M ange velger å ta hele eller deler av graden utenfor Norges landegrenser. Da får du blant annet gode språkkunnskaper og kulturelle koder med på kjøpet, noe som er svært viktig, når du skal ut i arbeidslivet.

NHO skulle gjerne sett at de fleste studentene tok lengre eller korte opphold i utlandet, i forbindelse med studiene.

NHO mener vi må ha en global kompetansepolitikk. Det er viktig at vi har et tilstrekkelig antall studenter, som reiser dit vi har de sterkeste handelsforbindelsene, noe som er viktig for å kunne lære språket og de kulturelle kodene, sier kompetansedirektør i NHO, Are Turmo.

Tyskland er Norges neste største handelspartner, og dette er et land hvor andelen norske utvekslingsstudenter har gått ned betraktelig de siste årene.

Statistikken viser at det er 80 prosent færre norske studenter i landet nå, enn for 16 år siden. Per dags dato, studerer rundt 200 norske studenter i Tyskland, viser tall fra Lånekassen.

Tyskland, Frankrike og Storbritannia er viktige land for Norge, i tillegg til USA, som har verdens største økonomi, påpeker Turmo.

Og hvis vi tenker litt langsiktig, vil også Kina bety stadig mer. Vi trenger flere nordmenn som behersker kinesisk språk og kultur, sier han.

 

 

Hvorfor er det så viktig at studenter drar til utlandet for å studere?

Det å lære språk er viktig, men i mange sammenhenger, kan det å lære de kulturelle kodene i landet være vel så viktig, sier Turmo.

Vi får tilbakemeldinger om at bedrifter har mistet kontrakter, fordi man ikke kjenner de kulturelle kodene i landet, forteller kompetansedirektøren.

Selv om kulturene i landene i nærheten av Norge er relativt like vår egen, er det likevel forskjeller. I Norge, har vi en relativt flat struktur i næringslivet, men man skal ikke så langt bort før det er annerledes, forklarer han.

Å ha førstehåndskunnskap om kulturelle koder, er svært viktig, understreker han.


 

Viktig med karriereveiledning

I noen land, som for eksempel USA, får du som norsk student ikke dekket første studieår.

Turmo mener at regjeringen kan gjøre noen grep for at det blir mer attraktivt for studenter å dra ut.

Regjeringen må bruke studiefinansieringen og Lånekassen bedre og mer aktivt. Et konkret eksempel, er at man bør åpne for å gi støtte for første studieår, i land hvor de har en fire år lang bachelorgrad, som for eksempel i USA, nevner han.

Noen skoler står på en såkalt tilleggsstipendliste, men per i dag, er det ingen generell støtte til det første studieåret, forteller han.

Dette er et tilbøyelig hinder, poengterer kompetansedirektøren, og legger til:

– Det er viktig at studenter finner det attraktivt og aller helst tar fulle grader i et annet land. Det er verdifullt, og vi har er stort behov for det.

I statsbudsjettet for 2012, er det åpnet for utvidet språkstøtte til studenter i de såkalte BRIK-landene, som er Brasil, Russland, India og Kina, og det tror jeg vil føre til at flere studenter drar dit.


 

De fleste burde dratt ut

Turmo trekker også fram solid karriereveiledning som veldig betydningsfullt, for at studenter skal få forståelse for hvor viktig det er å komme seg ut.

Det er viktig med tidlig og god karriereveiledning, hvor man, på et tidlig tidspunkt, kan vise hvilken betydning det har å studere i et land som er viktig for norsk næringsliv, mener han.

Det er viktig at rådgivere synliggjør, for eksempel, hvor betydningsfullt det er å studere i Tyskland, blant annet, og hvor viktig det er å lære språket. Vi erfarer at det er et stort informasjonsbehov der ute, og det er viktig at man har kunnskap om hvor viktig landene er i et næringslivsperspektiv, sier Turmo.

 

Ideelt sett, hvor stor andel av norske studenter skulle du helst sett dro ut for å studere?

