I denne episoden tar vi et dypdykk inn i studenters psykiske helse med psykolog og forfatter Kitty Byng som driver praksisen Studentpsykologen som jobber med - nettopp studenter.

 

Hør episoden på Spotify

StudentOpplysningen er en podcast fra StudentTorget

 

Programledere: Emilie, Synne og Eline

Tekniker: Sander Hellebust Gjørringbø

Gjest: Kitty Byng aka Studentpsykologen

 

 

 

Transkribert tekst fra episoden

Hjertelig velkommen til andre episoden av podkasten student opplysningene som er da en podkast for alt imellom studentlivet og det å ja, veldig karrierevalget og. Jobbsøking og alt som vi kommer til å ta med forskjellig tema som kom til å ta opp, og vi har også laget oss en instagram konto nå, hvor du kan sende inn spørsmål eller tema du ønsker vi kunne prate om, så tar vi med glede opp av seg. Ja, jævla student opplysningen. Podd heter det vel ja til og i studio i dag, så er det meg emilie. Og meg sinne og eline går det bra med dere? Ja ja, det går veldig bra. Det går ganske bra. Jeg hatt et problem siste uka skikkelig problem som jeg kjente på. Nesten hver dag, og det sliter skikkelig på meg. Jeg merker. Det begynner nesten å gråte. Jeg snakker om det. Nei, og det er at jeg hatt så utrolig julestemning denne uka her så. Sånn ordentlig julestemning, og det er vondt i hjertet. Mamma fyr i peisen i går da toppa det seg. Jeg måtte bare gå ned. Jeg syns det var så trist, for det er jo ikke jul er de som kjøper julebrusen og allerede ja, jeg fikk jeg. Nei, jeg er veldig imot at man skal feire jul før 1. Desember 1 desember er favorittdagen min, så jeg prøver å holde meg fram til det, men det går bra nå, det går bedre nå, jeg er helt omvendt av deg hvis hvis jeg får julestemning så blir jeg skikkelig glad og jeg er sånn jeg men så tidlig. Julebrusen kommer i butikken, så går jeg og kjøper det gjør du da? Ja, det er jo sant jeg, jeg vet ikke hva det er med jula. Litt sånn sentimental, men du blir glad. Ja litt selvsagt fra meg her jeg på videregående lagde et arrangement om de som ikke drikker julebrus før 1. Juli 1. Desember, og det ble en veldig stor greie på videregående hvor jeg hadde lagd dette arrangementet, og det ble jo sånn tur greie, så det er sånn var det bare de som ikke drakk før. Første melding om at det er sånn det er sånn arrangementet som de som velger å drikke julebrus først 1. Desember. Ja, sånn ja, og det ble jo de mange av de guttene mine lager veldig fine turer ut av, men jeg fikk var dette 5000 som deltok hæ over arrangementet. Jeg ser for meg at jeg godt kan ha vært en av de. Vi sitter i mot, så det er imot sterkt i mot, så jeg prøver å holde meg også ja liten digresjon der. Ja, men ja nei, vi får gå hoppe inn i dagens tema, og det er jo egentlig litt i fra forrige ukes tema også som var om verdensdagen for psykisk helse. Vi snakka med anna, men i dag så har vi fått med oss en ordentlig psykolog. Hjertelig velkommen hit. 1000 takk kan ikke du fortelle litt om deg selv og hvor du er og hvor du jobber og. Jo den er du, jeg er, jeg er, jeg heter kitty og jeg er filolog, og liksom grunnlegger av den private praksisen som heter student psykologen, vil vi er nå 3 psykologer som jobber der, og vi jobber bare med stort sett bare med studenter og liksom studenters psykiske helse å gi behandling. Det var du som også grunnlag nettsiden var ikke det eller det er den masse ja, altså jeg ja hjemme. Hei, jeg er en grunn av hjemmesiden vår. Ja, hva kaller man det der? Dere har jo kontorer, så det er jo også ja, bedriften eller det var det du jobba aleine først ja til å starte var liksom med ja fikk min første klient i 2014 var det vel at jeg starter der, så det begynner jo jeg på det syvende året liksom så og det har vokst jevnt og trutt og det kommer mye egentlig flere og flere henvendelser fra studenter så dem. Hva var det som fikk deg til å liksom? Ville jobbe med studenter? Nei, det er jo litt hyggelig å snakke om det i og med at jeg er her da, fordi jeg har jo en fortid som å forsåvidt en nåtid som skribent, men har liksom jobbet som frilansjournalist her i studenttorget, skrevet saker om studenters mentale helse, egentlig litt sånn 10 tips til eksamensangst å skrive bok det har jeg også gjort, så det har ikke noe med studenters psykiske helse å gjøre, men. hmm Ja nei, så jeg jobber her, så var det liksom litt jeg er med, og det er veldig hot topic egentlig. Hva? Hvordan studenter håndterer sånn angstfylte ting og så videre og så angst. Det er jo det, og det er mye som er skummelt, og det er mye. Det er mange pressa situasjoner man er i egentlig som student, og så var det faktisk et tips fra sjefen her, bjarne, om jeg kunne ikke det vært noe start, noe som heter student psykologen. Du kan kjøpe et domene som er hei. God ide, jeg har noe veldig viktig. Det var det. Jeg sendte han en begrepet blomster på 3 års dagen til privat praksis. Den faktisk gjerne ja gjerne god ja han. Han sikter ja, men da fikk jeg egentlig inn i psykologi. Studiet er sånn, hva har du studert? Har du bare studert eller har du sett litt annen tidligere? Nei, altså, jeg har det. Jeg startet liksom rett på psykologistudiet nettopp det er ikke helt sant da jeg startet. Studerer 100.000 år siden. Så var det liksom sånn at man alt var åpent. Man trengte ikke å bestemme seg sånn med en gang. Jeg starter med forberedende og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, og så var det noen jeg kjente som skal ta psykologi, tenkte jeg kult, kanskje det er gøy? Hmm. Og begynte på det, og synes jeg at det var spennende, men jeg var egentlig ikke sånn sikker på at jeg skulle bli psykolog. Jeg hadde ikke egentlig sånn kall om å redde noen eller noe sånt, noe jeg bare syns det var. Jeg blir spennende. Mye spennende problemstillinger og mye spennende å lære. Så fortsatt. Det er egentlig bare på det, men jeg har tatt turen innom danmark da utdannelsen min i hvert fall halvparten av utdannelsen derfra. sånn så Og så ble det liksom sånn, og det har vært en spennende vei, og så har tatt litt journalistikk. Etter at jeg var ferdig utdannet som psykolog, da. Ja har vært helt sikker på at det var bare det jeg skulle jobbe som nei fil men hva tenker du om årets tema da ved verdensdagen? Psykisk helse, som er å være mer åpen være mer oppmerksom, føler du føler du folk er det før du studentene er det altså det er jo et evig tilbakevendende tema. Da vil i terapien egentlig om jeg klientene mine, så jeg føler nok ikke at folk er åpne nok. Men jeg tror jo, at folk er jævlig mye mer åpne nå enn bare for 10 år siden, liksom. Det er bra da det er bra å høre, men men det er det jeg føler jeg også. Jeg hører på en del podkast, så hvis det er sånn følelses podkaster jo eldre det er, jo mer reserverte er det mere vanskeligheter har du for å ordlegge seg, og så kommer den yngre generasjonen mye flinkere til å liksom bare prate ut og liksom tullet litt med det, men samtidig litt sånn alvorlig og faktisk og da også. Både kvinner og menn på en måte. Det synes jeg er veldig interessant. Du ser liksom at det blir mer åpenhet. Du tror er veldig bra at man har. Har et sånt arrangement i generelt at man gjør mer oppmerksomme på dette