse inn i sin livssymbiose. Hun er en livsnyter, og klarer å dra meg dypt inn i nuet. Det er fantastisk å være rundt henne, sier Jacob.

– Den neste personen jeg forestiller meg vil tilføre livet mitt mer indre ro er Ram Dass. Han har jeg aldri møtt, og han døde visstnok i fjor. Han forsket på psykedeliske stoffer, som LSD og Psilocybin, før han dro til India. Her innså han mange ting, blant annet at menneskets ego aldri kan tilfredstilles. Hvis man lar egoet kontrollere blir man aldri tilfreds. Man vil alltid forsøke å stimulere nye lyster.

Ram Dass sier at så lenge man identifiserer seg med egoet, kan man ikke oppnå full tilstedeværelse i nuet. Og nuet er det eneste som finnes, og noensinne kommer til å finnes.

– Man ender med å flykte fra noe som man egentlig ikke kan flykte fra, og derfor leve i lidelse. Jeg tror at Ram Dass er en vis sjæl, som kan hjelpe meg på vei i livets virvar av utfordringer.

– Den siste personen som jeg vil velge til mitt superteam er en kunstner. Det er en ny venninne av meg, som også studerer på Ås. Hun danser, maler, synger, DJ'er, spiller fløyte, planter og elsker. Hennes selskap bidrar til en enestående energi, hvor det både er plass til å fly høyt opp i trekronene, og la deg synke dypt ned i trerøttene. Hun heter Anne, og er en ekte trollkvinne. Kanskje er det også litt heks over henne, men ordet heks er misforstått i vår kultur. I min verden er det positivt ladet.

 

Ville komme ut av komfortsonen, valgte å bo annerledes

– Det er viktig for meg å komme ut av min komfortsone. Jeg tror at det er der vi virkelig lærer noe i livet. Det har jeg gjort ved å utfordre mine grunnleggende behov, og funnet ut at mine behov egentlig er veldig få, forteller Jacob.

Samtidig er det fantastisk å leve tett på naturen, og våkne opp til fuglesang eller soloppgangen. I naturen, og når man ikke er overkomfortabel, setter man stor pris på små ting, for eksempel varmen fra peisen i hytten på de kalde vinternettene, eller en klem fra en levende person etter en uke alene.

– Jeg lever også på en alternativ måte for å vise folk at det er mulig, og at din livskvalitet ikke nødvendigvis degraderes fordi du ikke har varme i baderomsgulvet. Det er min erfaring, at det er bedre å være tilstede i nuet, hvis du lever et primitivt liv. Det har jeg innsett av egen erfaring, men også ved å observere mennesker rundt omkring i verden.

I den vestlige verden har folk det travelt med å komme seg fra A til B. Når de endelig er ved B, tenker de på hva som skal skje når de kommer til C, mener Jacob.

– Vi har skapt et presentasjonssamfunn, hvor alt blir målt i effektivitet, og ikke kvalitet. Vi lever i fortiden og fremtiden, men åpner sjeldent øynene for magien som foregår akkurat her, akkurat nå.

 

Ble kastet ut av hytten han har bodd i det siste året

Det siste 1,5 året har Jacob bodd i en ubebodd hytte utenfor Ås, eid av kommunen.

– Året i den forlatte hytten har tatt meg med på en spennende indre og ytre reise, forteller han.

Kommunen har nå funnet ut at Jacob bodde der. De kjøpte hytten for 1,1 millioner kroner for 13 år siden, og hadde tidligere glemt alt om den, forteller Jacob.

– Jeg synes det er ressurssløseri, og kjedelig at offentlige ressurser – det vil si folkets ressurser – blir forvaltet på den måten. Enda mer bekymringsverdig er det at da kommunen fant ut at jeg hadde satt i stand hytten, og skapt et lite paradis for studenter og reisende der, ble jeg kastet ut.

