A ftenposten slo opp følgende overskrift, med fete og store fonter: «Vi mangler 16 000 ingeniører».

Det har vært en kjent sak lenge, at ingenører er populære på arbeidsmarkedet. Hvert år får mange studenter jobb, før de er ferdig med utdanningen sin.

Det er også behov for arbeidskraft i flere næringer, og det kommer til å vedvare.

Men er de, som skal velge utdanning, opptatt av hva det er behov for?

StudentTorget besøkte utdanningsmessen i Oslo spektrum. Her bugnet det av andre- og tredjeklassinger fra de videregående skolene i Oslo og omegn.

Noen trengte litt input, for å ta fatt på det vanskelige utdanningsvalget, mens andre hadde en viss aning på hvor de kommer til å havne.

Vi snakket med flere, om det å bli påvirket av den arbeidskraften samfunnet etterspør, med tanke på valget de skal ta.

De fleste svarte at det ikke var avgjørende.

INTERESSE FORAN JOBB: Jeg lar meg ikke påvirke av staten, sier Stian Skjule, han tenker å utdanne seg innen oljenæringen til høsten.

Det har ikke noen betydning, staten får ikke påvirke meg. Jeg skal studere noe innenfor olje fordi det intresserer meg, sier Stian Skjule (19).

Han er ikke sikker på hvor han vil ta utdannelsen sin ennå.

Det kommer an på, det er det jeg er her for å finne ut av, sier han.

Interesse eller behov?

Ved standen til Universitetet i Tromsø, var flere gutter travelt opptatt med å teste ut ingeniøravdelingens Segwayer (et tohjuls kjøretøy som går på strøm).

KOMMENDE SIVILØKONOM: Trym Valved forteller at han skal bli siviløkonom, fordi han syns økonomi er interessant.

Trym Valved (17) sto i kø for å få prøve. Han har framtidplanene klare, og bryr seg ikke om hva som trengs av arbeidskraft. 17-åringen vil studere det han syns er aller mest interessant.

Jeg tenker ikke så mye på det. Jeg skal uansett studere til å bli siviløkonom, fordi jeg syns økonomi er interessant. Jeg liker å finne løsninger på ting, men foreløpig vet jeg ikke hvor jeg skal studere, sier han.

KOMMENDE STUDENT: Jeg vil ikke si at utdanningsvalget er avgjørende for om jeg får jobb med en gang eller ikke, sier Ingrid Skjomer.

Ingrid Sjomer (20) sjekket ut hva NTNU har å by på av studietilbud. Hun forteller at hun har reflektert litt over problemstillingen, det å velge noe du vet trengs av arbeidskraft kontra interessefelt.

Jeg har faktisk tenkt litt på dette, de siste dagene; om jeg skal velge en utdanning som interesserer meg, eller om jeg skal velge ut fra den arbeidskraften som trengs. Jeg vil ikke si at utdanningsvalget er avgjørende for om jeg vet jeg kommer til å få jobb, men jeg har heller ikke kommet fram til hva jeg vil studere ennå, sier hun.

Har ingen stor betydning

Steinar Halsne (19) har allerede kommet fram til at han skal få en utdanning som det er behov for, men det handler kun om interesse, forteller han.

Jeg vil ikke si at det har noen stor betydning. Jeg skal bli ingeniør, men det er på grunn av at jeg interesserer meg for realfag. Det er selvsagt greit å vite at jeg sannsynligvis kommer til å få jobb ganske fort, men jeg baserer ikke valget mitt på det, sier Halsne.

Sturla Herheim (25) studerer første året på petroloumsteknologi, ved Universitetet i Stavanger (UiS), og var på utdanningsmessen for å stå på UiS sin stand og verve nye studenter.

Han forteller, i motsetning til de andre vi pratet med, at det å være så og si garantert jobb som ferdigutdannet betydde en del.

Jeg visste at det var stor etterspørsel etter den type kompetanse, og jeg vurderte faktisk journalistikk først, og der er det jo ikke et godt jobbmarked, derfor hadde det en betydning for meg at jeg vil få meg jobb, sier han.

Arbeidsmarkedet mot 2030

Under messen, holdt Nav et foredrag, som tok for seg arbeidsmarkedet fram mot 2030.

Seniorrådgiver i Nav, Jon Otnes, fortalte i grove trekk om hva som trengs av arbeidskraft og hvordan arbeidsmarkedet vil se ut framover.

Vi har et betydelig behov for arbeidskraft fram mot 2030, og det er mange grunner til det. For eksempel, vil en lavere andel av befolkningen være i arbeidsfør alder, noe som vil si at det vil være flere personer over 74 år, sier han.

Han kunne fortelle at man ser vekst i de aller fleste næringer.

Vi har kunnskapsnæringen, som innebefatter rådgivere, advokater, regnskapsførere og revisorer. Denne vil vokse. Vi ser at stadig flere leier inn eksterne konsulenter til, for eksempel, data og regnskap; her spår vi stor vekst også i fremtiden, sier Otnes.

Innenfor undervisningssektoren ,er det også økende behov for arbeidskraft, legger han til. Dagens lærere er i aldring og det kommer færre unge nyutdannende inn. Det er spesielt behov for realfagslærere.

Velg ut fra interesse

Otnes pratet også litt om det store behovet samfunnet har for ingeniører framover.

Det er færre som velger realfag og ingeniørutdanningen, så her tror jeg det er gode muligheter, sier han.

Helsesektoren skriker allerede etter mer arbeidskraft, og fortsetter det slik utviklingen har vært, vil det også bli etterspørsel framover.

Det blir flere eldre, og det krever mer helse- og omsorgsarbeid. Det er derfor økt behov for hjelpepleiere, sykepleiere og leger, forteller Otnes.

Folk har også mer penger nå, enn tidligere generasjoner, vi kjøper derfor mer helsetjenester av det private markedet, enn det det offentlige er villige til å gi oss, forklarer han.

Selv om det er enkelte næringer hvor det er spesielt og akutt behov for mer arbeidskraft, er Otnes klinkende klar på at man må velge utdanning ut i fra interesse. Det du utdanner deg til, skal du tross alt jobbe med i mange mange år.

Det vil uansett være behov for god arbeidskraft, uansett om næringen vokser eller avtar. Du må tenke «hva er jeg god på», før du velger utdanning. Ta utgangspunkt i noe du kan tenke deg å jobbe med i mange år, avslutter Otnes.