(StudentTorget.no):

 

Det blir stadig mer populært å ta et såkalt «friår» etter videregående skole. Fler og fler reiser på folkehøgskole, i militæret eller på backpacking. Det er derfor lett å se seg blind på at det faktisk finnes flere muligheter. Uansett om du er 18 eller 40, så er det ikke for sent å prøve noe nytt. I denne serien av alternative friår vil du kunne se at det er mulig å lære mer fra livets skole. Fellesnevneren er at ingen angrer på utbyttet av et år utenom det vanlige. 

 

Helt siden hun var veldig liten har Daria Aleksandra Brekke (24) sett opp til de utenlandske misjonærene som går rundt fra hus til hus i Norge. Du har kanskje sett dem du også. Med sine hvite skjorter og lange slips, hengende foran en navnelapp markert med tittelen Bror, er de relativt gjenkjennelige på en fargerik gate i Oslo. Det norske teateret har heller ikke gjort misjonærene noe mindre ukjent i Norge, og i fjor kunne du se dem bli portrettert på teaterscenen, mens de ekte misjonærene sto på utsiden av dørene og delte iherdig ut gratis eksemplarer av Mormons bok til de mulig nypåvirkede publikummet. Satt litt på spissen var det en slik kvinnelig forkynner Daria ønsket å bli selv. 

 

De Siste dagers hellige, populært kalt mormonere, er en retning innenfor kristendommen, som i de store trekk skiller seg fra den mest tradisjonelle norske kristendommen ved at det er flere konservative regler. Blant annet den velkjente «ingen sex før ekteskapet», og «ikke koffeinholdige drikker som alkohol eller kaffe». De har også et stort fokus på å hjelpe andre, derav er det mange som drar på misjonstjeneste til utlandet for å verve flere medlemmer til kirken. Dette er ikke obligatorisk, men ofte oppfordret dersom de unge har mulighet. Gutter kan reise fra de er 18 år og jenter fra de er 19 år. 

 

 

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Thea hjelper unge mødre å føde i u-land

 

Fant svar gjennom bønn 

Ettersom at Daria selv er medlem av kirken ble hun med årene jevnaldrende med misjonærene som hadde kommet for å jobbe i Norge. De ble, etter hvert som Daria ble eldre, en enda større inspirasjon, da de deltok på samlinger i deres menighet, og hjalp medlemmene med hverdagslige ting som maling, flytting og rydding. 

 

– Jeg så virkelig opp til disse voksne menneskene som ofret en liten del av sitt liv til å tjene Gud, sier Daria. 

 

Da tiden endelig var inne, og hun fylte de symbolske 19, følte hun derimot ikke det passet helt å reise ut i verden selv. Hun begynte derfor på medisinstudiet, og lenge var hun bestemt på å kun leve et vanlig liv i Oslo.

 

Etter å ha studert i to år, følte Daria fortsatt en dragning mot misjonærtjenesten hun så lenge hadde sett opp til. Etter å ha søkt om svar fra høyere makter, ble hun snart bestemt på at hun måtte gjøre noe med det. Det bar raskt inn på nødvendige helsesjekker, og kort tid etter får Daria svar på sin søknad, i et brev i posten. 

 

– I mitt brev sto det at avreise var 4. oktober, og at jeg skulle tjene som misjonær i Ukraina, og forkynne evangeliet på russisk.

 

Starten på reisen gikk på en treukers treningsperiode i Spania før det bar av gårde til havnebyen Odessa, det første av fire stoppesteder Daria fikk oppleve å bo under sitt opphold i Ukrania.

 

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Malte bilder for kost og losji

 

En gammel Nokia på deling 

I dag er det over ett år siden Daria kom hjem fra misjon, og hun forteller at hverdagen der var ganske annerledes fra livet hun har hjemme. Mye var nytt og vanskelig. Likevel hadde hun en fordel, fordi hun bodde i nabolandet Russland til hun var ti år gammel. Daria kjente derfor på forhånd til en ganske lignende kultur og språk. Det som var den største utfordringen var derimot å skulle være på jobb 24 timer i døgnet. Som misjonær er du alltid en representant for Herren og for kirken, og de unge misjonærene måtte følge regler for både oppførsel, bekledning og rutiner. 

 

– I tillegg til mye faste tidspunkter er man også konstant sammen en jevnaldrende kompanjong av samme kjønn. Dette var en helt ny opplevelse, og til tider ganske utfordrende.

