(StudentTorget.no):
Navn: Kari Anne Andersen
Fra: Skedsmo
Alder: 25 år
Studerer: Kjemi og biokjemi ved Universitetet i Oslo (UiO)
Hvorfor valgte du å studere kjemi?
Det er egentlig et veldig godt spørsmål! Da jeg var ferdig på videregående var jeg ikke sikker på hva jeg ville. Det var veldig mye forskjellig som var gøy, så jeg jobbet et år i barnehage mens jeg tenkte. Da kjente jeg at kjemi var det jeg savnet mest. Opprinnelig søkte jeg egentlig på lektor i Trondheim, men saken er at jeg driver med ridning på fritiden, og da innså jeg at det ikke passet så bra å dra opp dit. Derfor gikk jeg inn på Samordna Opptak og satte kjem ved UiO på topp.
Jeg føler nok at kjemi var litt tilfeldig på grunn av den omrokkeringen jeg valgte å gjøre, men i ettertid er jeg veldig fornøyd med valget! Helt fra ungdomsskolen har jeg likt kjemi og naturfagene veldig godt, fordi man får svar på hvordan verden funker, og det har jeg alltid syntes er spennende. I tillegg hadde jeg en veldig dyktig lærerinne på videregående, som gjorde kjemi til noe som var gøy og utfordrende.
Studieforløpet – kan du fortelle litt om hvordan det ser ut?
Sånn studieløpet er lagt opp nå har man felles kjemiemner, både kjemi og biokjemi, det første året. Så kan man velge om man vil gå «vanlig» kjemi eller biokjemi og ta emner basert på det. Sånn mitt studieløp har vært, begynner man med grunnleggende kjemi, får en bred innføring i generell kjemi og alle de ulike formene for kjemi.
Samtidig får man et grunnlag i matematikk, fysikk og programmering. Programmering blir stadig viktigere i naturfagene, siden man kan spare masse laboratorietid ved å gjøre beregninger på en datamaskin. I tillegg har vi ex.phil, som følger med en universitetsutdannelse.
De første to årene legger et grunnlag, slik at man kan begynne å fordype seg tredje året. Man må minst ha to fordypningsemner innen kjemi, og så har man 40 studiepoeng man kan gjøre hva man vil med. Hvis man synes engelsk språk er kjempefett, så kan man for eksempel ta et emne som handler om det. Du kan lese mer om studieprogrammet her.
LES OGSÅ: Vurderer du å studere motedesign? Les dette først!
Les også: Skal du flytte hjemmefra? Her er tipsene du trenger!
Hvilke fag oppleves som mest krevende?
Jeg har S-matte fra videregående, men valgte likevel å ta den matematikken som er mest teoritung. Det har jeg ikke angret på i det hele tatt, men jeg var nødt til å jobbe jevnt med det første matteemnet jeg tok, for det var mye jeg ikke hadde grunnlag for å forstå fra før. Jeg følte at jeg stanget hodet mye i veggen, men cluet da er å fortsette å jobbe jevnt og gjøre så mange av ukesoppgavene som man rekker. To uker før eksamen gikk ting plutselig veldig mye greiere for meg! Selv om jeg definitivt syntes det var krevende og ble utfordret, så er det ett av de emnene jeg har følt har vært mest givende i ettertid.
LES OGSÅ: Vurderer du å studere lektor? Les dette først!
Blant kjemifagene er kvantekjemi nok det mest krevende. Det er veldig abstrakt og teoritungt, med mye fysikk og matematikk innbakt i faget. Vi har et veldig godt studiemiljø på kjemistudiet. Oppe i vestre frambygg har vi en hel gang som er full av lesesaler, grupperom og pauserom. Der finner man alltid noen å lese sammen med, man har alltid noen å spise lunsj sammen med, og hvis det er noe som er vanskelig finnes det alltid noen å spørre!
Hvilke forkunnskaper kan være verdifulle å ha før man begynner på kjemi?
For å komme inn på studiet må man ihvertfall ha R1 matte og full fordypning innen ett av realfagene. S1 og S2-matte kvalifiserer til sammen til R1. Nytt fra opptaket i år er at de også krever R2 for de aller fleste bachelorprogrammene på matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO. Her finner du en oversikt over spesielle opptakskrav.
LES OGSÅ: Disse studentene er mest og minst fornøyd med utdanningen sin - Studiebarometeret 2018
Hvis jeg skulle gitt mitt videregående-jeg anbefalinger på hvilke fag man bør ta før man begynner på kjemi, hadde jeg sagt matematikk R1 og R2, kjemi 1 og 2 og fysikk 1 og den biologien som tar for seg ting på cellenivå. Personlig vil jeg også anbefale fordypning i engelsk, for da er man mer vant til å jobbe mer med komplekse engelske tekster, som vi har mye av på studiet.
Man kan også komme inn via realkompetanse, ved at man har arbeidserfaring som tilsier at man reelt sett har den kompetansen som krever. Det kan for eksempel gjelde hvis du har erfaring fra å jobbe i laboratorium. Om man tror man kan få opptak basert på dette er det lurt å spørre MN studieinfo.
LES OGSÅ: Vurderer du å studere journalistikk? Les dette først!
Les også: Deltidsjobbene med det lille ekstra
Hvor mye tid er det normalt å bruke på studiene?
