K ulturstudier tilbyr deg muligheten til å ta et semester og få nye og spennende læreforhold i land blant annet Ghana og India.

Kulturstudier ble startet i 1997 av en gruppe samfunnsvitere og humanister med utdannelse fra Universitetet i Oslo, grunnet savn av liknende tilbud i egen utdanning.

I dag samarbeider Kulturstudier med Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Vestfold, og tilbyr 10 ulike studier i fem forskjellige land.

Omtrent 300 studenter fordeles på de fem studielandene våre hvert semester, sier styreleder Rune Tjelland i Kulturstudier, og forteller om stor pågang. Kulturstudier har ikke ordinær søknadsprosess, dermed blir det først og fremst ”første mann til mølla”-prinsippet som gjelder.

Nyvalgt leder Daniel Massie (22) i Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo var en av studentene som fikk en opplevelse for livet gjennom Kulturstudier. I 2008 tok han utviklingsstudier i Vietnam, og oppfordrer alle til å ta et semester i utlandet.

Første gang jeg hørte om kulturstudier var gjennom en kar jeg traff som sa at det hadde vært en strålende opplevelse, forteller han.

Jeg kom rett ut fra befalskolen og hadde reist litt i noen måneder etterpå, så hadde jeg veldig lyst til å ta meg et friår og reise rundt i verden i et år til, men samtidig så ønsket jeg å begynne å studere. Kulturstudier ga meg muligheten til å kombinere begge deler, stråler Daniel.

 

Senket terskelen

Alle studiene ved Kulturstudier gir full uttelling i norske studiepoeng og lånekassestøtte. Det eneste kravet for studieplass, er generell studiekompetanse.

Det betyr at du etter videregående i teorien står fritt til å drikke verdenskjent kaffe i Nicaragua eller fiske med flue i Argentina uten å bekymre deg for tapte studiepoeng.

Hvert semester gjelder som 30 studiepoeng, akkurat som et vanlig semester i Norge vil gjøre. Noen av fagene er i tillegg innføringsstudier, slik at de kan inngå som en del av en større grad, sier Tjelland.

Tidligere tok mange et semester i et engelskspråklig land, fordi andre steder kunne være vanskelige å studere i på egenhånd. Tjelland mener Kulturstudier har endret dette.

Vi har senket terskelen for at studenter kan studere ved et sted som ikke er engelskspråklig. Dette er steder det er vanskelig å finne informasjon om, og hvor søknadsprosessen kan være innviklet.

Apropos språk: all undervisning på studiene foregår enten på norsk eller engelsk. Dette fordi studentene rekrutteres fra mange forskjellige land. I tillegg muliggjør det håndplukkingen av de beste forelesere fra hele verden.

At vi har stipendiater fra de landene studiene gjennomføres i, gjør også mye for studentmiljøet. Via medstudenter får man mulighet til å komme bedre i kontakt med nærmiljøet. Vi får generelt veldig god tilbakemelding på dette, sier Tjelland.

Han tror at en av grunnene til at mange velger nettopp dem når de vil ta et semester i utlandet, er fagfolkene rundt oppholdet.

Vi har alle utdannelse i tilknytning til det vi underviser i og vi er direkte engasjert i fagfeltene og har våre særegne nisjer, sier Tjelland.

  

Bruker mye ressurser på læring

Daniel Massie trekker også frem undervisningsopplegget som noe av det beste ved å studere i utlandet.

Det er nok i Vietnam jeg har lært mest gjennom min bachelorgrad innenfor utviklingsstudier. Spesielt det å være i en setting som gjenomgikk slik en hurtig utvikling var lærerikt og lot meg kombinere teoretisk kunnskap og se hvordan det fungerte i praksis.

Tjelland forteller at det blir brukt mye ressurser på læring, blant annet ved antallet lærere. På et semester vil det være 1 eller 2 faste lærere som følger studentene hele halvåret, og i tillegg vil det være 4 eller 5 eksterne lærere. Og innsatsen belønnes.

Jeg anbefaler alle å ta Kulturstudier. Jeg håper de kan ta vare på de foreleserne vi hadde, og at de på studiet kan få et like godt samhold som vi hadde, sier Massie.

 

Mer enn boklig lærdom

Nylig kom rapporten fra NIFU Step som viser at de med deler av utdanningen i utlandet gjør det best i arbeidsmarkedet. Tjelland anbefaler alle å ta et semester i utlandet, både for opplevelsens skyld og med tanke på nytteverdi i arbeidslivet.

En viktig egenskap er erfaring med kontraster, sier styrelederen. Jo bredere kulturell erfaring man har, desto mindre tar man for gitt. Kombinasjonen av det å lytte til forskere som er i front på sine felt og det å oppleve på kroppen og se med egne øyne det som leses om i bøker, er en kontrast som kan være verdifull å få forståelse for.

Tjelland mener at utenlandsreiser generelt kan være med på å bekrefte mange fordommer. Dette er annerledes dersom man er på et sted over lengre tid og samtidig har mennesker å diskutere det med.

Det er meningsfylt å få oppleve på kroppen at ikke alle er helt like, påpeker han, og viser til faget religion som eksempel. Det å få se og oppleve at majoriteten er en annen religion enn din egen, er en unik praktisk erfaring.

 

Ikke bare fest

Et velkjent rykte er at utenlandsstudier er synonymt med festing døgnet rundt. Massie er ikke helt enig, men ser at ryktet ikke har oppstått uten grunn.

Vietnam har ikke den samme festekulturen som i Norge, men vi hadde oss noen fester. Moro var det nok av, og det blir litt vanskelig å skille hva som er moro og ferie og hva som er studering fordi det gikk så mye inn i hverandre.

Men å ta et semester i utlandet er et eventyr, og en fantastisk inngangsportal til det å studere.

At det skjer en del andre aktiviteter enn kun skolerelaterte ting i studentenes hverdag, er Tjelland helt fortrolig med. Men han mener det er viktig å få fram at det først og fremst er studiene som er i fokus.

Vi er ikke turoperatører. Vi driver en skole, og studentene kommer til en fremmed skole i et fremmed land og må studere på egenhånd. Det er i tillegg utfordrende studier hvor hovedfokuset ligger på studentenes læring, poengterer Tjelland.