S tudentbyens omdømme er utrolig viktig for skolenes søkertall.

År etter år, legger utallige studenter ned flerfoldige timer på frivillig engasjement, for å få studentbyen til å gå rundt. Men man er hele tiden avhengig av å få engasjerte studenter til skolene som kan ta i et tak.

Ved Høgskolen i Molde (HiMolde), har de om lag 2000 studenter.

I august 2011, startet prosjektet «Studentbyen Molde» etter at studentsamskipnaden og høgskolen la merke til at det var en betydelig variasjon, og til tider ustabilitet, i driften av ulike studentvelferdsaktiviteter.

Prosjektet nærmer seg nå sluttfasen, og prosjektgruppen har bestått av studentmedlemmer, representanter fra Studentsamskipnaden for Nordmøre og Romsdal (SFNR), samt ansatte ved Høgskolen i Molde.

 

 

Vil ha et mindre sårbart engasjement

Statsvitenskapsstudent ved Høgskolen i Molde, Cecilie Bakkelid (20) er en av dem som har sittet i prosjektgruppen som studentmedlem.

Hennes rolle har vært å kartlegge, få innspill fra studenter, og være et talerør mellom prosjektledelsen i samskipnaden og skolen. Nå håper hun at prosjektet vil føre til at studentengasjementet blant moldestudentene vil ta seg opp.

På Høgskolen i Molde, mangler vi en tydeligere grunnmur og en mer stabil ramme rundt studentaktiviteter. Studentengasjementet må gjøres mindre sårbart og mer uavhengig av hvilke studenter som går på høgskolen til enhver tid, og derav bli mer stabilt fra år til år, sier Cecilie til StudentTorget.

Samtidig, må vi bli enda bedre på å fokusere på den gjensidige avhengigheten Høgskolen i Molde og eksterne aktører i Molde by/sentrum i utgangspunktet har. For å gjøre Molde som studentby, mer attraktiv, må vi spille på lag, mener hun.

Nå vil prosjektgruppen forsøke å gjøre det enklere for studenter å kunne engasjere seg i studentaktiviteter.

Vi ser at studentene har endret seg i takt med samfunnet ellers. Det å engasjere seg frivillig, går på bekostning av annen aktivitet studentene gjør på fritiden, blant annet deltidsjobber, sier hun, og legger til at de nå vil prøve å få tilrettelagt det slik at det blir enklere å gjøre begge deler.

– Det må legges til rette, slik at det blir attraktivt og lett å engasjere seg på høgskolen, og at studentene føler at det er overkommerlig å delta, uten at det går på bekostning av andre aktiviteter.

– Vi må legge til rette for at studentene tenker «ja takk, begge deler!».


 

Hentet inspirasjon fra andre byer

Et sviktende søkertall er ikke grunnen til det igangsatte prosjektet.

Høgskolen i Molde har hatt en økning i antall søkere, påpeker Cecilie.

Vi, som andre studentbyer, er i en nasjonal og internasjonal konkurranse om de beste studentene og de beste ansatte. Her vil vi hevde oss, og da er det å etablere Molde som en enda mer attraktiv studentby, en av flere faktorer som kan bidra til nettopp dette, sier 20-åringen.

Hun forteller at prosjektgruppen har hentet inspirasjon fra andre studentbyer. De dro også på studietur, for å kunne se nærmere på hva de ønsket å hente til Molde.

Under kartleggingen, vurderte prosjektgruppen det som veldig fornuftig å se til andre attraktive, større og mindre studentbyer, for å finne felles og/eller gjennomgående suksessfaktorer og erfaringer, som arbeidet kunne dra nytte av, forklarer hun.

De store byene sier seg nok selv, men vi dro på studietur til Sogndal og Volda, veldig lærerikt. Det er også flere vi har blitt inspirert av, blant annet Fredrikstad, med sitt «Studentråd», der de har regelmessige møter med kommunen, altså et samarbeid om Fredrikstad som en levende studenby, forteller hun.


 

Dere er inne i fase to i prosjektet, hva går denne fasen ut på?

Etter kartleggingen og innspill fra studentene i fase én, ser vi at studentmiljøet, med støtte fra SFRN og HiMolde, må ha hovedfokus på å organisere seg godt internt på campus i den nærmeste fremtid. Det å videreføre fase to som et prosjekt, har vist seg å ikke være den beste løsningen, forteller Cecilie.

Likevel, er det en plan om å sette i gang noen innledende tiltak, i forhold til et tettere samarbeid med eksterne aktører i Molde som by, sier hun.

Blant annet, regelmessig dialog med sentrale aktører i Molde by/sentrum, nevner hun.

Samt, er det tanker om å på plass et fast og felles bindeledd mellom Molde Campus og Molde by/sentrum, fortsetter hun videre.

 

 

Lar studentene prege bybildet

Trondheim er en av landets største studentbyer, med sine 30 000 studenter.

Byen er kjent for å være en bra by å være student i, og spør du trondheimsstudenter om hva som gjør byen bra, vil nok flere av svarene lede deg til det karakteristiske store røde huset som ligger et steinkast fra sentrum, som rommer flere barer, kafeer og restauranter, for ikke å snakke om de sagnomsuste hyblene.

For frivillighet og engasjement har vært viktig for trondheimsstudentene, siden de fikk Samfundet sitt så langt tilbake som i 1910.

Nå kjenner jeg ikke til andre studenterbyer i Norge like godt som jeg kjenner Trondheim, men suksessfaktoren til Trondheim tror jeg ligger i at man har en by som setter stor pris på å la studentene farge byen, forteller Ola M. Rydje, tidligere leder for Velferdstinget i Trondheim.

Frivillighetskulturen er et stikkord for en bra studentby, mener han.

Både utdanningsinstutisjonene, kommunen og kulturarenaene, lar studentene prege bybildet, sier Rydje.

Man har en felles oppfatning og et mål, om at studentene har en merverdi for byen som en helhet. Og at man da, som en spesifikk faktor, må ha tilgjengelige arenaer, hvor studenter kan delta i frivillig arbeid, forklarer han videre.

To av landets største kulturfestivaler, UKA og ISFIT, blir arrangert i byen annenhvert år. Neste gang i 2013.

Det hadde ikke gått, uten mye frivillig arbeidskraft.

Rydje mener det at studentene får en ansvarsfølelse er en viktig faktor.

– Det å gi studentene ansvar og et eieforhold er viktig. Her har man lagt godt til rette for studentene, ved at man har et oppegående studentmiljø, Norges største studentidrettslag, NTNUI og studentersamfundet.

– Studentene er ikke en homogen masse, man har mange forskjellige interesser og mange gode muligheter til å engasjere seg.

– Trondheim kommune er veldig flinke til å trekke studenter inn i utfordringene man har i byen. Det er viktig å ha noen mål og utfordringer på veien.

Målet til Trondheim er å være studentby nummer én, sier han.


 

Blir mer synlige

Rydje tror at det er en fordel at Trondheim ikke er en stor by.

Med sine 30 000 studenter, utgjør de cirka 15 prosent av byens innbyggere, og dermed blir man også mer synlig i bybildet.

– Her er vi heldige med at byen ikke er så veldig stor. Vi har over 30 000 studenter, og det er en ganske stor del av befolkningen.

– I Oslo, er det dobbelt så mange studenter som i Trondheim, men det er lettere at studenter drukner i det øvrige delen av befolkningen. Man blir ikke så lett synlig som man blir i en liten by.

En studentby med et godt studietilbud vil også være med å farge studentbyen.

Det er viktig å ha studenter som studerer mye forskjellig, da møter man mange andre mennesker med andre innfallsvinker.

Trondheim er den byen med flest innflyttere, i tillegg til at man har mange internasjonale studenter her.

Rydje legger også vekt på at det er viktig at studentene får lov til å være med å bestemme hvordan byen de studerer i skal være.

Det at du har et enormt antall forskjellige studentorganisasjoner, og kommunen og utdanningsinstitusjonene i ryggen, hvor alle har som mål om at det skal være den beste byen å studere i, er viktig, påpeker han.

Det er ikke en saksbehandler eller rektor som bestemmer hvordan det skal være, det er studentene selv, understreker Rydje.

Lederen for Velferdstinget forteller at han er stolt over frivillighetskulturen.

Å være leder for Studentersamfundet, UKA eller ISFiT, er i mine øyne noen av de mest utfordrende og krevende frivillige jobbene i landet, mener Rydje.

Det at de jobber i en 100 prosent stilling i et år uten lønn, er beundringsverdig, og noe som gjør meg stolt av å være student i Trondheim, stråler han.

Med flere tusen frivillige i de tre organisasjonene, pluss frivillige fra NTNUI, linjeforeningene, og studentdemokratiet, skapes det i Trondheim en inkluderende og engasjerende mentalitet, som uten tvil gjør byen til landets fremste studentby. Se og lær, avslutter Rydje.