Det er en 40-timersuke, og det tilsvarer en fulltidsjobb. Når det er sagt, så hender det jo ofte at vi studerer mer. Det har å gjøre med at vi har obligatoriske innleveringer som må bestås, og i kjemifagene har vi laboratoriekurs. Labdagene kan bli lange: da jobber man plutselig 6-8 timer på labben i løpet av dagen.
Hvis man ser på Studiebarometeret, er det ikke uvanlig at kjemistudenter rapporterer at de er oppe i 45-48 timer i uka. Disse timene inkluderer både forelesning, gruppetimer og tiden man bruker på faglige diskusjoner med medstudenter. Så det er ikke meningen at man skal jobbe seg ihjel. Men jeg vil heller ikke legge skjul på at det er mye å gjøre. Samtidig har vi et godt studiemiljø med sterkt samhold, så det blir like mye gøy som jobb for mange av oss.
LES OGSÅ: Kronikk: Jeg skal studere – valgte jeg rett?
Hva skulle du ønske at du visste før du startet på studiet?
Jeg skulle ønske jeg visste tidligere at det finnes mange kule foreninger på Blindern, og mye annet kult å gjøre ved siden av. Jeg har sittet i styret til en forening i to og et halvt år, og det har vært kjempegøy. Jeg har lært masse om logistikk og samarbeid, planlegging og prosjektledelse gjennom det engasjementet. Jeg har også vært med i studentpolitikken, og det har vært både givende og spennende. Ellers skulle jeg ønske jeg visste at man egentlig har veldig mye frihet til å velge hvilke emner man kan ta.
Fortell litt om arbeidsform og hvordan fagene gjennomføres.
I introduksjonsemnene i kjemi har man gått over til noe som heter studentaktive læringsformer, som handler om at man i større grad bruker tid på å samtale rundt pensum. Likevel er det en forelesningskomponent i undervisningen, men man legger mer vekt på å prate om temaet, fordi det gir dypere forståelse.
LES OGSÅ: Godt voksen? Her er fem råd til deg som lurer på om du skal studere
Da forbereder man seg hjemme, kommer på undervisning, løser oppgaver i fellesskap og prater om problemstillingene i plenum. Noen emner er imidlertid fortsatt preget av mye forelesninger, men i mange tilfeller har man tilbud om gruppetimer, der man kan løse oppgaver i grupper eller alene, og kan spørre en person om ting man lurer på.
I tillegg har vi laboratorieundervisning, der du får god veiledning på hva du må gjøre. Det hjelper deg å illustrere teoretiske problemstillinger og gir trening i viktige praktiske ferdigheter som hører til kjemifaget.
I mange av kjemiemnene har man midtveiseksamen, som teller mellom 20 prosent og en tredjedel på endelig karakter. Den er en blanding av multiple choice, fritekstsvar og regneoppgaver. Noen av dem gjennomføres også digitalt. Avsluttende eksamen er i de fleste tilfeller skriftlig, og da enten digitale eller analoge. I noen emner forekommer det også muntlige eksamener, men de fagansatte er veldig hyggelige folk, så det å ha muntlig eksamen er egentlig helt greit!
LES OGSÅ: Samordna opptak 2018: Disse studiene øker og faller mest
Finnes det muligheter for utveksling til utlandet i løpet av studietiden?
UiO har mange utvekslingsavtaler. Til sammen er det hundrevis av land du kan dra til hvis du vil. Instituttet har en avtale med University of Cambridge, så mange studenter velger å benytte seg av muligheten til å dra dit. Selv har jeg vært på utveksling i Nottingham. Men jeg har også medstudenter som har dratt til land som Australia, Japan, Canada, Italia og Nederland.
Les også: Kjemi-studenten Kristian dro på utveksling til Cambridge
Er det vanlig / lett å kombinere deltidsjobb ved siden av studiet?
Det er veldig vanlig. Det er vanskelig å være student i Oslo uten å ha en biinntekt. Leieprisene er så høye og studielånet er såpass lavt at de fleste har behov for en deltidsjobb for å få endene til å møtes. På kjemi er det flere obligatoriske undervisningsaktiviteter enn på for eksempel SV- og HF-fakultetet – labkursene er jo obligatoriske. Men det går likevel fint an å ha en deltidsjobb ved siden av.
LES OGSÅ: Vurderer du å studere japansk? Les dette først!
Mange jobber i helgene, men så lenge du har en god dialog med arbeidsgiver og litt fleksibilitet i jobben går det helt fint. Man bør imidlertid ha in mente at det er stor arbeidsbelastning på kjemistudiet, så man bør også sørge for å ta vare på seg selv, og ikke jobbe for mye.
Har du ellers noen tips du vil dele til dem som vurderer å studere kjemi?
Hvis du tenker at du har litt lyst til dette men ikke er sikker på om det er noe for deg, så er det bare å prøve! I løpet av det første året har du både kjemi og matematikk, og du har mulighet til å legge inn andre emner. Hvis du finner ut at kjemi er kult, er det kjempebra! Men hvis du finner ut at du egentlig liker fysikk bedre, kan du søke innpass på det studieprogrammet.. Det går helt fint. Jeg tror ikke man skal være redd for å velge feil, for man har tid til å finne ut hva man er mest interessert i.
LES OGSÅ: Glemt å søke studieplass?
Beskriv til slutt studiet med tre ord!
Variert, kreativt og løsningsorientert.