temaet da. Det har jo vært mye mer fokus på det, liksom fra at jeg føler at liksom kanskje der jeg mot meg var liksom banebrytende da den kom. Men mulig det var noe andre ting før det og menn som har gjort mye godt da egentlig altså sånne tror det er bra at det snakkes mer om ting, og jeg tror det er bra at det blir mindre farlig å skulle si til venner at jeg sliter med. Ting liksom fordi hmm. Det er noe av det som hjelper aller mest er på en måte å kunne fortelle folk om hvordan man egentlig har det og så å bli møtt på det og blir liksom akseptert med det da. Så det er kanskje litt kontroversiell her, men. Da har jeg vært. Jeg synes det har vært veldig mye mer åpenhet som du også, sier emilie. Men det når var det? Det var snakk om det? Det var noen, for det begynte jo liksom. Hmm, sirkulerer litt sånn greier i media om at folk var for åpne, og at nå blir det nesten en trend. Da har angst en trend. Det er liksom ha jeg har psykologiske lidelser da bare neimen, og spesielt på kanskje mest sosial angst og depresjon og sånne type ting. Men hva tenker du om det? Tenker du at man kan bli for å åpne? Ja, det er farlig å gjøre det til en en populær trend. Jeg vet ikke om det er blitt om det er riktig. Jeg husker at det var en sak om det i media, ja, men jeg husker hvor mye snakk om det at liksom. Og er det sånn at man da føler mye mer etter da at man på en måte å finne problemer som man kanskje ellers ikke hadde funnet ut at hvis man går og sjekker har litt angst, egentlig så finner man kanskje at jeg har jo littegrann angst jeg også snakke litt mer om det, og så kanskje det blir enda større liksom. Jeg tror kanskje det er tankegangen littegrann at du det kan det skje at det du hvis du snakker jo. Du blir på en måte hvorfor ta med, men jeg har angst og så plutselig bare få med en veldig mye mer angst at man kan utvikle en måte den tanken. Phil, det er litt komplisert spørsmål på en måte fordi det er jo noe i det. Det er jo sånn at liksom det er liksom er det å være og føle på angst er ikke det samme som å ha diagnosen angst? Nei, og det tenker jeg er veldig viktig skille da, og jeg synes jo det er fint at man kan bli flinkere til å benevne følelser, å normalisere følelser og så betyr ikke det at man har diagnoser for deg så sånn å kunne snakke om at jeg har eksamensvaktene angst og jeg holder på å kaste opp når jeg skal ha muntlig eksamen eller liksom jeg sliter med kjærlighetssorg, men det er kanskje aldri vært så veldig vanskelig å prate om egentlig. Men altså forskjellige sånne ting tenker jeg kan være fint å kunne snakke om, og det betyr ikke at du har diagnosen depresjon. Det betyr ikke at du har diagnose sosial angst. Kanskje har du det, men det er jo på en måte litt sekundært syns jeg det med diagnoser, men hadde liksom det å kunne snakke om hvordan vi har det og sette ord på følelser, tenker jeg er bra, men det er ikke sånn at man burde eller trenger å gå hele dagen lang og merke til. Hvordan har jeg det nå? Hmm, det kan være fint å vende fokus utover også liksom. Så dette er nok en balanse der da. takk det er Ja, det er jo litt vanskelig når man kommer til med denne. Vi hvis det blir veldig fokus på en ting så blir det veldig mye om det. Og så blir det veldig sånn. Nå har plutselig alle angst. Det er skikkelig trendy har litt sånn skummelt jeg og men ja og dem. Jeg tror jo på en måte jeg har litt følelsen av at de som var veldig redde for at jeg overdrev litt da jeg tror ikke det er sånn at alle går rundt og liksom har angst, men måtte til altså den eksamen sannsyn den kan jeg kjenne meg igjen