Masterstudent Olav Elgvin lager fagblogg ved siden av studiene. Det kan bli svært nyttig for han i fremtiden.
– Det er gjort mye god forskning på islam og muslimer i Norge. Men dessverre er ikke den kjent blant folk flest, sier masterstudent i Peace and Conflict Studies Olav Elgvin. Han begynte å blogge nettopp fordi han syntes den offentlige kritikken av muslimer ofte handler om tull.
Etter å ha irritert seg grønn over et sprikende gap mellom muslimenes egen virkelighet og den offentlige debattens fremstilling av den, startet Olav Elgvin bloggen Muslimprosjektet. Han bruker studietida si til å øke både egen og andres kunnskap om muslimer ved å vrenge innsida ut, for å imøtegå det han opplever som forenklede fremstillinger i den offentlige debatten.
Ønsker resultater
|
– Synes du vel mye av motivasjonen hos studenter ligger i å realisere egne ambisjoner om å kapre lederstillinger for eksempel?
– Jeg ser ikke noe galt i å ville realisere egne ambisjoner, og det vil jo jeg også. Men man kan prøve å gjøre både - og, tror jeg. Man trenger ikke velge mellom å satse på seg selv og å prøve å gjøre noe for andre. Hvis man engasjerer seg, lærer man gjerne ting man kan ha utbytte av i karrieren, sier Elgvin og tror ikke det trenger være noen konflikt mellom det å engasjere seg for å få en god karriere og det å engasjere seg av idealistiske grunner.
– Men jeg er ikke så opptatt av hvilke motiver folk har. Det viktigste er tross alt hva man faktisk gjør.
Elgvin har ikke et spesifikt karrieremål med bloggingen, men han ser kanskje for seg en jobb i en organisasjon etter hvert. Nå er det et mål i seg selv at Muslimprosjektet belyser en mer nyansert side av muslimers virkelighet enn den som styres av den offentlige debatten. Målet med bloggen er å stadig la egne og andres oppfatninger korrigeres av virkeligheten til muslimene.
– Det er helt naturlig for oss mennesker å ha visse forestillinger om hvordan ting er, og at vi sjalter ut informasjon som bryter med det bildet. Utfordringen er å bli bevisst på det og prøve å korrigere oppfatningene sine dersom virkeligheten er annerledes. Det gjelder meg også, selvfølgelig.
LES OGSÅ: Hurtiglesingsteknikk for nybegynnere
Har du noe å si, så si det!
Det er lett å snakke om alt en skulle ha gjort. Der mange studenter støtt og ofte både ser og hører og lærer at de bør gjøre noe med tingenes tilstand i verden, går Elgvin foran som et godt eksempel på at hvis man har noe å si, og vet hvordan man skal si det, så er det bare å gå i gang.
– Du når ut med budskapet ditt gjennom å skrive kronikker, avisinnlegg, blogg og frilansreportasjer fra muslimske miljøer – og nå bok. Har du noen tips til hvordan studenter kan realisere sitt engasjement?
– Man må ta utgangspunkt i noe man synes er viktig. Så hjelper det å ha en viss formuleringsevne. Men jeg anbefaler studenter å delta frivillig i organisasjonsarbeid, for der får de tilgang til kompetanse og ressurser som kan hjelpe dem til alt fra å skrive avisinnlegg til å arrangere møter.
– Synes du at studenter i større grad bør nyttiggjøre kunnskapen de erverver?
– Generelt synes jeg at alle har en plikt til å prøve å gjøre verden litt bedre. Dette gjelder jo studenter også. Og studenter har kanskje en ekstra god mulighet til å gjøre det, ettersom studietiden åpner for tid og mulighet til å engasjere seg i organisasjonsarbeid og lignende, sier han og peker med erfaren pekefinger på at det å drive på helt alene, slik som han gjør, krever at man har noe konkret å si og vet hvordan man best skal få sagt det. Slik kan man få hjelp til ved å engasjere seg i et etablert fellesskap.
– Fordelen med å engasjere seg i fellesskap med andre, er nettopp at man kan få hjelp til å vite hvordan man gjør det, hvilke kanaler man kan nå ut gjennom, hvordan man skriver leserbrev og lignende.
Denne artikkelen er også publisert i Studentmagasinet Campus