 

I tillegg til lite alenetid gikk hverdagen også i ett. Hver morgen var det tidlig opp, en time til trening og dusj, og så rett i pentøyet. Formiddagene ble brukt til å studere hellige

skrifter, det lokale språket, og å forberede seg til møte med de lokale. På ettermiddagen bar det ofte ut i felten for å forkynne, det vil si å formidle kunnskap om, deres tro til potensielle nye medlemmer. I tillegg var misjonærene mye sammen med de som allerede var medlem av kirken i lokalsamfunnet, og var en hjelpende hånd der det trengtes. 

 

 

I 18 måneder var dagene fullpakket, og det ble lite fritid på Daria og hennes kompanjong, som verken fikk ha noen ferier, eller dra hjem til Norge under perioden. 

 

– Vi skulle dedikere all vår tid til Herren, og ble derfor forbudt bruken av diverse underholdningsmedier vi er vant med hjemme. Vi så ikke på TV eller hørte på radio. 

 

Det eneste de to misjonærene kunne underholdes med av moderne medier, var spesialtilpasset musikk med ikke for høyt tempo og ikke-romantisk tekst, samt en gammel mursteinstelefon fra Nokia, på deling. Derfor var det ikke så veldig lett å koble av jobben, og selv om Daria sier at hun er veldig glad i både troen og det å møte mennesker, så ble det til tider litt mye. 

 

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Caroline er reiseguide på Mallorca

 

Fikk med seg en ektemann hjem

Mye av tiden på jobb gikk med til å snakke med helt nye mennesker, noe som førte til både et og annet daglig tilfelle av voldsomme hjertebank, på alt fra t-banen til gaten. 

 

– Man vet jo aldri hvordan noen vil reagere når du prøver å snakke til dem. Heldigvis gikk det som regel bra. Selv om folk ikke var interesserte var de som oftest høflige. 

 

Hun fikk derfor stadig vekk kjenne på følelsen av å forlate komfortsonen. Selv om dette ikke var smertefritt, mener hun at det alltid var verdt det for å kunne dele av sin kunnskap, og å bli tøffere selv, til slutt. 

 

Heldigvis var det flere unge misjonærer i samme båt i byene i Ukraina. Hun fikk mange gode bekjentskaper, og særlig en kar gjorde oppholdet litt ekstra spesielt. 

 

Allerede på første stopp møtte Daria Ben, en ung misjonær utsendt fra USA. Gnistringen i luften kom fort, men datingen måtte la vente på seg, for det er nemlig ikke lov under misjonstjenesten. Det ble derfor ikke kastet bort noe tid da tjenesten var over. Første date ble avholdt dagen etter at begge var ferdige, og etter et suksessfullt år på datern sto det giftermål i sommer. 

 

– Jeg liker å tulle med at han er den beste suveniren jeg tok med meg hjem fra Ukraina. 

 

På rekken av suvenirer fra Ukraina står det også mange lærdommer. I tillegg til å bli mer forståelsesfull, tålmodig, og tøffere i praten med nye mennesker ble hun også mere interessert i å prate med de som er ukjente. Dette har også gjort at selvtilliten har fått et boost. Hun mener nå hun kan få til det hun vil, så lenge hun har tatt et valg om det. I tillegg skal det ikke stikkes under en stol at troen på det hun fortalte om til andre i ett og et halvt år, også har blitt styrket enormt hos henne selv. 

 

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Sto på scener over hele verden

 

Tilbake på skolebenken etter to års pause 

Etter å ha fullført tiden i Ukraina bar det tilbake til medisinstudiene i Norge. 

 

– Det var ikke bare lett å begynne å studere igjen etter to års pause, forteller hun.

 

Likevel mener hun at det har vært verdt det. Det som var utfordrende bar i hennes øyne alltid med seg noe godt, og de beste minnene kom fra det som var vanskelig. Ikke minst er hun også takknemlig for at hun dro da hun gjorde, for hvis ikke hadde hun nok gått glipp av den store kjærligheten. 

 

Daria sender varme anbefalinger til andre som kunne tenkt seg å reise ut i verden å gjøre noe lignende, og mener det er mulig for alle å få til. 

 

– Ønsket kommer først, og har man et ønske så kan resten ordnes, avslutter hun.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet