Det blir stadig mer populært å ta et såkalt «friår» etter videregående skole. Fler og fler reiser på folkehøgskole, i militæret eller på backpacking. Det er derfor lett å se seg blind på at det faktisk finnes flere muligheter. Uansett om du er 18 eller 40, så er det ikke for sent å prøve noe nytt. I denne serien av alternative friår vil du kunne se at det er mulig å lære mer fra livets skole. Fellesnevneren er at ingen angrer på utbyttet av et år utenom det vanlige.

En mild 23-årskrise

Eirin hopper på bussen. Øreproppene spiller romantisk latinojazz på full guffe, og øde ørken, frodige jungler og mektige tinder suser forbi rutene. Rundt henne sitter det ingen hun kjenner. Sekken er pakket, og de forrige ukene lever kun i minnene og på malerier i en tegnebok. Nå er det tid for å utforske noe nytt. Dette er frihetsfølelsen hun lenge har ventet på.

 

Etter å ha studert tre år i Trondheim, ved linjen industriell design, var det noe som rokket ved Eirin Fossøy. En selverklært 23-årskrise fikk henne til å revurdere planene om å fullføre studiene på normert tid. Et semester på utveksling ville ikke være nok, og hun bestemte seg derfor for å ta ett års pause fra studiene for å kunne reise.


 

– Høye fjell og surfestrender lokket meg til en verdensdel som på forhånd var helt ukjent for meg.

 

Illustrasjonene viser det siste hotellrommet til Eirin i Bolivia, et selvprortrett og begynnelsen på en tegneserie om Eirin om roter bort tid og pesos på Bolivias busstasjoner. Illustrasjoner: Eirin Fossøy

 

Ferden gikk derfor til Sør-Amerika. Som kunstinteressert fant hun en løsning som gjorde det mulig å uttrykke seg visuelt, selv under et friår. Gjennom nettverket Workaway fikk hun gratis kost og losji ved ulike hosteller, mot at hun jobbet en uke eller fler på hvert sted. Jobben besto av å male motiver på hostellenes vegger.

 

Starten gikk i Peru, og deretter nordover på det sørlige kontinentet. Tidligere orienteringsløper, Eirin, hadde egentlig et ønske om å gå i fjellet, men en kneskade gjorde at hun heller måtte følge kystlinjen. Skulle hun derfor tatt fatt på verdensdelen på nytt, ville dette vært neste mål.

 

Saltkilder i Peru, jungelsafari, og gruvene i Potósi i Bolivia der arbeiderne ofrer øl og kokablader til Tio (statuen), for å holde seg trygge gjennom arbeidsdagen. Foto: Eirin Fossøy


 

LES OGSÅ: Alternative friår – Sto på scener over hele verden

 

Ble kjent med fattige lands kulturer

Ifølge Eirin selv, valgte hun den mest utradisjonelle delen av verden å reise i. Likevel var det ikke mangel på andre backpackere i området. En overraskelse for jenta fra Notodden, som hadde trodd hun måtte jobbe mer for å få seg venner, og skulle få masse tid til å slappe av med egne lesebøker. Heldigvis ba overraskelsen på mange nye bekjentskaper, og forskjellige livshistorier, som hun mener har formet henne en del.

 

– Jeg lærte mye av å bli kjent med folk som eide mindre enn meg, og se at de fortsatt kunne dele så mye.

 

Møtet med den lokale kulturen var lærerik. Spesielt interessant synes hun det var å se hvordan den tidligere koloniseringen i Sør-Amerika har påvirket befolkningen, og fortsatt henger igjen. Dette merket hun særlig i gruvebyen Potósi i Bolivia, som hadde barnearbeid frem til 2003. Der bor de fattige gruvearbeiderne i en ghetto utenfor byen.

 

– Det er sjukt å tenke på de enorme rikdommene spanjolene henta ut av gruvene med gratis arbeidskraft, og jeg føler sterkere på det at velferden i Vesten baserer seg på kolonisering.


 

Eirin merket også på kontrasten mellom landene, da hun kom hjem til jul. Bolivia virket enda mer fattig i sammenligning med Norge.

 

– Bolivia bugner av mineraler i fjellene, og de kan høste avlinger hele året, imens Norge er helt dødt. Det gror jo ingenting her på vinteren. Hvorfor har vi likevel mer mat på bordet enn dem?

 

Som et plaster på såret er Eirin glad for at hun i alle fall kunne gli litt inn i mengden da hun var på tur. Med den typiske backpacker-genseren, og kun en liten sekk på ryggen, kunne hun i de mest fattige strøkene skjule hva slags levekår hun egentlig kom fra hjemme i Norge.

 

Eirin malte mye av det hun så, lærte og opplevde, som å prøve kite surfing, se mennesker kaste søppel i havet og kvinner med store, tunge skjørt. Illustrasjoner: Eirin Fossøy

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Reise og jobbe i Australia

 

Anbefaler andre å ta språkkurs

Av nedturer har ikke Eirin mye å trekke frem. Likevel var hun også offeret for de ukjente bakteriene da hun først ankom verdensdelen. Salmonella gjorde henne sengeliggende et par dager før hun var på beina igjen. Det var også merkbart at hun ikke kunne det lokale språket så godt som hun hadde ønsket.


 

– Jeg anbefaler alle å ta språkkurs når man ankommer landet. Dette er en fin måte å starte reisen på, og åpner for at man kan få mange flere lokale venner.

 

I tillegg nevner Eirin flere ganger at det var billig å leve i Sør-Amerika, og hun skulle egentlig ønske hun hadde utnyttet dette enda bedre, og brukt mer penger. Det vil også være en fordel for lokalsamfunnet, presiserer hun. Da lokalbefolkningen gagnes av at turister legger igjen penger i markedet. 


 

Bildene viser Eirin som fikk lære kitesurfing på en innsjø i Peru, den første murveggen Eirin malte og Eirin i kjent positur. Foto: Eirin Fossøy

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Reis og studer på nett på samme tid

 

Likte seg godt alene

I motsetning til mange andre kan Eirin fortelle at noen av de beste opplevelsene fra turen var å forlate stedene og menneskene hun hadde blitt kjent med, for deretter å vite at hun skulle starte på nytt. Helt alene.

 

– Jeg innser vel at ikke alle andre ville nytt et likt friår som meg. Det er nok ikke alle som trives like godt med å måtte bli kjent med så mange nye mennesker hver uke.

 

Selv om hun også var glad for minnene hun hadde fått, var det følelsen av å være selvstendig og fri, som gjorde at hun satte ekstra pris på det å dra på reisefot, helt alene. Da kunne hun nemlig gjøre hva hun ville, når som helst.


 

LES OGSÅ: Alternative friår – Betalt skifereie i Alpene

 

Oppfordrer til å ta ting på sparket

Etter halvåret i Sør-Amerika ville hun fortsatt ikke følge den mest tråkkede stien, og det ble derfor et semester med valgfag på Svalbard, noen måneder som kort oppsummert var kalde, barske og ganske skumle. Likevel skryter hun av naturen, og i og med at hun kom midt på vinteren var det spennende å se hvordan fjord og fjell poppet opp etter hvert som dagene gikk og det ble lysere.

 

Til høsten blir det reising på nytt. Da tenker hun seg på utveksling til Spania. Ellers ønsker hun ikke å ha så mange planer. Hun vil gjerne ta ting litt som de kommer, og er åpen for at planer kan endre seg underveis. Dette var også filosofien under turen i Sør-Amerika, og noe hun råder andre til å gjøre hvis de selv skal ut å reise.

 

– Ikke bestill ting på forhånd. Dette gir deg muligheten til å være fleksibel, og du møter på utfordringer du vil ha mye igjen for siden.

 

Et utdrag fra Eirins Instagram dannelsesreisa. Her skildret hun det hun lærte og opplevde i form av tegninger og malerier. Illustrasjoner: Eirin Fossøy


 

Ved siden av fleksibiliteten er hun opptatt av at livet skal virke meningsfylt. Eirin sier at hun i fremtiden ønsker å ha fokus på å kose seg med det hun gjør, fremfor å tenke karriere. Skulle hun derfor dratt ut og reist på nytt, ville fokuset vært på å ta seg god tid.

 

– Det handler ikke om å sjekke av flest mulig land, men nyte de man er i, avslutter Eirin.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet