Hei!
Nå har jeg nettopp startet mitt siste semester her i St Andrews, og det begynner sakte å gå opp for meg at jeg snart er ferdig med studiene. Mange studenter føler at de er klare for å forlate St Andrews etter 4 år, men jeg er ikke en av dem. Hver dag her er et eventyr og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å finne et annet sted der jeg føler meg så tilfreds og hjemme. Tiden har gått alt for fort, og jeg prøver så godt jeg kan å nyte hvert sekund av tiden jeg har igjen. Hver morgen går jeg tur på stranda for å se soloppgangen. Jeg koser meg skikkelig i fagene jeg har og setter pris på alt jeg får lære. Jeg vet at stresset kommer snikende jo lenger inn i semesteret vi kommer, men for øyeblikket har jeg det som plommen i egget.
I år har jeg tre fag, to som jeg har valgt selv og ett som er obligatorisk. Det jeg liker best er Equality and Diversity som handler om likestilling, inkludering og mangfold i organisasjoner og arbeidslivet. Noe av det beste med University of St Andrews er at du står fritt til å velge de fleste fagene dine selv, slik at du får studere ting du virkelig interesserer deg for. Dette gjør det litt lettere å finne motivasjon når du skriver oppgaver, fordi du kan velge fokus selv. Jeg skriver ofte om norske firmaer og organisasjoner i innleveringene mine. Til sammen dette semesteret har jeg syv innleveringer/presentasjoner og en eksamen som skal leveres før midten av mai. Jeg har graduation 26. juni, og da kommer hele familien min hit for å feire.
I tillegg til skolearbeid har jeg en del arbeid utenfor studiene. Jeg leder fortsatt St Andrews Voluntary Service, som er en studentorganisasjon som tilrettelegger for at studenter kan drive med frivillig arbeid. I tillegg har jeg vært så heldig å bli tatt ut til Clinton Global Initiative University, som er et program der jeg får mentorhjelp til å sette i gang et prosjekt for å gjøre verden til et bedre sted. Prosjektet mitt handler om å skape nye vennskap mellom studenter her i St Andrews og mennesker som kanskje sliter med å være sosiale – for eksempel eldre eller folk med funksjonshemninger. Dette vil forhåpentligvis forebygge ensomhet og fysiske/psykiske problemer, som går hånd i hånd med sosial isolasjon. Programmet er ledet av tidligere president Bill Clinton og datteren Chelsea, og vi som er tatt ut får møte de (og muligens Hillary Clinton) i Edinburgh i april. Det blir spennende!
Resten av uka skal jeg jobbe med å komme inn i en god rutine med skolearbeid, trening og arbeid med Clinton prosjektet/frivillig arbeid. I helga skal jeg på Berwickshire Hunt Ball og har nettopp bestemt meg for hvilken kjole jeg skal ha på meg. Gleder meg til å vise litt bilder og fortelle om opplevelsen i neste blogginnlegg.
Ha en fin uke!
