D et er kanskje ikke så fristende å tenke over hva du skal bli, «når du blir stor».

Enten om du allerede er i gang med studier, eller om du holder på med siste semester på videregående. Du planlegger kanskje russefeiring, skriver oppgaver og leser eksamenspensum – og midt oppi alt dette, skal du også finne ut hva du skal gjøre til høsten!

Vi har snakket med to studierådgivere, som har gode råd for dem som trenger høyere utdanning for å få drømmejobben, men som ser mørkt på å begi seg ut på enda mer skolegang.

 

 

Viktig med en god plan

Om du kommer frem til at motivasjonen til videre studier ikke er tilstede, kan et friår med jobb, reise eller folkehøyskole, være et alternativ for å lade batteriene.

Det er uansett viktig å ha en god plan for hva du skal gjøre fremover, slik at du ikke ender opp med et hull i CV-en din.

Studierådgiver Fredrik Strid, ved Hartvig Nissen videregående skole i Oslo, forteller at et friår etter videregående, kan være en god mulighet til å kunne reflektere over hva dine ønsker er for fremtiden.

I den perioden, kan det godt hende at man får tid til å tenke over hva man faktisk har lyst til å studere, og at motivasjonen for det vokser, råder han.

Om man i stedet, hopper på et eller annet studie uten å ha noen direkte motivasjon, tror jeg det i større grad er en risiko for at man faller ut underveis, forklarer han videre.

Han påpeker også at man har krav på førstevitnemålskvotering ved opptak, helt frem til året du fyller 21 år, så du mister ingen fordeler i opptaket ved å vente et år, før du søker.

Så lenge man driver med noe man selv kjenner man har lyst til å gjøre, og som gir deg mening, mener jeg man er inne på noe bra. Kanskje det er å gå på Folkehøyskole og flytte hjemmefra, kanskje det er å jobbe og tjene penger – som man senere kan bruke til å reise med, sier Strid.

I tillegg, vil et år på Folkehøyskole kunne gi deg de ekstra tilleggspoengene du trenger, for å komme inn på det studiet du ønsker.

 

 

Velg et studie som motiverer deg

Velger du derimot å bite tenna sammen, og begynne rett på universitet eller høgskole til høsten, bør du velge et studium du interesserer deg for, slik at motivasjonen holder seg på topp.

Studie- og karriererådgiver Mette Linquist Marstrander jobber ved Karrierehuset i Oslo, og påpeker at du bør velge studie etter hjertet først, og så fornuften.

Hvis du får lov til å gjøre noe du synes er morsomt, noe du er god på og brenner for, så gjør du en bedre jobb. Du vil nå lengre og du vil trives i den jobben på sikt, råder hun.

Men, man jo også se på hvordan markedet er. Hvordan ligger det til rette for at du skal få gjøre akkurat det du har lyst til? Så du må selvsagt også ta dette i betraktning, vedkjenner hun.

Dine interesser er dermed din viktigste kilde til motivasjon.

Finn noe du kunne likt å jobbe med i fremtiden, og les deg opp om hva som må til, for at du skal kunne komme inn i dette yrket.

Det er viktig å ha et syn på seg selv og være bevisst på hva man selv ønsker. Dette, sammen med å sette seg godt inn og skaffe informasjon om de valgmuligheter man har, kan åpne mange dører til kanskje tidligere ukjente alternativer, forteller Strid.


 

Tenk lange perspektiver

Å komme i gang med studier kan være tøft.

Men, det er viktig å tenke at du investerer i fremtiden din, og at utdanningen kan være avgjørende, for at du skal kunne jobbe med det du ønsker.

Arbeidsmarkedet blir stadig mer konkurransepreget, og i fremtiden kan utdanning bli enda viktigere enn det er i dag. Norge tar også inn stadig mer arbeidskraft fra utlandet, og dette fører til økt konkurranse om de med høyest utdanning.

