(StudentTorget):

 

Det blir stadig mer populært å ta et såkalt «friår» etter videregående skole. Fler og fler reiser på folkehøgskole, i militæret eller på backpacking. Det er derfor lett å se seg blind på at det faktisk finnes flere muligheter. Uansett om du er 18 eller 40, så er det ikke for sent å prøve noe nytt. I denne serien av alternative friår vil du kunne se at det er mulig å lære mer fra livets skole. Fellesnevneren er at ingen angrer på utbyttet av et år utenom det vanlige.

 

Vekkeklokken ringer. Den viser 07:50. Tid for frokost, og Håkon spretter opp av sengen. Etter å ha kastet i seg en hel mengde havregrøt bærer det videre til dagens første time ved Fjordane folkehøgskule i Nordfjordeid. I dagens fellesundervisning skal de trene på å henge fra luften i ulike objekter. Som om det er ingen sak blir treningen kjapt gjennomført, akkompagnert med litt styrketrening, før de går hvert til sitt og øver på sin spesialitet. Håkon bruker derfor resten av dagen til å balansere på line.

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Reise og jobbe i Australia

 

Byttet ut parkour med linedans

Interessen for scenekunst har lenge vært med Håkon. Han har blant annet drevet med breakdans og teater i flere år. Likevel er det en tredje prestasjonsgren som har stått hans hjerte nærmest, nemlig parkour, hvor det er om å gjøre å bevege seg fra A til B på den mest effektive måten.

 

– Planen var først å gå tilbake til parkour-miljøet med ny kunnskap, men jeg fant fort ut at linedans var noe jeg brant for, og bestemte meg for å fortsette sirkuslivet.

 

Blant øvelsene de lærer ved sirkuslinjen er det, sammen med linedans og luftakrobatikk, også mye på gulvet. Ifølge Håkon brukes det mye tid på noe kalt objekt-manipulasjon, der den velkjente sjongleringskunsten er en underkategori.

 

– De vanligste objektene er sjongleringsballer, klubber og diabolo. Men man kan også sjonglere med pinner, sko og til og med senger.

 

Arbeidet med teknikk er det Håkon liker best med sirkuskunsten. Et enormt fokus gjør også at treningen kan virke meditativ. Ifølge han selv var det denne litt nerdete interessen som fikk han til å ville bli igjen mange timer etter de fleste andre hadde tatt kvelden ved folkehøyskolen. Med god hjelp fra kompetente lærere ble han i løpet av de to årene ved Fjordane forberedt på å gjøre auditions ved sirkusskoler over hele verden.

 

Interessen for parkour er fortsatt bevart. Foto: Håkon Hemmer

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Caroline er reisegudie på Mallorca

 

Et mål om å bli sirkusartist

Uggutten fra Oslo valgte til slutt å begynne på sirkusakademiet i Tilburg, sør i Nederland. Her tar han en fireårig bachelor med målet om å kunne jobbe som sirkusartist til slutt.

 

– Dette er et stort og hårete mål, men med hardt arbeid, hjelp av skolen og litt flaks skal det kunne gå, svarer Håkon selvsikkert.

 

I starten er det vanlig å måtte ha en sideinntekt for å kunne leve som sirkusartist. Mange velger derfor å ta jobber som lærer, koreograf eller festivalarrangører, etter endt utdanning. Likevel er Håkon positiv til noen eventuelle sidejobber, og mener at det er verdt det å få lov til å fremme følelser og politiske budskap gjennom kunsten.

 

Han er nemlig opptatt av at dagens utøvende kunst bør gi noe mer enn det TV og YouTube kan. Her er det mulig å finne triks og musikk tilsvarende en sirkusforestilling. Derfor er målet til Håkon å kunne bruke den menneskelige tilstedeværelsen til å spille på følelser under forestillingen.

 

– Hvordan kan du klatre opp et tissue trist, bruke sjonglering for å visualisere forbrukersamfunnet, eller bruke trapesen for å kritisere dagens regjering?

 

Slike tanker er en stor del av dagens sirkustrening. Håkon selv ønsker gjerne å fremme politiske meninger rundt dyrevern, miljøvern, eller privatlivets fred i en stadig mer teknologisk verden.

 

Håkons spesialitet, linedans. Foto: Håkon Hemmer, Vigdis Helmersen. 

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Malte bilder for kost og losji

 

Dørstokk-mila ble borte

Sirkus begynte for mange hundre år siden som en måte å vise vanlige, fattige folk ufattelige ting. Samtidig som det skapte underholdning, gjorde det også at bønder fikk oppleve kultur og samfunn på en helt ny måte. Populærunderholdning og kultur var ikke lenger eksklusivt for eliten. Håkon mener dette også gjenspeiles i sirkusmiljøet han har blitt en del av.

 

– Sirkusmiljøet er typisk arbeidsklasse. De fleste jeg har møtt i sirkusmiljøet ønsker en ny stor hippiebølge, politisk systemskifte og bedre ivaretakelse av naturen.

 

Skryt ligger løst i ermet for gutten som også har funnet kjærligheten under sin tid i den nye bransjen. Han mener at nye, både nasjonale og internasjonale venner, har hjulpet han å lære mer om andre kulturer og seg selv. Særlig peker han på fordelen med å jobbe og arbeide så tett på andre mennesker. Det har nemlig vist seg at han ikke var så introvert som han hadde trodd fra før.

 

– Jeg ble visst ikke sliten på grunn av sosialisering, men fordi jeg ofte følte meg utilpass med de jeg var rundt. Fjordane var fylt av positive og snille folk, og jeg ble straks mye mer sosial.

 

Drøstokk-mila ble rett og slett flyttet, på en arena hvor det var såpass enkelt å være sosial.

 

Øver på triks, også på ferietur. Foto: Håkon Hemmer

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Sto på scener over hele verden

 

Lærte å kjenne kroppen sin bedre

Blant de positive opplevelsene fra tiden på folkehøyskole er det også noe som har vært vanskeligere enn det andre. Håkon trekker spesielt frem lange og mørke vintre blant fjellene på Vestlandet.

 

Selv om den majestetiske Vestlandsnaturen på en måte førte med seg trygghet skapte det også mørke og kulde. Under to lange vintre gikk Håkon inn i en såkalt robotisk modus, hvor han ikke klarte å høre like godt på hva kroppen hans ville og ikke. Han endte derfor med å bli overtrent. Likevel har denne erfaringen gjort han bedre på å kjenne sin egen kropp.

 

– Jeg kan enklere kjenne om den har godt av en time yoga eller en gåtur. Jeg kjenner selv hvis magen er mye svakere enn ryggen, og hvis forsiden av skuldrene er sterke enn baksiden.

 

Jo mer man jobber med kroppen, jo mer finner man koblinger til psyken, mener Håkon. Han er derfor på et godt sted i dag, og sender varme anbefalinger til andre som ønsker å lære mer om kroppsbeherskelse og scenekunst gjennom sirkus.

 

Det han derimot ønsker å trekke frem er at et år på sirkuslinje ikke egentlig faller inn under kategorien friår.

 

– Dette er et hardtarbeidende løp, og jeg vil heller se på det som et forberedende år til høyere utdanning. Jeg jobbet mye hardere her enn på videregående.

 

Hvis han skulle tatt et ordentlig friår ville Håkon derfor valgt å reise mer, og lære om kunst, kultur og politikk i andre verdensdeler. Akkurat nå nøyer han seg derimot med å gjøre det gjennom internasjonale menneskemøter, på en skole i Europa.

 

Håkon og kjæresten Katharina. Sjonglering med klubber. Foto: Håkon Hemmer

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet