(StudentTorget.no):

Fortell hvordan du angrep et nytt fag/semester

Min strategi var å ha eksamen i bakhodet fra starten av. Jeg pleide å gå i alle forelesninger og gjorde jo de obligatoriske øvingene. Det var både for å begynne å lære pensum, men det var ikke minst for å finne ut av hva som var mest relevant for eksamen. F.eks var det nyttig å være bevisst på om faget var et typisk lesefag eller regnefag, om foreleser vektla teoretiske utledninger eller praktisk bruk av formler, og hvilke deler av pensum som alltid kom på eksamen. Jeg tror fokuset på eksamen hjalp meg mye, og gjorde at jeg kunne ta på meg mange verv i løpet av studietiden. Når det er sagt, er det viktig å ikke bli for oppslukt av eksamen, men også bygge forståelse for senere påbyggende fag.

Hva gjorde du når du ikke studerte?

Jeg hadde hørt rykter om frivillighetskulturen i Trondheim før jeg begynte på NTNU, og den leverte over all forventning. De første tre årene hadde jeg mange verv. Hovedsaklig i linjeforeningen til Nanoteknologistudiet, Timini. Der var jeg med i bedriftskontakten, kjellerstyret, faddersjef, nestleder og til slutt også leder. I tillegg hadde jeg noen mindre verv. Med andre ord var det skole og verv det gikk i, samtidig som jeg svømte en gang i blant med NTNUI’s svømmegruppe. Disse årene var utrolig gøy, og dessuten veldig lærerrikt. Erfaringene og vennskapene jeg har fått gjennom vervene gjorde min studietid uforglemmelig.

I fjerde klasse var jeg på utveksling i California, og prøvde å utnytte det etter endt skoledag med surfing, strand og road trips. I femte klasse ble det et desto større fokus på skolen, med prosjektoppgave og masteroppgave. Da ble det meste av fritiden brukt på trening og være med venner og kjæreste.

Les også: Vurderer du å studere nanoteknologi? Les dette først!

Hvordan forberedte du deg inn mot eksamen?

Gjennom forelesningene og øvingene fikk jeg et ok utgangspunkt frem mot eksamensperioden hvor jeg la ned den største innsatsen. I hvert fag begynte jeg ofte med å se på tidligere eksamener og deres løsningsforslag med én gang, for å se hva jeg burde fokusere på. Hvilke temaer som var viktig og hvilken dybde på forståelsen man trengte. Hvis faget hadde et kompendium, leste jeg det for å få en rask og fin oversikt over pensum og heller supplere med fagboken på deler av pensum som var ekstra relevant. Det som ikke var spesielt eksamensrelevant, brukte jeg dermed lite krefter på.

Deretter gjorde jeg mange eksamensoppgaver. Hvis jeg gikk tom for eksamensoppgaver eller visste at øvingene var veldig relevant, gjorde jeg dem. Istedenfor å bruke to timer på å få til de siste detaljene på de altfor vanskelige oppgavene, brukte jeg heller to timer på å gjøre dobbelt så mange oppgaver.

Jeg synes også det var veldig nyttig å snakke med medstudentene i klassen, både om hvordan de forberedte seg, dele frustrasjon, og diskutere temaer og oppgaver man ikke forstod.

Les også: Her er hurtigtastene du må kunne

Har du noen verktøy, studieteknikker eller apper du vil anbefale nye studenter å sjekke ut?

Jeg brukte ingen revolusjonerende verktøy eller studieteknikker, men på studiet har vi en aktiv og populær nettside med innlogging (litt à la facebook). Der er det blant annet forum hvor man kan diskutere fag og dele nyttige lenker og info. Det var verdifullt, og det var der jeg blant annet hørte om Khan Academy som har mange kjekke nettforelesninger når man trenger en pause fra å lese selv. Jeg kan også anbefale Code Academy hvis du ønsker å lære mer programmering på en interaktiv og morsom måte.

Et tips jeg har fått og fulgt er å ikke undervurdere seg selv på eksamen. Når du møter en vanskelig oppgave, kan det være lett å tenke at dette kan man ingenting om og gi opp. Likevel vet man antakelig hvilken del av pensum det gjelder, og da kan det hjelpe å tenke på det man kan innenfor det temaet. Om det er en regneoppgave, er det et relativt begrenset antall regneoperasjoner man kan gjøre, og hvis man begynner å sette opp et regnestykke, kanskje det ene følger det andre. Videre, hvis man har fått utdelt et formelark og vet hva symbolene betyr og i hvilke situasjoner man kan bruke de ulike formlene, kan det hjelpe mye. Ikke minst har du gjort et godt forsøk på å løse oppgaven, og det pleier å gi bra uttelling.

Hvor har veien gått etter studietiden?

I masteroppgaven jobbet jeg med litium-ion batterier, og jeg har nå begynt på doktorgrad innen magnesium-ion batterier på Insitutt for materialteknologi ved NTNU. Jeg synes det er utrolig spennende å jobbe med fornybar energi, og effektiv og billig energilagring er essensielt for å bruke fornybar energi i større grad i samfunnet. Magnesium-ion batterier kan ha flere store fordeler fremfor dagens litium-ion batterier, noe som gjør det veldig spennende å jobbe med. Jeg synes det også er gøy å faktisk lage nye batterier fra bunnen av, det er ikke så vanskelig som det kan høres ut som. Dessuten er det et sosialt og voksende miljø innen batteriteknologi på NTNU. F.eks er vi fem stykker som begynte som stipendiater innen batteriteknologi nå i august, og vi har allerede blitt en god gjeng. 

Da jeg begynte på NTNU var jeg veldig åpen for karrierevalg etter endte studier, og langt ifra sikker på at det var doktorgrad jeg ville gå for. Det var muligens under sommerjobben hos Institutt for energiteknikk (IFE) og under prosjekt- og masteroppgaven jeg ble mer sikker, da jeg synes det var veldig spennende å jobbe med energilagring og gjøre mitt lille bidrag til det grønne skiftet. Livet som stipendiat er ikke veldig langt unna livet som masteroppgavestudent, bare at jeg nå får en god lønn istedenfor gjeld hos Lånekassen. Jeg er dessuten veldig fornøyd med Institutt for materialteknologi, hvor det skjer mye spennende faglig og mye sosialt gjennom torsdagslunsj-bufféer, kakeforedrag, fotballlag og buldring.

Les også: Slik blir du en god leser

Har studiet gitt deg noen kunnskaper som har vist seg å komme godt med senere i livet?

Definitivt! Nå har jeg jo en veldig relevant jobb med tanke på hva jeg studerte, så jeg drar god nytte av veldig mange av fagene jeg har hatt. Som sivilingeniør innen nanoteknologi får man en meget bred og attraktiv fagbakgrunn, og det tror jeg er bakgrunnen for at klassekameratene mine har fått jobber fra konsulentbransjen til industri. Ikke minst vil jeg også trekke frem den beryktede «analytiske tenkemåten» man hører man skal tilegne seg gjennom studier på NTNU, siden det gjør man. Man blir veldig flink til å lære nye ting, fokusere på de rette tingene og jobbe effektivt. I tillegg vil jeg spesielt trekke frem erfaringene fra vervene jeg har hatt når det kommer til planlegging, kommunikasjon og samarbeid, noe som er verdifullt uansett hva du gjør.