i, og det er jeg skal ikke jeg skal muntlig holder på å kaste opp. Den som vi kan godt si at jeg sliter med det, men det er vel egentlig bare generelle nerver. Dermed er bedre med litt for mye enn litt for lite kanskje. Ja ja, det er en normal reaksjon som gjør det altså. Det er jo en del av kroppens normale liksom. Film response system er at når vi er i en farlig situasjon, så setter vi i gang til disse her kroppslige prosessene som skal gjøre oss liksom klare til å ja, alle vet det er fight flight og friis, altså at vi skal håndtere faren da må eksamen særlig muntlig eksamen er en veldig farlig situasjon som kan være nervøs for det. Ja, ja, herregud, det har blitt veldig mye bedre, særlig etter at jeg begynte på høyere utdanning, men på videregående. sånn det er Det er knut seg helt. Jeg var helt forferdelig, men jeg har liksom jobba med det og blitt bedre, så jeg tror liksom. Ja øvelse gjør mester da det er ikke noe du reagerer. Kunne bli sånn dårlig skikkelig dårlig. Jeg har bare sånn super nervøs og stotrer skikkelig og måtte liksom alltid ha med meg en vannflaske og opp når jeg skulle holde foredrag foran klassen. Altså selv om det bare var et lite, ikke veldig betydelig foredrag, så var jo bare kjempe nervøs og glemte hva jeg skulle si og sånt så jeg kom meg alltid gjennom det, men det var en ja. hei jeg blir Jeg ble skikkelig sliten, men hva gjorde du for å komme deg gjennom? Det gjorde du noe spesielt eller tenkte bare nei, men det må jeg bare gjøre. Ja, jeg tenkte, dette må jeg bare gjøre. Hmm, jeg øvde sykt mye på det jeg skulle si ja, sånn at jeg ble skikkelig trygg på det faglige jeg skulle liksom fortelle om, og det hjalp veldig. Hmm, at jeg bare kunne absolutt ha det. Jeg tvilte ikke på det faglige da så. Og så føltes det mer naturlig å prate om ja, for det kan jeg ikke med at jo mer trygg jeg er på det jeg skal si i muntlig ja, og det er at jeg kan det som jeg hadde jo for jeg måtte jo forsvare bacheloren min som ikke er så veldig mange gjør. Har skjønt det er meg gjerne på masteren, men vi har jo også på bachelor, men da var jo jeg hadde jobbet med halvt år da jeg var jo kunne den inn og ut, og da var jeg ikke noe nervøs fordi det var det jeg visste hva jeg kunne si. Jeg visste hva jeg kunne peke på som har gått, det er hva som var bra, hvordan hadde jobba? Og da synes jeg ikke at det var noe skummelt å gå inn i muntlig, og det var på bacheloren, mens første året da vi på høyere utdanning, da vi skulle snakke om liksom film alt jeg har alt innenfor film og skulle bare sitte å bli spurt om masse sånne fine teknikker og lyssetting og alt sånn. Ja, ja, da kaster jeg littegrann, oppfører deg litt opp igjen littegrann inne, men så var det litt nervøs og dårlig ånde. Ja. Ja, men det gikk også veldig bra, men det var jeg som da hun jeg kan ingen ting jeg før. Jeg var ikke kjent godt føler jeg da, så jeg kjenner det mye mer på skriftlig og så nervøs ut fordi på muntlig så føler jeg alltid kan kjøre meg. Du må prate ja, jeg er sikker på at du kan greie ting. Jeg mener ikke å si at jeg er så god på det tror jeg ikke er, men kanskje jeg tenker at ok, men jeg kan prate meg ut av det eller ja, men da er du selvtilliten som kanskje gjør det? Ja, men jeg hører om den varianten der, og det er ikke alle som er mest nei, de fleste er mest nervøs film nervøs for muntlig, men men noen tenker sånn som det der altså. Men ja, men da kan jeg jo på en måte å få hjelp av sensorene, og vi er på feil spor og så kan jeg liksom rett til magen og sånn, men jeg tror det handler for mange om. Vurdering av ikke