Når man tar initiativ til å bruke ubrukte ressurser på en fornuftig og bærekraftig måte, er det ikke i overensstemmelse med den politiske agendaen å bli kastet ut, mener Jacob.

– Samtidig har denne saken vist hvordan folk følger ordre i stedet for å tenke selv. Folkene fra kommunen, som jeg har snakket med, har vært positive til mine tanker og handlinger, men unnskylder seg med at de kun følger loven. Etter min mening er det ikke noen unnskyldning.

– Vi er tenkende individer, og ikke automatiske roboter. Vi bør være i stand til å tenke situasjonsbasert. I situasjonen med hytten har jeg skapt samarbeid med de omkringliggende husstandene, og dessuten brukt våre felles ressurser med omhu. Jeg har ikke skapt noen problemer, men allikevel blir mine handlinger sett på som uakseptable.

– Igjen kommer kommunen til å bruke unødvendige ressurser på flere byråkratiske prosesser, samt en eventuell rivning av hytten, men jeg er åpen for livets konstante endringer, og aksepterer at jeg må gå nye veier. Det er spennende med endringer, og jeg stoler helt og fullt på livet. Jeg vet at jeg kan klare meg i naturen med en god sovepose, og derfor er jeg ikke nervøs for boligsituasjonen min.

Jacob forteller at han også har fantastiske folk rundt seg, og er blitt tilbudt å kræsje på sofaer over hele Ås. I dag bor han hos sin kjære Martine. I morgen er det ukjent hvor han ønsker å bo.

 

Drømmen om et selvforsynt kollektiv

– Jeg drømmer om å bo i et selvforsynt kollektiv. Det innebærer dyrkning av frukt og grønnsaker, sanking av planter og sopp, produksjon av biogass fra matavfall, avføring og lignende. Slik kan man være uavhengig av globale prosesser, som både utnytter natur og mennesker, sier Jacob.

– Selvsagt har jeg lyst til å være en del av samfunnet, men jeg mener at samfunnet trenger endring.

– Blant annet håper jeg at NMBU, som miljøuniversitet, er interessert i å utforske muligheten for å skape et slikt selvforsynt studentkollektiv, hvor man kan utforske forskjellige alternative bygge- og levemåter.

 

Har levd på 2000 kroner siden 2018

Jacob har levd på cirka 2000 kroner siden 2018. Han har bodd gratis, «dumpster divet» alt av mat, og gått eller syklet uansett hvor han skal.

– Vi som «dumpster diver» finner så mye mat at vi hele tiden prøver å dele det ut til folk som har lyst på det. Man blir kreativ med matlagingen, og jeg spiser bedre kvalitetsmat enn de aller fleste studenter. Ofte blir økologiske ting, og spesialvarer som ikke selger så godt, kastet. Samtidig kaster bakeriene brød hver kveld, og det er alltid ferskt brød å få.

Jacob har brukt litt penger på kulturelle arrangementer som konserter, men prøver generelt å finne et gratis alternativ. Han drikker også sjeldent alkohol, og når han gjør det finner han det i søppelet, eller drikker folks rester.

– Jeg låner bøker på biblioteket i stedet for å kjøpe de. Der er så mange muligheter for å være kreativ og utforske naturen, som er gratis. Jeg lever i en gaveøkonomi, hvor jeg gir når jeg har muligheten til det, og får når jeg har bruk for det. Livet er en gave, og det er gratis.

Jacob sine planer for fremtiden er å leve i nuet. Når det gjelder en sang som beskriver livet hans akkurat nå, har han valgt en sang som er inspirert nettopp av dette.

– Det er en Oslo-basert artist ved navn Shahin. Sangen heter Confession, og handler om å frigjøre seg fra sitt ego.

– Som tidligere nevnt er egoet en skurk som hindrer deg i å leve livet fullt ut. Jeg tror at egoet er en del av det å være menneske, og at man kan observere egoet, men ikke handle utelukkende basert på egoets uendelige lyster, avslutter han.

Saken ble først omtalt av Ås Avis.