Dere som har fulgt med på bloggen min en liten stund vet kanskje at jeg ble med i et sorority I fjor, men at jeg også droppet ut av det etter ca to uker. Det var veldig overveldede for denne norske jenta, som ikke hadde noen anelse om hva det var hun bega seg ut på. Jeg fortalte vell egentlig meg selv at jeg aldri skulle bli en del av det igjen, og vell... Det skjedde likevel!
Denne gangen var litt mer spesiell for min del. Vanligvis når man skal bli medlem av et sorority må man gå igjennom en rekrutterings uke, for så å bli "valgt ut" til å bli medlem. Jeg hadde jo bestemt meg for å ikke gjøre det, så jeg ble ikke med på recriutment. Etter noen uker inn i semesteret, begynte jeg egentlig å kjenne at jeg følte meg litt ensom. I fjor bodde jeg jo på dorm og hadde folk rundt meg hele tiden, mens nå som jeg bor i leilighet off-campus er det mye vanskeligere å være sosial.
En dag fikk jeg melding av en av venninnene mine som jeg fikk gjennom min Australske bestevenn her, "kan vi please gi deg et bud på en plass hos oss?" Det var jo virkelig akkurat det jeg trengte. Jeg fant ut at jeg skulle gi sororities en sjanse til, og fy søren så glad jeg er for det! Jeg elsker virkelig å være en del av Gamma Phi Beta, og kunne ikke tatt et bedre valg for meg selv og for fremtiden min ♡
Les mer om Constance her