Det er vanskelig å si et defintivt tall, syns kompetansedirektøren.

Når det gjelder korte opphold, er det noe man gjerne kunne ønske at de aller fleste studenter kunne gjort i løpet av utdanningen sin. Videre, er det viktig at man har et tilstrekkelig antall som tar fag som er viktig for næringslivet, påpeker Turmo.

Vi er et lite land, og har begrensede ressurser ved våre høyskoler og universitet. Vi er derfor nødt til å tenke globalt og dra dit kompetansen finnes, forteller han.

 

 

Valgte anerkjent universitet

Mats Tristan Tjemsland (22) studerer til en master i økonomi og administrasjon, med spesialisering i finans, ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Han har valgt Tyskland som utvekslingsland, og studerer for tiden i byen Mannheim, ved Universität Mannheim, hvor han tar en master i management i forbindelse med dobbeltgradsprogrammet til de to skolene.

Når han er ferdig med å studere, vil han derfor få to fullverdige mastergrader.

Tjemsland har bodd i Mannheim siden august i fjor, og skal være der i til sammen ett år.

Valget falt på Tyskland på grunn av universitetet han studerer ved sitt gode navn og rykte.

- Jeg valgte å studere i Tyskland først og fremst, fordi universitetet i Mannheim er Tysklands ubestridte nummer én, når det kommer til utdanning innen økonomisk-administrative fag, pluss at skolen er internasjonalt meget anerkjent, sier Tjemsland.

Et opphold i Tyskland gir meg også en ypperlig mulighet til å forbedre de språklige tyskkunnskapene mine, i tillegg til at Tyskland tilbyr et mangfold av kulturopplevelser som man ikke får hjemme i Norge, forteller økonomistudenten.


 

Hvilke fordeler tror du at det gir deg at du har studert i Tyskland når du skal ut i arbeidslivet?

Dersom man ønsker å jobbe i Norge, tror jeg først og fremst at det er bedrifter, som er kraftig eksponert mot internasjonale markeder, som ser verdien av en kandidat som kan vise til internasjonal erfaring og/eller en utdannelse tatt i utlandet, sier Tjemsland.

For mange norske bedrifter, er Tyskland et svært viktig og stort europeisk marked, påpeker han.

Tjemsland tror det å ha vitnemål fra et kjent utdanningsinstusjon i Norge kan være lettere, i noen tilfeller.

– Jeg også at det kan være lettere å få jobbtilbud med utdannelse fra en kjent institusjon i Norge og kan vise til gode karakterer, av den simple grunn at arbeidsgiveren kanskje har ansatt lignende kandidater før og har gjort gode erfaringer med dem.

– Personlig, håper jeg at dobbelgraden kan gi meg det beste fra to verdener, en internasjonal master fra en prestisjeskole i utlandet, med tryggheten av en master fra en kjent institusjon i Norge.

 

Tror det blir mangelvare på nordmenn med tyskkunnskaper

Vi vet at Tyskland over lang tid har vært, og fortsatt er, en av Norges aller viktigste handelspartnere, sier Tjemsland.

Vi ser samtidig en tendens til at mye færre elever enn før velger tysk som fremmedspråk på skolen, forteller han.

– Jeg tror at det i fremtiden vil bli mangelvare på nordmenn som kjenner til tysk språk og forretningsskikk, noe som kan spille en rolle, når norske bedrifter skal inngå viktig avtale med sine tyske handelspartnere.

Dette er ting jeg var bevisst på, da jeg valgte å studere i Tyskland, innrømmer økonomistudenten.

Selv om et motargumentet her kan være at Tysklands nye generasjoner er blitt langt flinkere i engelsk enn tidligere, tror jeg at sistnevnte punkt om forretningsskikk og kultur uansett forblir viktig, understreker Tjemsland.

 

 

Dro til Kina for å bli utfordret

Sverre Jonassen (22), som er leder for ANSA i Kina, studerer internasjonal markedsføring gjennom Handelshøyskolen BI, ved Fudan University i Shanghai.

Han dro til landet, blant annet, for å utfordre seg selv og oppleve noe helt annerledes, i tillegg hadde han sin framtidige karriere i baktankene.

Kina er det landet jeg hadde hørt mest myter om. Fra å ville lære å fange fluer med spisepinner (ref karatekid), til formann Mao, kommunisme og rishatter, var det mer en utfordring å forsøke å finne sannheten, forteller Jonassen.

Shanghai, hvor jeg studerer, er blant verdens største finansbyer. Og når Kina er verdens fabrikk, så sier det seg litt selv, at en utdannelse innen merkantile fag i Kina kan bli spennende fremover, med tanke på karriere, sier ANSA lederen.


 

Hvilke fordeler tror du at det å ha studert i Kina gir deg, når du skal ut i arbeidslivet?

Kina er kanskje det landet som er mest ugjennomtrengelig for utenlandske bedrifter, tror Jonassen.

Språk, symbolikk og væremåte er viktig Kina-kompetanse, som senere kan være nøkkelen som åpner et helt marked for bedriften som ansetter en, sier ANSA lederen.

Å kunne litt mandarin, og få innsikt i hvordan ting henger sammen her, tar tid å skaffe seg, sier han, og legger til:

– Bedrifter føler seg ofte tvunget til å ansette kinesere, som ikke har kunnskap om norsk forretningskultur. Samme gjelder med kinesiske bedrifter, som vil til Norge.

– Det er en stor fordel å kunne få noen som har innsikt i begge landenes kultur.

Han forteller at han tenkte på en framtidig jobb, når han valgte Kina.

En av hovedgrunnene til at jeg valgte nettopp Kina er fremtidig jobbsikkerhet, utvikling innenfor verdenshandelen, og at vi ser stadig flere Norske bedrifter som prøver seg i Kina, deler han med oss.

– I tillegg, er det flere kinesisk bedrifter som prøver å få fotfeste i Norge, noe som også gjør Kina svært attraktivt som studieland. 

– La oss si at bedriften jeg jobber for vil utvide til Sverige. Der kan jeg forstå kulturen og hente informasjonen jeg trenger.

 

 

Ut av komfortsonen

Martin Leikvoll Laukvik (21) har også valgt seg Kina som studieland.

Han studerer til vanlig økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen i Bodø, men er nå student ved Changchun University of Science and Technology i byen Changchun nordøst i Kina.

Grunnen til at jeg valgte Kina, er de enorme mulighetene som finnes i Asia. Økonomien til Kina er en av de raskest voksende, og vil være en viktig handelspartner for både Norge og resten av verden, i fremtiden, sier han.

21-åringen tror det å studere i Kina vil gi han flere fordeler, når han skal søke jobb.

– Bedriftskulturen i Kina er noe helst spesielt, som jeg tror du må reise dit for å lære og forstå. Det finnes vel ingen bedre måte å lære seg dette på, enn kinesiske professorer som har god kjennskap til dette.

Noe som er kanskje enda viktigere er språket; å dra til Kina, vil gi meg en helt unik mulighet for å kunne lære meg grunnleggende forståelse - både ved dagligtale og i et "business-perspektiv", sier Leikvoll Laukvik og legger til:

– Den erfaringen jeg tar med meg ved å dra til en helt ukjent land, det nettverket jeg kan få være en del av, og den språkkunnskapen jeg kan tilegne meg, vil definitivt være med på å åpne muligheter, når jeg skal inn på arbeidsmarkedet.

Selv om han hadde mange andre utvekslingsmuligheter, ble han spesielt nysgjerrig på hva Kina hadde å tilby.

– Handelshøgskolen i Bodø har utvekslingsavtaler med mange universiteter i hele verden, slik at jeg hadde mange muligheter.

– Mange studenter drar til USA og nedover i Europa, noe som jeg mener er fortsatt viktig, men når jeg så muligheten for å dra til et land, som for meg er helt ukjent, ble jeg veldig nysgjerrig. Her gjelder det å gripe muligheten, og komme seg ut av komfortsonen.