Studenter ønsker en trygg fremtid, og velger bort det private til fordel for arbeid i den offentlige sektoren, viser de første tallene fra KarriereBarometeret 2015.

 

Om KarriereBarometeret 2015
  • KarriereBarometeret er utviklet av Evidente i samarbeid med KarriereStart, og kartlegger hva som påvirker studentenes valg av arbeidsgiver.

  • Den årlige undersøkelsen utføres blant tusenvis av norske studenter i perioden mars og april, og foreløpige tall viser at stadig flere studenter anser det offentlige som en attraktiv arbeidsgiver.

  • Dette er det fjerde året studentene har svart på den nasjonale undersøkelsen.

 

– 57 prosent av studentene ser nå offentlig sektor som attraktivt, sammenlignet med 42 prosent i fjor. Dette er altså en økning på hele 15 prosentpoeng. For eksempel er helse- og omsorg og skolen to områder som øker i attraktivitet, forteller Arve Kvalsvik i Evidente.

22 prosent av helsestudentene mente at offentlig sektor var mer interessant enn det private. Blant lærerstudentene og studenter på andre humanistiske fag, svarte 31 prosent det samme. Hos jusstudentene lå dette tallet på 24 prosent.

Det er imidlertid lærer- og humaniststudentene som er mest positive til å jobbe i det offentlige, hvor hele 73 prosent svarer at de kunne tenke seg å jobbe her.

 

Teknologistudentene velger offentlig

Det mest interessante i undersøkelsen er imidlertid teknologistudentene, som har blitt mer positive til arbeid i det offentlige enn det de har vært tidligere.

Her har tallet økt med hele 26 prosentpoeng siden fjorårets undersøkelse, og 45 prosent av denne studentgruppen svarer nå at de finner det offentlige som en attraktiv arbeidsgiver. Dette er gode nyheter for stat og kommune.

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, mener det er spennende at 45 prosent av teknologistudentene nå ser på offentlig sektor som et attraktivt alternativ.

 

– Det må bety at vi har fått frem at vi har veldig spennende oppgaver og at det er muligheter for egenutvikling og for å få stort ansvar i offentlig sektor, sier hun.

Aschim tror ikke nødvendigvis at den urolige økonomien og nedbemanningene i oljebransjen er årsaken til at flere ingeniørstudenter kan tenke seg en karriere i offentlig sektor.

– Dette kan man selvsagt ikke se bort fra, men jeg tror at den største motivasjonen til de nyutdannede er at man får en spennende og utfordrende jobb, heller enn at man søker trygghet, sier Aschim.

Da selskapet lyste ut årets summer internships fikk de 740 søkere. Programmet har plass til 30 studenter.

– Det viser at det er en interesse for den type jobber vi kan tilby, og den type arbeidsplass vi har. Dette merker vi også på søkingen til vanlige stillinger, forteller Aschim.


 

Kommunene håper på økt rekruttering

– Det er veldig positivt at flere ønsker å jobbe i offentlig sektor. Det synes vi er kjempebra, forteller avdelingsdirektør i Kommunesektorens organisasjon (KS), Anne Cathrine Hjertaas.

 

En undersøkelse fra KS viser nemlig at 44 prosent av kommunene, og 66 prosent av fylkeskommunene, har ubemannede stillinger innenfor den tekniske sektoren.

– Vi gjennomfører en undersøkelse hvert år blant alle landets kommuner, og der svarer rådmennene at ingeniører er den utdanningsgruppen de har mest vanskeligheter med å rekruttere, forteller Hjertaas.

Mangelen på ingeniører har lenge vært et problem i kommunene, og ifølge en undersøkelse fra NITO, er nå 1 av 5 ingeniører i kommunesektoren over 60 år. Uten nok ingeniører og andre med teknisk kompetanse, vil viktige etater kunne oppleve forsinkelser eller stans i driften, noe som på lang sikt vil påvirke befolkningen.

