Har du en drøm om å studere i Storbritannia? Eller kanskje du bare er nysgjerrig på hvordan søknadsprosessen ser ut? For min del oppstod drømmen om å studere i London når jeg var på utveksling i England på videregående. Jeg har nå fullført en bachelorgrad hos King’s College London og tar for øyeblikket en mastergrad hos London School of Economics and Political Science. I artikkelen under har jeg forsøkt å gjøre søknadsprosessen så oversiktlig som mulig for både bachelor- og masterstudier, men dersom jeg har utelatt noe kan du gjerne legge igjen en kommentar eller sende en e-post til camillaeinem@gmail.com. Forhåpentligvis finner du noen nyttige tips og inspirasjon!

 

Søknadsfrister

Dersom du søker på University of Oxford eller Cambridge, eller du søker på medisin, tannlege eller veterinær, er søknadsfristen så tidlig som 15. oktober. Den generelle søknadsfristen for engelskmenn og EU-borgere er 15. januar, og selv om studenter utenfor EU (inkludert nordmenn) i teorien kan søke helt frem til 30. juni anbefales det sterkt å søke tidlig, helst innen 15. januar. Personlig søkte jeg så tidlig som i september, og det samme kan anbefales dersom du søker på et populært studie da plassene fort kan fylles opp.


 

Merk at disse datoene gjelder for bachelorstudier. For masterstudier er det ofte rullerende opptak uten søknadsfrist, og du anbefales derfor å søke så tidlig som mulig. Dersom kurset har en søknadsfrist, vil dette stå opplyst på de individuelle universitetene sine sider.

 

Agenter

Det finnes flere agenter som spesialiserer seg på å hjelpe norske studenter realisere drømmen om å studere i Storbritannia. Jeg søkte selv gjennom Across the Pond når jeg søkte på bachelorgraden min i 2017 og har bare gode erfaringer. De samarbeider med universiteter i England, Skottland, Wales og Nord-Irland, og tjenesten er helt gratis for deg å bruke. Besøk no.studyacrossthepond.com, og du kan prate med en av deres rådgivere om studiemulighetene dine. Ellers tilbyr også SONOR, Education link og Kilroy rådgivning!

 

Studentblogg: Forskjellen på England og Norge 

 

UCAS

UCAS, eller Universities and Colleges Admissions Service, er Storbritannias svar på Samordna opptak. Her søker du på alt av bachelorstudier, og du kan velge maks 5 linjer. Du kan registrere deg på UCAS uten ekstern hjelp, men jeg personlig syntes dette var veldig forvirrende og valgte derfor å kontakte Across the Pond. Ulempen med å søke gjennom en agent er at de ikke alltid samarbeider med universitetene du ønsker å søke på, og dermed er det enkelte som foretrekker å søke uten agent. Dersom du er blant disse, har ANSA en veldig hjelpsom guide på hvordan du søker på studier via UCAS. Den kan du finne her!

 

Mastergrad

Å søke på master er en annerledes prosess enn å søke på bachelorgrad. Her søker man som regel direkte til universitetet, og du vil da finne instruksjoner til søknadsprosessen på deres hjemmesider under hvert spesifikke studie. Jeg søkte på master på både King’s College London og London School of Economics, og begge universitetene tok en søknadsavgift på rundt 1000 norske kroner. Så vidt jeg har forstått det krever ikke alle universiteter en søknadsavgift, men dette kan du finne ut av enten ved å se på universitetets hjemmesider eller google «[navn på universitetet] application fee». Agenter vil også kunne hjelpe deg med denne søknadsprosessen, men da jeg søkte på masteren min uten agent har jeg ikke så mye informasjon om akkurat dette.

