D et blir stadig mer populært å ta et såkalt «friår» etter videregående skole. Fler og fler reiser på folkehøgskole, i militæret eller på backpacking. Det er derfor lett å se seg blind på at det faktisk finnes flere muligheter.
Uansett om du er 18 eller 40, så er det ikke for sent å prøve noe nytt.
I denne serien av alternative friår vil du kunne se at det er mulig å lære mer fra livets skole. Fellesnevneren er at ingen angrer på utbyttet av et år utenom det vanlige.
Det er august og Johannes sitter på bussen på vei oppover vestkysten av Australia. Han er på vei hjem til Norge.
Det har vært et fantastisk halvår i landet down under. Oppturer og nedturer har skapt uforglemmelige minner, og det er nesten for ille at han må forlate det.
Halvveis tilbake til avreisebyen Perth hopper han derfor av bussen og bestemmer seg for å følge magefølelsen. Han forlenger oppholdet, og får enda tre gode måneder i landet han hadde blitt så hodestups forelsket i.
Arbeidstillatelse i Australia
Australia har en ordning som gjør det mulig for turister mellom 18 og 30 år å reise rundt i landet i ett år. Et work and travel visum gir oppholdstillatelse og arbeidsrettigheter, som legger til rette for at man kan arbeide underveis, for å finansiere reisingen rundt om i landet.
Johannes er en av de som benyttet seg av denne løsningen.
Det er jo umulig å spare opp nok penger på forhånd til å utforske et så stort land!
20-åringen valgte derfor å reise til andre siden av jorden, for å se noe annet enn den boblen han mener mange lever i i Norge.
Reisen til Johannes ble styrt av lommeboka. En rundreise med start og slutt i favorittbyen, Melbourne, var avhengig av diverse småjobber på veien. Han kan blant annet vise til opphold på sauegård, i en food truck, plantasjearbeid, bilvask, kiosksalg, bartending og TV-salg.
De små inntektskildene ga også overskudd til å kunne kjøpe en bruktbil som ble brukt til transport oppover østkysten.
Alene, men sjelden ensom
I motsetning til mange andre valgte Johannes også å ta reisen alene. Likevel følte han seg sjeldent ensom.
I starten bodde jeg mye på hostell, der man deler rom med fremmede. Her møtte jeg på mange andre reisende, som jeg også endte med å både bo og reise med senere.
Selv om ensomheten ikke var et stort problem opplevde han likevel små utfordringer med hjemlengsel. I tillegg var det nytt å alltid måtte løse ting på egenhånd.
Jeg hadde en episode der jeg var helt alene og klarte å låse meg selv ute av bilen min. Det var ganske frustrerende siden alt jeg eide var inne i bilen og jeg ikke visste hva man gjorde i en slik situasjon.
Episodene har likevel vist han at han klarer å stå på egne ben. Å takle uforutsette situasjoner er nå et mindre problem, og negative opplevelser er, i følge han selv, kun en hjelp for å vokse som person.
Johannes mener at han har fått stort utbytte av turen, og han har ikke bare blitt mer selvstendig og kompetent i engelsk. Han har også fått øynene opp for nye kulturer.
Stereotypier og fordommer ble lagt til side, og sinnet ble åpnet for å forstå og lære fra andre mennesker.
Jeg brydde meg ikke om folk var fra Sverige eller Kina og om de var 18 eller 30 år gamle, så lenge de var greie folk.
Johannes håper også på at erfaring fra en annen arbeidskultur vil gi en forgylt CV nå som han har kommet tilbake til Norge.
Opplevelsene blir ikke like bra uten noen å dele dem med
Flere kan skrive under på at en utenlandserfaring føles godt å ha i baklomma på jobbmarkedet.
21 år gamle Martine Sem Glømmi bodde også i Australia på jobbvisum.
Hun var i Australia et halvt år, sammen med en venninne. Sammen reiste de fra sør til nord, og opplevde hvite strender, beach parties og eksotiske dyr.
Det ble mange eventyr, men reisen hadde aldri vært så bra uten alle menneskene jeg møtte!
Tross eget reisefølge var det i følge Martine ikke noe problem å møte med nye mennesker. Hun fikk etter hvert jobb hos en pizzabaker, og ble såpass godt likt av kollegaene at hun ble tilbudt stilling som manager før hun dro videre på reisen.
Jobbjakten var dog ikke like lett helt i starten.
Martines ferd til Australia var med god hjelp fra organisasjonen GoXplore. De hjelper unge å søke jobb i utlandet, og bistår blant annet til booking av reise, arbeidsvisum og forsikringer.
Da vi ankom Australia ble vi hentet på flyplassen og kjørt til et samarbeidshostel til GoXplore. Her var det folk som til en hver tid kunne hjelpe oss med hva enn vi måtte lure på – alt fra jobbsøknader til anbefalte reiseplasser oppover østkysten.
Martine var derfor veldig fornøyd med å få hjelp til å orientere seg med en gang hun ankom det store og ukjente landet.
Anbefaler andre å reise med åpent sinn
Både Martine og Johannes er enige i at work and travel er et glimrende opplegg å anbefale videre.
Ønsker du også å forlenge vennelista på Facebook anbefaler de å bo på hostell, eller involvere seg i de lokale arbeidsplassene. Her vil du ikke føle deg alene, for australierne er vant med mange unge turister som hvert år ønsker å sjekke inn på deres milelange strender.
Hvis hun derimot skulle gjort noe annerledes ville Martine brydd seg mindre om hjemlengselen. På den måten kunne hun klart å fokusere mer på øyeblikket.
Jeg brukte ganske mye tid på å savne Norge og gjorde derfor ikke like mye sprell som jeg burde.
Johannes råder andre reisende til å ankomme utlandet med et åpent sinn.
Nysgjerrigheten på andre kan erstatte behovet for å tenke på Norge og ved å lære om andres kultur er det lettere å føle seg hjemme et annet sted. Dette hevder Johannes å ha erfart.
Både Johannes og Martine har for nå lagt jobbvisumet på hylla og begynt å tenke på studier.
Johannes er ikke kvitt reisebasillen, og har søkt en rekke studier i utlandet, etter å ha oppdaget at det finnes så mange flere spennende steder å utforske i verden.
Martine har begynt på entrepenørstudier i Trondheim.
Likevel drømmer hun om å kunne reise mer, gjerne i form av backpacking. På denne måten kan hun se enda flere steder enn sist.
En utenlandsk jobberfaring har vært fin å ha med, men enn så lenge får den bli med på tur i ryggsekken.