Jeg mener det å bygge flere studentboliger er som et kinderegg; tre gode ting i ett.

 

Det første og kanskje viktigste er at det bidrar til at flere studenter kan fokusere på studier, og slippe å måtte jobbe ekstra ved siden av studiet. Vi vet, som også NSO dokumenterer, at stadig flere studenter må ha økonomisk hjelp fra foreldre eller en deltidsjobb for å kunne studere. Det svekker prinsippet om at alle har lik rett til utdanning, øker ulikheten i samfunnet og gir dårligere kvalitet i utdanningssystemet vårt.

 

Bakgrunn: Bare 15 prosent av studentene får plass i studentbolig

 

For det andre bidrar flere studentboliger til å dempe prisene i et hett privatleiemarked. Lavere etterspørsel vil føre til lavere og mer stabile priser. Det er både positivt for majoriteten av studentene som ikke bor i studentboliger og for alle andre leietakere i samfunnet for øvrig. Det gjelder særlig i de store byene, der boutgifter nesten spiser opp hele studiestøtten.

 

For det tredje bidrar studentboliger til et bedre og triveligere studentmiljø. Alle som har bodd i en studentbolig vet at det skaper samhold, felleskap og trivsel på en unik måte, da på tross av frustrasjon over rot i gangen og naboens oppvask som hoper seg opp. Studentene styrer også boligbyggingen i sine regioner selv, gjennom samskipnadene, og jeg tror studentdemokratiet styrkes av det store ansvaret som boligmassen er.


 

Vi i Arbeiderpartiet var det første partiet som programfestet å bygge 3000 nye studentboliger årlig. Det gjorde vi i 2013, etter å ha økt utbyggingstakten for nye boliger gjennom hele vår regjeringsperiode. Vi vil også øke tilskuddet til studentboligbygging til 50 prosent, for å sikre balanse mellom statlig og studentenes finansiering. Gode boforhold er grunnleggende for at alle studenter skal trives og lykkes med høyere utdanning. Det har mange flere positive aspekter enn bare å gi studenter tak over hodet.​