– Når man jobber med tekniske tjenester i kommunal sektor, så har du ansvar for å levere tjenester som er helt vesentlige i dagliglivet til hele befolkningen. Så det vi leverer er viktige oppgaver, forklarer Hjertaas.


 

Bedre samspill mellom kommune og skole

Eva Margrethe Kvalvaag er fagansvarlig for et nytt forskningsprosjekt i KS, hvor de skal utrede hvordan kommunesektoren kan løse fremtidens kommunaltekniske oppgaver.

Prognoser om våtere klima gir blant annet utfordringer knyttet til overflatevann, vei og vedlikehold. Gjennom prosjektet håper Kvalvaag at de også kan utrede hvordan man kan skape et bedre samspill mellom UH-sektoren og kommunesektoren for å bidra til faglig utvikling i sektoren og øke rekrutteringen til kommunene.

– Privat sektor ser på universiteter og høyskoler som den viktigste rekrutteringsarenaen. De tilbyr praksisplasser, sommerjobber, ekskursjoner, oppgaver for bachelor og masteroppgaver, de er gjesteforelesere – ja, de er kjempeflinke. Noe av dette burde også kommunene gjøre, forteller Kvalvaag.

Flere kommuner har allerede startet med diverse tiltak for å profilere spennende arbeidsoppgaver og øke rekrutteringen innen teknisk sektor.

Flere kommuner i Drammensregionen har etablert et samarbeid med Høgskolen Buskerud og Vestfold (HBV), om et deltidsstudium innen vann og miljøteknologi. Flere kommuner på Romerike driver traineeprogrammet «Romerike kommunalteknikk» for tekniske tjenester i kommunen.

KS har etablert et besøkssenter for ungdom, og har inngått et samarbeid med Det Nye Teater og Aker Solutions om et dagsopplegg for ungdom.


 

Oljebransjen og maritim industri har blitt mindre attraktiv

Mens offentlig sektor har blitt mer attraktiv, synes færre studenter at det er attraktivt å jobbe i oljebransjen og maritim industri.

Denne tendensen er særlig tydelig blant studenter innenfor IT- og merkantile fag. Hos disse gruppene er det en nedgang på henholdsvis 22 og 19 prosentpoeng sammenlignet med 2014.

Blant teknologistudentene har attraktiviteten falt med kun fire prosent, fra 64 prosentpoeng i 2014 til 60 prosentpoeng i årets undersøkelse. Til tross for urolig økonomi og nedbemanninger i oljebransjen anser altså fortsatt seks av ti teknologistudenter bransjen for å være attraktiv.

– Det er et godt resultat slik vi ser det, og det er kjekt å høre at vår fremtidige arbeidskraft har tror på industrien. For vi har mange spennende år foran oss, sier Thina Hagen, som er informasjonssjef for arbeidsliv og kompetanse i Norsk olje og gass.

 

Hun tror at de fleste som tar denne type utdanninger er interessert i industrien og derfor følger nøye med på utviklingen i bransjen.

– De vet kanskje at dette er en syklisk industri, og at det kan snu fort. Ledigheten blant disse gruppene er heller ikke stor, og svært mange av dem som har mistet jobben ett sted har fått nye muligheter i andre selskap, sier Hagen.

Informasjonssjefen mener det fremdeles er gode jobbutsikter for ingeniørstudenter som ønsker å jobbe i oljebransjen. Blant annet fordi bransjen står overfor et generasjonsskifte.

Hva tror du er grunnen til at økonomi- og IT-studentene ikke lenger finner oljebransjen like attraktiv?

– Økonomi- og IT-studenter har sjelden startet på disse fagene fordi de ønsker seg en fremtidig karriere i olje- og gassindustrien, og deres interesse følger kanskje deres opplevelse av attraktivitet. Når selskapene ikke lenger står i kø for å rekruttere faller kanskje også studentenes interesse.

– Dette tenker jeg er naturlig, sier Hagen.