(StudentTorget.no):
Det blir stadig mer populært å ta et såkalt «friår» etter videregående skole. Fler og fler reiser på folkehøgskole, i militæret eller på backpacking. Det er derfor lett å se seg blind på at det faktisk finnes flere muligheter. Uansett om du er 18 eller 40, så er det ikke for sent å prøve noe nytt. I denne serien av alternative friår vil du kunne se at det er mulig å lære mer fra livets skole. Fellesnevneren er at ingen angrer på utbyttet av et år utenom det vanlige.
Inspirert av Statenes beste skikjørere
Vekkerklokken dundrer i taket igjen. Klokken er syv, og et titalls trøtte kropper gnir seg sakte i øynene mellom hyttas fire vegger. Hvis de sover lenger nå kan de risikere oppkjørte løyper, og det kan de ikke ha noe av. Kroppene spretter derfor opp, for å rekke den første stolheisen som kryper oppover fjellsiden. I dag venter 30 cm med nysnø.
Solen blinker, og det er himmelblått. Gutta rekker akkurat å kjøre tre runder før de må på jobb. Joakim skal tilbringe sine neste timer med en 4-åring som så vidt har hatt på seg ski før. Heldigvis flyr timene fort. Med mye lek og moro er treningen straks over, og Joakim kan hoppe på heisen for dagens siste jakt etter uberørt pudder. Etter solens leggetid tar en sliten nordmann av seg alle de svette klærne, og avslutter dagen på ekte japansk vis, og dupper oppi en rykende varm vannkilde, for litt restitusjon.
Det er seks år siden interessen for ski ble til en lidenskap, og han ble opptatt av å se om det gikk an å leve av å stå på to planker. Under et utvekslingsopphold i Alaska på videregående, fikk den nå 24-år gamle Joakim Giske Tvete, venner som var blant de beste i langrenn og alpint i alle de amerikanske delstatene. Undersøkelsene lot derfor ikke vente på seg, og unggutten fra Trondheim fant et skiinstruktørkurs gjennom EA ski og snowboard, som han hoppet på så snart han var fri fra skolebenken.
LES OGSÅ: Alternative friår – Thea hjelper unge mødre å føde i u-land
Kan stå på ski med venner over hele verden
For å kunne kombinere god snø og nye kulturelle opplevelser, falt valget på foten av de Japanske Alpene, Hakuba. Innlosjert i gamle OL-hytter, rett ved skiheisen, bodde Joakim en hel skisesong imens det ble det avholdt instruktørkurs, og deretter jobb.
– Med kun level 1, og ingen erfaring, må man forvente å få det verste arbeidet. Denne sesongen jobbet jeg med barn helt ned i 3 års-alderen, som aldri hadde stått på ski før.
Til tross for krevende dager på jobb var dette en positiv opplevelse for Joakim, og han skryter særlig av muligheten til å kunne bli bedre på ski selv. Han hadde mye tid til å dyrke egen skiinteresse, og kunne prøve seg på de samme ryggene som verdens beste skikjørere velger hvert år.
– Det var også kjempespennende å bli kjent med så mange internasjonale mennesker. Nå kan jeg stå på ski med noen jeg kjenner over hele verden.
I tillegg har bekjentskapene vist seg å by på enda fler bekjentskaper, og Joakim kan allerede skimte med videre skieventyr på både den nordlige og sørlige halvkule, med venner av venner fra perioden i Japan.
LES OGSÅ: Alternative friår – Malte bilder for kost og losji
Anbefaler å dra utenom høysesongen
Etter sin første sesong som skiinstruktør var Joakim ikke mettet. Etter en snarvisitt til hjemlandet, og et semester i Argentina, var det ut på ski igjen. Denne gangen led det mot Vest på kartet, og vinteren ble tilbrakt i nedre del av Canada, i byen Kimberley, like ved Rocky Mountains.
– Livet i Canada var ganske luksuriøst i forhold til Japan. Her bodde vi ikke med et titalls andre, men to stykker i vårt eget hus, med egen bil.
Sammen med kompisen han møtte i Japan året før, fikk Joakim også her muligheten til å forbedre sin egen skikjøring betraktelig. Med gratispass til mange av de store anleggene i området var det god tid til å kjøre selv, når det var mindre å gjøre på jobb.
– Jeg anbefaler alle som har tenkt seg på skiferie i utlandet, å styre unna de store høytidene. Vi merket stor forskjell på periodene, og utenfor høysesong kunne vi gå mange dager uten jobb.
LES OGSÅ: Alternative friår – Caroline er reiseguide på Mallorca
Ble også sertifisert langrennsinstruktør
I Canada fikk Joakim instruere på et høyere nivå i alpinbakken, fikk flere utfordringer, og litt ekstra slanter i lommeboka.
– Vi fikk i utgangspunktet bare betalt for to timers arbeid hver dag. Resten av timene måtte vi jobbe for å skaffe egen jobb, og selge våre egne privattimer.
Salgsferdighetene har derfor blitt styrket i takt med evnene til å kommunisere. Etter to sesonger på verdens mest populære skidestinasjoner har Joakim møtt på barn og voksne med mange ulike bakgrunner og historier.
– En av de fineste tingene jeg har opplevd var å få stå på ski med en fireåring som nettopp var fri for kreft. Foreldrene hans sa det hadde vært de beste dagene han hadde hatt på lenge. Ja, kanskje noensinne, med tanke på hans unge alder.
Ved siden av dette har trønderen flere gode opplevelser med de yngre barna, og mener at det var særlig givende å lære bort til de som allerede kunne ski, men ønsket å bli bedre.
– Det er veldig gøy å jobbe med rundt 10 år gamle barn som er med å hoppe fra sine første klipper i frikjøring. Den gleden de viser etter å ha overkommet skrekken og adrenalinet, er utrolig kult å se.
Ikke bare er Canada kjent for sin ishockey, lønnesirup og gode nedoverbakker. Her kunne han også dyrke sin gamle interesse, å gå bortover på ski, og fikk mulighet til å jobbe som langrennstrener i tillegg.
LES OGSÅ: Alternative friår – Sto på scener over hele verden
Lærer seg tre språk ved siden av jobb
Mens Joakim, i starten av årets skisesong, gled bortover i sporene i Amerika, flyttet 19-år gamle Vetle Storvik i retningen der Joakim var året før. I den lille byen Higashikawa skulle han lære japanske barn å gå på ski.
Etter videregående var det for Vetle naturlig å ta ett år fri for å satse på å hevde seg i langrennsporet. Ved siden av dette hadde han selverklært Norges best betalte jobb uten utdanning, som vikarlærer. Da Norges skiforbund utlyste en stilling som skitrener i Japan, måtte årets planer derimot revurderes.
– Japan har alltid vært drømmedestinasjonen min, på grunn av alt som er annerledes. Jeg ble enda mer frelst da jeg var på besøk der i fjor sommer.
Da han fikk stillingen gjennom Japan Exchange and Teaching (JET) ble han nødt til å legge sine egne satseski på hylla, og heller hjelpe barn- og ungdomsskolebarn med å finne frem sine.
Vetle mener det er en fryd å jobbe for JET-programmet, og sier fornøyd at han får sydd litt puter under armene.
– Jeg jobber syv timer om dagen, men det er bare gøy, og det føles egentlig ikke som jobb.
Når han ikke er på idrettsbanen sitter han på kontoret sammen med japanske og internasjonale kollegaer, som mange er der for å lære de japanske barna engelsk. Der bruker Vetle tid på å planlegge treninger og arrangementer for utøverne. I tillegg blir det mye tid til å kunne studere det lokale språket, noe han har kommet godt i gang med etter bare et halvt år.
– Jeg kjenner folk som har vært her i fire år, og fortsatt ikke kan japansk, så det er tydeligvis et vanskelig språk å lære. De har for eksempel tre skriftspråk, som igjen skiller seg fra talespråket. Jeg er derimot motivert med troen på at jeg skal klare det.
LES OGSÅ: Alternative friår – Reise og jobbe i Australia
Tatt godt imot av de lokale
Siden dag en forteller Vetle at han har blitt overøst med kjærlighet fra de lokale innbyggerne i de Japanske Alpene.
– Den beste opplevelsen har vært å føle seg som en del av et samfunn på den andre siden av jorda, totalt ulikt fra det jeg har hjemme.
Japanere er kjent for en veldig høflig og renslig kultur, noe som gjenspeiles i det som skjer i Vetles hverdag.
– Vi vasker for eksempel etter alle treninger, og når jeg fyller bensin kommer det noen og vasker frontruta.
Da han ankom byen første gang fikk han en sekk på 5 kg med gratis ris, og hver gang noen er borte fra jobb tar de med små gaver tilbake til alle på kontoret.
– Nå som det er sommer er det ekstra mange gaver ute og går, fordi det er så mange som drar på ferie.
I tillegg er det et merkbart rangsystem på jobben. Vetle sier at det ikke gjør noe særlig, men heller er hyggelig, så de kan sette pris på de eldre. Da sjefen deres ble syk og innlagt på sykehus var hele kontoret med på å brette 1000 papirsvaner, som i følge tradisjonen skal bringe lykke.
Han sier også at det har vært flere fordeler med å bo i utlandet. I sushiens hjemland har han nemlig blitt åpen for nye fritidssysler, og har blant annet begynt å fiske, og snakke med fremmede på gata, fordi det er helt normalt i Japan. I tillegg blir han stadig invitert med på nye kulturelle festivaler.
LES OGSÅ: Alternative friår – Reis og studer på nett på samme tid
Hjemkomst til Norge blir barnemat
Selv om det er mye generøsitet, god skitrening og spennende kulturelle aktiviteter i landet han er så fascinert av, har det ikke vært helt lett fra starten.
– De første ukene var veldig tøffe, og jeg vurderte å ende oppholdet kort og greit.
Som innbygger i et land der majoriteten ikke snakker engelsk, var det vanskelig å være selvstendig i starten. Vetle er derfor fornøyd med å ha fått engelsktalende venner i samme situasjon, som har betrygget hverdagen betraktelig.
Joakims møte med å bo i utlandet har heller ikke bare vært solskinnsdager og urørt snø, han har nemlig slitt med flere skader etter å ha tatt sjanser i høyfjellet.
-– Jeg hadde en nakkeskade som heldigvis har gått over, men den gjorde enkelte bevegelser på både ski og surf veldig vanskelig. Jeg sitter fortsatt med mye smerter, og må på rehabilitering hos fysioterapeut.
Til tross for dette kan begge gutta si seg fornøyd med utenlandsoppholdene, og sender varme anbefalinger til de som ønsker å prøve det samme.
– Jeg har opplevd mye som skiller seg fra Norge, så å komme hjem igjen vil bli barnemat. Nå er jeg forberedt på alt som er litt rart og annerledes, avslutter Vetle fornøyd.
