Brøt ut av de trygge rammene
Allerede før vekkerklokken har rukket å ringe for de fleste studenter, er Kristine ute for å jage soloppgangen. Det er fire timer til hun begynner på skolen.
Hun må bare rekke å bestige et fjell først.
Solen titter så vidt opp bak toppene hun har i ryggen, og skredfaren hun har lært så mye om i undervisningen virker en smule tryggere enn om hun hadde ventet til skolen var over for dagen.
Akkurat i tide svinger hun seg derfor nedover fjellsidene, før hun og klassekameratene kaster seg i bilen for å ta fatt på skoledagen.
Uansett om du er 18 eller 40, så er det ikke for sent å prøve noe nytt. I denne serien av alternative friår vil du kunne se at det er mulig å lære mer fra livets skole. Fellesnevneren
Ut av den trygge bobla
I Trondheim var Kristine en del av et miljø som spant ut av familiens fritidsaktivitet, orientering, noe hun selv har vært delaktig i hele livet.
Bachelorårene ba på mye glede, men det var ikke særlig ulikt fra alt hun hadde gjort før hun begynte å studere, og hverdagen gikk mye i det samme. Hun valgte derfor å ta et friår fra det typiske studieløpet bachelor-master.
– Jeg skjønte at jeg måtte komme meg ut av den trygge bobla jeg var så vant til, for å få inspirasjon og pusterom til å finne ut hva jeg ville gjøre videre.
Kristine meldte seg derfor opp til et årsstudium i den lille Vestlandsbygda Volda. Med tiden skulle det også vise seg at hun ikke bare skulle fullføre ett årsstudium på ett år, nei etter endt sommerferie fikk hun faktisk to.
Den dårligste vinteren på 21 år
Da Kristine tok valget om et friår, var hun også inne på tanken om å velge friluftsliv på en folkehøyskole. Der hadde hun nok fått være enda mer på tur.
Likevel, var det et bevisst valg som ble tatt da hun valgte høyskole i stedet.
Delvis fordi hun følte seg for gammel til folkehøyskole, men også fordi hun så potensiale til å lære mer på et faktisk studium.
I hjertet av Sunnmørsalpene ligger Høgskulen i Volda. Her kommer friluftsinteresserte ikke bare fra hele Norge, men også hele Norden, for å gå på skole, samtidig som de kan gå i fjellet.
I tillegg til ny kunnskap om den frie lufta, ba hverdagen til Kristine også på mange naturopplevelser, da studiet også innebar å gå på tur.
Hun var særlig fornøyd med de ukeslange turene de hadde sammen med klassen.
– Vi var ute i all slags vær, og i elementer, som snø, vann, sand og fjell. På hver tur bodde vi tett oppå hverandre, og tilbake på skolebenken brukte vi mye tid på refleksjon og evaluering.
Kristine sier de derfor ble godt kjent med både seg selv, klassekamerater og gode og dårlige turforberedelser.
Ved siden av de organiserte turene er det også satt av mye fritid til friluftsstudentene. Det brukte de blant annet til å reise på egne eventyr. Til tross for at Bergens tidende melder om den dårligste vestlandsvinteren på 21 år i fjor, rakk Kristine hele 68 toppturer på ski.
Selv om dette antallet ikke er så alt for langt unna det opprinnelige målet på hundre, innrømmer hun at været har ødelagt litt for oppholdet.
– Det er jo ikke noe vi kan kontrollere, men det hadde likevel hjulpet med en litt lengre vinter, og generelt mer stabilt vær. Høsten regnet for eksempel helt bort.
Hjalp de eldre å skape en meningsfull hverdag
Selv om et årsstudium i friluftsliv byr på mer skole enn det hun ville fått på folkehøyskole, var Kristine vant til et større lesepress der hun kom fra.
Et par måneder ut i året skjønte hun derfor at hun hadde kapasitet til mer, og meldte sin interesse for et samlingsbasert entrepenørstudie gjennom Universitet i Oslo.
En fin mulighet til å lære mer, for jenta som lekte med tanken om en slik retning på masteren året etter.
I tillegg til fire helgesamlinger i Oslo, har entrepenørstudiet en hoveddel over sommerferien, der studentene drar til Sør-Afrika for å jobbe. Kristine så dette som en god mulighet, da hun var lei av den typiske studierelaterte sommerjobben som byggingienør.