sant at nå sitter nå vurderer meg opp på en muntlig eksamen, så sitter vi rett foran deg. Ja, mens på skriftlig så ser du dem ikke, og de kommer ikke til å se deg heller på en måte de bare ser besvarelsen din, så den skal man kan du liksom leve med. Jeg forstår det så, men absolutt det er liksom fordeler egentlig med muntlig eksamen nå, men har du noen gode tips? Da er det sikkert godt tips til dere seg og kunne stå for skikkelig godt, men er det sånn kan jo funke for mange altså sånn vet ikke hvor. Tips der men det er hvertfall en sånn. Altså det er ikke tips på den måten at det er så jævlig lett å bare gjøre det, men det kan handle om å senke forventningene dine til hvordan man skal gjøre det da. Altså for det gjør det jo bare verre å komme inn å bare tenke at jeg må gjøre det skikkelig bra. Jeg må få sagt alt jeg kan. Jeg må få vist alt jeg kan, og hvis de hvis jeg ikke får gjort det, så kanskje de tenker at jeg er dum som må ta et oppgjør med den? Holdningen er på en måte å tenke litt mer at alt som jeg pleier å si sikkert på middelmådighet at liksom hmm prøv heller å ha som mål at det skal gå greit at du skal få sagt noe av det du kan. Hmm og så kan du heller jobbe opp derfra liksom, men at det var bra at jeg faktisk aldri tenkt på før jeg veldig godt tips. Ja, men jeg kommer fra psykologen, så det er jo bare noe, men ikke hva er det vanligste studentene kommer med med problemer, eller er det noe som man kan kalle vanlig? Ja, dette er nå er jo egentlig litt interessert i å høre hva dere tror det er gøy. Jeg tipper det er mye eksamens, altså nervøsitet rundt eksamen. Og, men kanskje også litt sånn skam ved til det å droppe ut av et fag eller dropper ut av studiet? Hmm. Kanskje hva tenker dere om du tenker kanskje? Lett å bry deg si hva han selv kjenner på den. Ja, kanskje karakterpress, mye press rundt det? Å ja, men det handler litt om det med studio at man skal fullføre få gode karakterer presterer godt på alt. Kanskje jeg er på perfeksjonisme at man skal hmm, ikke. Hmm prøve å slappe av. Ikke være sånn perfekt flink pike syndromet som hadde mange kjenner seg igjen i hmm altså jeg hmm. Ja trodde også da jeg startet den psykologen, at det kom til å være eksamensangst som var liksom hovedgreia, men det tror jeg nesten er sånn 10%. Ja, det var jeg var litt sånn stikke fingeren i lufta, men det er ikke en veldig stor andel av det folk henvender seg om. Det er spent jeg. Tror nok at mesteparten er sosial angst. Ja til og god del til depresjon og en god del ensomhet og illusjon jente vitser for det var den, men sånn sosial angst da hmm da handler det kanskje ikke så mye om hva skal jeg si det faglige da i det hele tatt? Det er nei, og du kan gjøre det selvfølgelig at du liksom kan handle om på en måte at man hadde følt seg litt høyere hatten hvis man hadde gjort det bedre faglig kanskje ja, men handler mye mer om hva er det? De andre tenker om meg, og det kan jo være veldig andre på studiet, men altså som regel liksom omgangskrets venner. Andre du ikke kjenner så godt? Altså, det er liksom. Mye av det jeg faktisk. Det hadde kanskje vært mer av det nå. Nå som folk ikke har kunne sosialisere seg og faktisk møtes, og de har begynt på studiet. Nå er det sikkert mange som sitter der og føler litt på det at de ikke har noen venner da i gåsetegn. Hmm altså det som har vært litt sånn. Overraskende men korona er at mange av de med sosial angst har. Jeg synes det har vært en lettelse. Ja, phil, fordi det er altså det ene er at liksom ikke de slipper litt at ok, men vi kan jo ikke. Jeg kan ikke dra på fest, liksom