 

Dokumenter

Universitetene i Storbritannia krever både anbefalingsbrev og motivasjonsbrev som del av søknaden din. Dersom du søker på bachelorgrad holder det at du spør en av lærerne dine på videregående om å skrive et anbefalingsbrev for deg. Da jeg søkte på en grad i Engelsk litteratur, ba jeg engelsklæreren min på videregående om å skrive et brev. Hun er heldigvis verdens herligste dame og skrev et kjempefint brev som jeg kunne bruke i søknaden min! Brevet går for det meste ut på deg som person og student, og dermed kan du spørre hvilken som helst lærer du føler kjenner deg best.


 

Les også: Fra arkitekt i New York til filmskaper i London

 

Når det kommer til ditt motivasjonsbrev, eller «personal statement», skal dette ligge på mellom 1 og 2 sider. Det ligger masse gode tips på nett til hvordan du kan skrive et godt motivasjonsbrev, og dersom du søker gjennom en agent kan disse også hjelpe deg med det. Brevet er en stor del av søknaden, men ikke fortvil – når jeg skrev mitt motivasjonsbrev syntes jeg det var kjempebra, men ser mye forbedringspotensial når jeg leser det i dag. Det består av litt vel mange klisjeer og pompøst språk, men det viser jo bare at jeg har vokst! I tillegg til dette vil de kreve at du har en offisiell engelsk oversettelse av det norske vitnemålet ditt. Kontakt stedet der du fikk utstedt vitnemålet ditt, så kan de nok gjøre det for deg.

 

Når det kommer til mastersøknaden din gjelder mange av de samme tingene. På mastergradene jeg søkte på krevde de to anbefalingsbrev, og det er ønskelig at du får disse fra lærere på bachelorstudiet ditt. Jeg spurte professoren som var rådgiveren for bacheloroppgaven min, i tillegg til en professor som var min «personal tutor» gjennom hele graden min. Jeg var dermed sikker på at de kjente meg og mine akademiske ferdigheter godt.


 

I stedet for et «personal statement» ba de på masterstudiet om et «statement of academic purpose», og denne er omtrent dobbelt så lang som motivasjonsbrevet du må skrive for bachelorgraden din. Her er det greit å fokusere på både akademiske og ikke-akademiske ferdigheter og erfaringer som kan være fordelaktig å ta med seg videre på et masterstudie. Etter min forståelse vil et «personal statement» omhandle deg som person og dine interesser, da man gjerne ikke har så mye arbeidserfaring. Når man søker på master har man gjerne både arbeidserfaring og akademisk erfaring å vise til, og det er dermed ønskelig at man gjør nettopp dette!

 

 

Skolepenger og tilleggsstipend

Som kjent må man dessverre betale skolepenger dersom man ønsker å studere i Storbritannia. Som nordmann, og dermed ikke en del av EU, må man ofte betale rundt det dobbelte av hva briter og EU-borgere må betale i skolepengeavgifter. Skolepengeavgifter varierer fra universitet til universitet, og man bør dermed ta en titt på universitetenes hjemmesider. Lånekassen tilbyr et tilleggsstipend til utvalgte læresteder av høy kvalitet, og dette har vært avgjørende for at jeg har hatt muligheten til å studere i Storbritannia. Listen over universiteter der dette tilbys kan du finne her.


 

Bosted

Dette siste tipset er ikke relevant før du har kommet inn på studiet ditt, men det gjelder altså hvor du velger å bo. Dersom du er ny i byen du flytter til vil jeg anbefale på det sterkeste at du benytter deg av universitetets studentboliger. Ikke bare er dette det enkleste alternativet da du slipper å tenke på ting som internett og strøm, men det er også en gyllen mulighet til å bli kjent med andre studenter. Jeg tilbrakte det første året av bachelorgraden min på Great Dover Street Apartments, som er studentboliger eid av King’s College London. Her har man eget rom og bad, og deler kjøkken med 6 andre. Leilighetene er kanskje ikke de mest lukrative, men til gjengjeld har de en kjempefin beliggenhet sentralt i London. I tillegg kom jeg godt overens med alle jeg bodde sammen med, og to av mine «flatmates» er blant mine beste venner i dag!

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet