Det blir aldri noe lettere å dra, men det kan heller ikke føles bedre å endelig lande på LAX igjen! Å reise fra familien som man ikke skal se de neste fire mnd. for så å vite at man skal gjøre det i tre år til, skal jeg være ærlig å si at er ganske kjipt. Det er sikkert flere utenlandsstudenter som kjenner seg igjen i det, å skulle forlate hele livet hjemme i Norge, for så å entre "det andre livet" sitt i utlandet. To så vilt forskjellige liv. Men så er det jo så fint på en måte også. Jeg vet at jeg har de hjemme uansett hva, OG at jeg er så heldig å ha fått venner i LA som står og venter på meg på flyplassen - uansett hva! Som jeg sa til mamma i bilen på vei til Gardermoen med et smil om munnen og og tårer i øynene; "det er så mixed feelings!"

I skrivende stund sitter jeg på flyet, 3 timer og 45 minutter igjen, jeg har sett alle filmene som ser interessante ut og hørt alle spillelister som er lastet ned. Det skal bli så godt å møte vennene mine i ankomsthallen, kjøre til den nye leiligheten og begynne å flytte ordentlig inn. Ja, noen tårer blir alltid felt, men gleden over at jeg får leve studentliv-drømmen min blir aldri noe mindre.

Åh som jeg gleder meg til å se hva mitt sophomore year vil bringe!