Vi blir utkonkurrert av en del folk fra utlandet etterhvert, som kommer med kjempekompetanse. Og hvis vi skal være med på den karusellen, så kreves det rett og slett god utdannelse, sier Marstrander.

Se heller på studiene som en investering for din fremtidige uavhengighet, og veien til drømmejobben din. Studier er et nødvendig onde, for å komme dit du vil, men drømmejobben er også lønn for strevet.

 

Finnes praktiske studier

Dersom du får brekningsfornemmelser bare ved tanken på mer pugging, er det viktig å vite at ikke alle utdanninger krever selvstudier i lesesalen hver kveld.

Vil du gå for et praktisk yrke, er det mange muligheter til hvilke studieveier du kan ta, og ikke alle krever utdanning over mange år heller.

Det kreves ikke nødvendigvis at alle må være akademikere. Det finnes yrkesfag, og det er et hav av studier man kan velge om. Praktiske studier er også blitt mer ettertraktet, så det er jo også noe å tenke på, forteller Marstrander.

Det er forskjeller på fagtilbudene ved universiteter og høgskoler.

Universitetene er ofte preget av teoretiske fag med mye selvstudier, mens høgskoler og fagskoler kan tilby mer praktisk rettet undervisning.

Les deg opp om de ulike institusjonene og hvilke fag de kan tilby, i henhold til dine interesser og det du ønsker å studere. Kanskje du ikke trenger å ha en studietid preget med mye lesing?

 

 

Studentlivet er en ny fase av livet

Å være student er noe helt annet enn å være elev ved en videregående skole. Nå er du «voksen» og skal ta avgjørelser på egenhånd.

De aller fleste som begynner høyere utdanning er også myndige, som betyr at du har flere rettigheter.

Studietiden er ofte da mange velger å flytte hjemmeifra for første gang, enten på studenthybel ved skolen, eller i kollektiv med flere medstudenter.

For mange, er det en motivasjon nok for å begynne med studiene.

Enten du skal studere ved en høgskole eller et universitet, kommer du garantert til å stifte mange nye bekjentskaper.

Flere av studiestedene har tusenvis av studenter, og det er lettere å skaffe seg bekjentskaper her, enn ved en liten videregående skole.

Meld deg inn i klubber og organisasjoner.

Studiestedene er fulle av alt fra idretts, kultur og politikklubber. Mange nyter godt av å ta del i disse samfunnene, og du knytter lett bekjentskap med andre og viser engasjement du kan ta med deg videre inn i yrkeslivet.

Fadderuka! Ved begynnelsen av hvert studieår, arrangeres det fadderuke ved de fleste studiesteder.

Studenter som allerede har tatt studier ett par år, viser de nye studenter rundt på skolen, lærer de om nærområdet og hvordan de skal komme i gang med studiet. Det er ikke uvanlig at uka er preget av fest og høy alkoholføring, men mange synes dette er et morsomt initiativ for å integrere nye studenter.

 

Fredrik Strids fem tips for å finne motivasjon til studiene:

Tenk over hva du har lyst til å gjøre!

Det er DU - ikke mamma eller pappa, søster, bror eller venninne, som skal studere. Diskutér gjerne med andre om alternativer, men til slutt er det du som skal velge hva det er du ønsker å studere.

 

Tenk godt over hvilke alternativer du har.

Gjennom god research, både gjennom kjennskap til deg selv og grundig informasjon om det du kunne tenkt deg å studere, reduserer du risikoen for å velge feil.

 

Selv om du ikke vet hva du vil, ta det med ro!

Du har mange år foran deg i livet, og kanskje et «friår» eller to kan hjelpe deg til å finne ut hva du faktisk har lyst til. Tid og refleksjon kan skape motivasjon.

 

Ikke se på studier som et slit, men som en mulighet!

Å studere ved universitet eller høgskole er noe helt annet enn å gå på videregående skole.

 

Sett deg mål, både kortsiktige og langsiktige.

Dette kan ofte fungere som en god motivator, når det er litt vanskelig å komme i gang med noe.