Hva gjør en stortingsrepresentant
En politiker er en person med politisk verv. Imens en stortingsrepresentant er en politikker som jobber på et nasjonalt plan, altså på Stortinget, det norske parlamentet.
Stortinget har 169 medlemmer, som velges fra Norges valgdistrikt for en periode på fire år.
Å være stortingsrepresentant er ingen vanlig jobb; mange ulike oppgaver og hensyn skal ivaretas.
Det er umulig å gi en uttømmende oversikt over stortingsrepresentantenes hverdag.
Men noen av de viktigste oppgavene er:
- Arbeid i komiteene
- Arbeid i partigruppene
- Debatter i stortingssalen
- Deltagelse i internasjonale delegasjoner
- Kontakt med lobbyister (ordforklaring - Stortingets nettside)
- Kontakt med velgere
- Kontakt med mediene
Arbeidet i komiteene
Alle representanter er komitémedlemmer, og de må sette seg inn i en rekke ulike saker og ta stilling til disse.
Representantene blir «spesialister», og må lese mange dokumenter, skrive merknader og holde seg generelt oppdatert på fagfeltet.
Dersom det gjennomføres høringer i forbindelse med saksbehandlingen, må disse forberedes.
Arbeidet i partigruppene
I forbindelse med komitéarbeidet, må stortingsrepresentantene stadig konsultere egne partigrupper.
På den måten, får representantene fra samme parti kjennskap til sakene i de ulike komiteene.
Sakene diskuteres, og partigruppenes standpunkter blir fastsatt.
Debatter i stortingssalen
Når en komité har ferdigbehandlet en sak og avgitt innstilling, skal saken behandles i Stortinget.
Under debattene, forteller stortingsrepresentantene hva de mener om sakene som er til behandling.
På forhånd, har de brukt mye tid på å planlegge og skrive innleggene sine. Det de sier bør være i overensstemmelse med partigruppens standpunkter, og referatene fra innleggene blir bevart for ettertiden.
Det er derfor viktig å uttrykke seg klart og presist.
Internasjonale delegasjoner
De fleste stortingsrepresentantene er medlemmer av en eller flere internasjonale delegasjoner.
Som delegasjonsmedlemmer, må representantene tidvis delta på møter og reiser.
Kontakt med lobbyister
Det er mange som ønsker å informere og påvirke stortingsrepresentantene.
Noen tar kontakt i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker, andre pleier jevnlig kontakt over tid.
Lobbyister kan være alt fra privatpersoner til profesjonelle kommunikasjonsrådgivere.
Kontakt med velgere
Stortingsrepresentantene har også ofte kontakt med velgerne sine.
Mange reiser jevnlig til eget fylke for å treffe folk ansikt til ansikt, og de får også mange henvendelser via brev, e-post og telefon.
Kontakt med mediene
Stortingsrepresentantene får jevnlig henvendelser fra små og store massemedier. Dette kan dreie seg om deltakelse i debattprogrammer på TV eller skriving av leserbrev i lokalavisen.
Som stortingsrepresentant, forholder man seg til en egen partigruppe, og er samtidig tilknyttet en av fagkomiteene.
Representantene som er valgt fra samme politiske parti, utgjør en partigruppe. Partigruppene ledes av et gruppestyre. Lederen for gruppestyret kalles partiets parlamentariske leder.
Gruppestyret tar politiske avgjørelser og samordner arbeidet i partigruppen. Standpunkter og muligheter for forhandlinger i en sak avklares, slik at komitemedlemmene kan ta dette med seg tilbake til komiteen.
Slik går diskusjonen om sakene mellom komitemøter og gruppemøter i flere runder, for om mulig å oppnå flertall.
Mesteparten av saksbehandlingen i Stortinget foregår i komiteene.
Når Stortinget fatter vedtak, er det basert på forslag fra en av Stortingets faste komiteer. Komiteene varierer i størrelse, og har fra alt fra 11 til 18 medlemmer.
Komiteene i Stortinget er for tiden (oppd. 2023):
- Arbeids- og sosialkomiteen
- Energi- og miljøkomiteen
- Familie- og kulturkomiteen
- Finanskomiteen
- Helse- og omsorgskomiteen
- Justiskomiteen
- Kommunal- og forvaltningskomiteen
- Kontroll- og konstitusjonskomiteen
- Næringskomiteen
- Transport- og kommunikasjonskomiteen
- Utdannings- og forskningskomiteen
- Utenriks- og forsvarskomiteen
- Europautvalget
Stortinget tilbyr også en oversikt over andre faste komiteer, som er relatert til Stortinget, i tillegg til en oversikt over historiske komiteer, altså komiteer som har endret navn eller som ikke lenger er i funksjon.
Personlige egenskaper - Stortingsrepresentant
Vil man jobbe som stortingsrepresentant, må man være samfunnsengasjert og orientert i samfunnsdebatten.
Man må være interessert i politiske spørsmål og problemstillinger, ha evnen til å tenke langsiktig, og i tillegg kunne se saker fra flere sider.
Samtidig, bør man være strukturert og ha organisatoriske evner for å holde styr på en hektisk hverdag.
Som stortingsrepresentant, har man også et ansvar overfor borgerne og mediene, og må derfor kunne uttrykke seg klart og presist.
I arbeidet som stortingsrepresentant, vil man også møte mange forskjellige mennesker, og bør derfor være tilpasningsdyktig og ha gode mellommenneskelige egenskaper.
Utdanning / kompetansekrav - Stortingsrepresentant
Stortingsrepresentanter har svært forskjellig bakgrunn, og det finnes ingen formell utdannelse som leder til denne jobben.
Politikere generelt har imidlertid ofte gått gradene gjennom det som kalles «partiskolen», altså skolering fra ungdomsparti og videre innad i partiet.
Folk som søker seg til politiske verv, har ofte relevante utdanning innen ulike samfunnsfag, blant annet juss og økonomi.
Ellers kan all utdannelse, arbeids- og livserfaring være nyttig for en politiker. Alt som kan føre til bedre innsikt og forståelse av ulike samfunnsområder står sentralt i jobben som politiker og stortingsrepresentant.
Det er ønskelig at representantene skal reflektere samfunnet for øvrig, noe som innebærer variasjon i alder, kjønn og bakgrunn.
Les mer om studiemuligheter for yrket Stortingsrepresentant:
Jobbmuligheter - Stortingsrepresentant
Det er i dag 169 stortingsrepresentanter i Norge. Det er stortingsvalg hvert fjerde år – sist i 2021 og neste gang i 2025.
Landet er delt inn i 19 valgdistrikter som følger tradisjonell landskap og fylker. Folketallet i hvert fylke og areal avgjør tildelingen av antall stortingsplasser (mandater).
Alle som har stemmerett, og som har vært bosatt i riket i minst 10 år, kan velges som stortingsrepresentanter.
Noen grupper kan ikke velges, blant annet ansatte i departementene og i utenrikstjenesten, samt dommere i Høyesterett.
Man stemmer på lister med kandidater fra de enkelte partiene. Hvem som skal stå på listen til de forskjellige partiene, er det deltakerne på partiets nominasjonsmøte som avgjør.
Les mer om jobbmuligheter for yrket Stortingsrepresentant:
- KarriereStart.no - Temaside Stortingsrepresentant
- KarriereStart.no - Stillingsannonser Stortingsrepresentant
- KarriereStart.no - Arbeidsgivere Stortingsrepresentant
Lønnsnivå - Stortingsrepresentant
Stortingsrepresentanter tjener som oftest rimelig godt, men politikere generelt blir lønnet etter en fast godtgjørelse, som vurderes fra år til år.
Godtgjørelsen til representantene, blir med Stortingets samtykke, fastsatt av Stortingets lønnskommisjon, som også fastsetter regjeringsmedlemmenes lønn.
Kommisjonen vurderer godtgjørelsene årlig pr. 1. mai.
Mer informasjon / linker
- Regjeringen.no - den offentlige informasjonstjenesten på internett, hvor informasjon og tjenester fra regjeringen, departementene og Statsministerens kontor formidles til publikum: www.regjeringen.no
- Stortinget - Norges folkevalgte nasjonalforsamling: www.stortinget.no