– Jeg hadde lyst til å se Afrika, men ikke lyst til å velge det typiske løsningen, dra til en skole og leke med barn. Målet mitt var å bruke min kunnskap til å skape en faktisk forskjell. Jeg mener det er å endre systemene som hjelper i det lange løp.
I ti uker jobber studentene i ulike afrikanske bedrifter, med fokus på å ta i bruk nye løsninger for å løse sosiale og samfunnsmessige problemer.
Kristine jobbet i en bedrift med navnet Noah, som har startet opp bokollektiver og arbeidsplasser for pensjonister, som ikke har behov for sykehjemsplass, men bare noe å bedrive tiden med.
Jobbhverdagen ble tilbrakt i Noahs lokale fast food sjappe, der de serverte mat til en billig penge, i et av de fattigere strøkene i Cape Town.
Oppgavene var varierte, og mellom ni og tre kunne hun, i tillegg til å servere mat, gjøre alt fra å arrangere intervjuer, observere forbipasserende, gå i møter eller bare å ha hyggelige samtaler med de eldre kollegaene.
– Noe jeg synes var ekstra stas var også at de alltid serverte vegansk suppe til lunsj. Jeg er veldig opptatt av å spise det som er bra for miljøet.
Under året i Volda har miljøfokuset også blitt styrket, særlig fordi hun har blitt enda bedre kjent med naturen, og klimaets påvirkning.
Sammen med studievenner har hun derfor forsøkt å minske matsvinnet, og prøvd seg på dumpster diving.
Da går man fra søppelkasse til søppelkasse utenfor butikkene, for å ta med seg mat som butikkene kaster, selv om det ofte fortsatt er mulig å spise det.
Kunne ikke være ute i mørket
Sør-Afrika er et land med store økonomiske forskjeller og diskriminering, som også fører til en del kriminalitet. De måtte derfor alltid skyndte seg hjem fra jobb om ettermiddagen, for å rekke å fullføre dagens ærend i byen før det ble mørkt.
Det måtte et par frastjålne telefoner til før de norske studentene skulle lære. Flere i kollektivet opplevde å bli ranet på gata.
Likevel var ikke Kristine redd, hun mener det bare handler om å ta de rette forhåndsreglene.
Skulle de derfor ut igjen på kvelden, måtte de bare lære å tenke seg om to ganger.
– Vi tok aldri med kort eller mobil på byen. Da holdt det med kontanter i BHen. Dersom du har synlige verdisaker eller veske på deg, da er du et mye større offer.
Til tross for at hun bare utenfor husporten opplevde å bli frastjålet joggeskoene sine, så prøver hun å overbevise om at det var i storbyens sidegater at det var mest risikabelt å bevege seg.
Området de bodde i var tydeligvis ikke veldig utsatt.
– Vi lærte rett og slett at vi må ta bedre vare på tingene våre. Det er ikke egentlig så rart at noen benytter sjansen til å stjele et par ubevoktede sko.
Noen av menneskene i området eide jo så og si ingenting selv.
De mange inntrykkene og utfordringene var gode å kunne dele med andre, og Kristine sier det ikke tok land tid før romkamerater og kollegaer ble gode venner.
Et tverrfaglig program
I tillegg til å lære om en utenlandsk kultur var hun også fornøyd med å kunne lære av et tverrfaglig samarbeid med de norske.
Programmet for sosialt entreprenørskap har nemlig et mål om å inkludere unge voksne som har fullført ulike typer studieløp fra før.
– Det er det som er så fint. Jeg anbefaler virkelig alle å ta et halvt år med sosialt entrepenørskap. Uansett hvor du er i livet, og hva du har studert, så er det kjempenyttig å lære litt om å tenke nytt!
Etter et år med nye impulser har det store smilet fra Porsgrunn derfor fått nye tanker om hva hun vil videre.
Det som før var en drøm om å være prosjektleder på en byggeplass, har nå utvidet seg til å inkludere noe med et større fokus på kreativitet, mennesker og selvstendig arbeid.
Med et internship i Afrika friskt i minnet er det i alle fall en fremtidsdrøm som står sterkt hos Kristine, og det er å kunne jobbe som gründer for å gjøre verden til et bedre sted.