fordi det er jo smittevern hensyn og så hmm har det også vært den derre på en måte mindre følelse av skam, fordi alle andre også hjemme eller det var i hvert fall veldig sånn da i starten her på vårparten før, altså da alle var helt krise. Ja det liksom ok, alle andre også gjør, men det er ikke noen andre som gjør noe fetere ting enn meg, så jeg er egentlig ikke noe kjipere enn alle andre, liksom fordi det er jo en veldig stor del av den her også kan være forskjellige greier, liksom, men sosial angst kan være, og hvis det er litt sånn med en som heter tør ikke helt å oppsøke sosiale ting du holder for deg selv, så er det også mye av det, liksom en sånn skam over at. Du er sånn at du ikke har et større nettverk av at du ikke er mer sosial, fordi det er på en måte er så veldig sånn derre. Success hmm hva skal jeg si? Det er liksom den store suksessen ideal. Kanskje det er overrasker meg litt når du selv om litt som når du sier du nå, så alle har kjent på det alle har kjent på at jeg har en som heter sikkert noen i større grad enn andre, men det som er så rart med det der er liksom at jeg tenker jo aldri over and hvor mange av liksom. Hvor mye sosiale andre folk her, men tenker bare på seg selv. Det er jo aldri at jeg tenker og den den er jo aldri ut. Eller det er sjelden hvert fall. Kanskje hvis du er en av mine beste venner, for jeg vil være med dem, men. Ja, når man tenker på seg selv, så tror man liksom at alle følger som med på det man gjør og hvor mye man er ute eller hvor mye man er med på. Så er du kanskje ikke sånn? Nei, jeg håper jo heldigvis da, fordi eller sånn. Jeg tror man ser jo mye på hva andre gjør hvertfall, så altså kanskje de som i hvert fall føler seg ensom og føler at de ikke har nettverk, har planer eller ikke. Altså det er at de kanskje føler at alle andre gjør mye mer. Hmm, så de kan nok bli. Like fokusert på det da, men jeg tenker at de andre rundt tenker ikke så mye på dem, men jeg tror kanskje det blir lagt merke til. Var veldig. Ja, jeg tror veldig mange gjør veldig mye for at ikke det skal synes ja. Det kan bli et veldig viktig prosjekt liksom, og det kan jo være noe som opprettholder litt sånn ensomhet da, fordi du på en måte prøver å se. Opptatt ut når det er fin måte, lunsjpause eller når det er et land etter forelesning. Så fort du deg på en måte igjen, du skal et sted du ser på mobilen, du på en måte er basis for. De vil jo ikke se ut som at du ikke har noen å prate med eller ikke har lyst til å henge med noen eller gjør deg litt utilgjengelig da. Ja, selv om du kanskje egentlig ville være tilgjengelig eller med på det som skulle skje? Ja, men det er god del tilfeller, så er det litt sånn at vi prøver oss. Ja, ser ut som du på en måte har. Planer og prøver å. Legg gir litt inntrykk av det, fordi det er så. Tabu egentlig å være ensom og sånn sett er sosiale medier helt grusomt da når du sitter med det blir deretter du dem om hmm altså det. Det er jo litt sånn at hvis hvis du har lyst til å liksom endre på det da, hvis målet dem som er at jeg vil på en måte ha større omgangskrets å ha mer venner, så er det jo det er å begynne å åpne litt opp for det i deres kalle. Det er liksom der hvor de er litt utilnærmelig. Heller ikke tar kontakt selv heller fordi det er også skummelt, så det er jo begynne å endre på den adferden. Begynne å faktisk prøve å få kontakt med folk liksom og det å bygge opp et nettverk kan ta lang tid, men så er jo litt der med forventninger også om at man kan ikke forvente at hvis jeg sender en melding skal få en tilbake heller en litt sånn derre. Du må kjenne 4 for å få en kanskje eller sånn. Og ja, det er ikke bare lett det heller da? Nei, jeg tror jeg, men det kan jo også bli litt sånn lei seg eller liksom skuffa hvis du da sier at jeg nå har prøvd. hmm Jeg liker denne er faktisk en melding til en kollega liksom eller og spurte om de ville være med og ta en øl eller nå før kolonitiden er da. Ikke sant, så er det som jeg også kunne nikke og så eller så skulle noe annet å svare drit skuffa, så er det bare sånn ja så det var det, så det funker ikke. Ja man mister motet veldig fort ja at det føles som at liksom hvis de ikke takker ja med en gang, så betyr det at det ikke er interessert til å så enkelt er det ikke da det er ikke sånn man må på en måte det kan kreve en del forsøk liksom. Hmm men ja så det er det, er det vi jobber med ensomhet er jo ofte noe som handler om ja og begynne å åpne opp gjøre er jo å tørre det liksom, for det er jo litt skummelt ja, men hvor mange hmm er det? Hmm, er det mange som kommer til dere er det mange studenter som går jeg føler som jeg ut i fra mine erfaringer da så hmm hmm er det veldig få jeg tenker at det er veldig mange som kanskje burde ha vært å bare prate hos noen. Phil, men veldig få mine venner som har gjort det. Phil, ja, men er det er det noe bare der i min den gjeng på en måte min om det kan sies at det er den terskelen er litt høy. Jeg er veldig samme inntrykk som deg, så jeg veldig nysgjerrig på bare ta. Det er det som er veldig høy og bare gå å prate med noe. Jeg tror det er en terskel for mange. Hmm og en del som tar kontakt. Det er litt sånn at du skriver litt sånn egentlig kanskje tenkt på det ganske lenge hmm. Ja, og at det kanskje litt som krever at man. Er et godt stykke nede på en måte, eller at det har skjedd noe litt sånn når man skjønner at på en måte ok. Nå skjønner jeg at jeg klarer ikke å håndtere deg selv da det er ofte ikke der at man tar det på det nivået hvor det er liksom sånn hadde vært fint å blitt litt bedre til å liksom ikke kritisere meg selv hele tiden. Man tar det gjerne først når man finner den terskelen er høyere på gutter og jenter. Det virker jo litt sånn da. Hmm, jeg gjorde en opptelling for et par år siden phil, da hadde jeg hatt akkurat 100 klient forløp. Ild og da hadde jeg det var 30 the gutter, så jeg har 30% da og det er speil jo tross enn det er i resten av samfunnet også når det gjelder det å søke hjelp. Hmm og så er det jo liksom det som alle kjenner med høyere selvmordstall blant menn og sånn så det er jo noe som kan tyde på at liksom det er en høyere terskel der. Jeg tror også litt sånn når det gjelder innholdet i samtalene med med menn eller gutter da kommer fra jenter, så kanskje litt oftere tema altså. Enda litt vanskeligere for dem. Det er med åpenhet med venner og sånn da. Ja, i hvert fall. Det kan jeg kjenne meg med at jeg har hørt det er sånn der. Han har ikke sagt noe om noen ting du kan spesialisere. Ja, nei, jeg har ikke pratet om. Jeg har ikke spurt om jeg nei, ok, ja, men har du merket noe forskjell på åpenhet blant gutter? Bra, du starta som en psykolog til i til i dag. Det synes jeg er litt vanskelig å si hmm. Vil liksom rett og slett ikke systematisk nok. Liksom. Så jeg tror ikke på liksom det her er, hva skal jeg si en bevisst plan eller det jeg merker i samtalene at det er noe veldig stor endring, men. Jeg synes ikke det er noe som jeg synes ikke er sånn helt gæren heller. Altså det er ikke sånn at vi sammen av de er helt ok. Det er helt utelukket at de skal snakke med noen, men det krever kanskje litt flere runder? Ja, må kanskje være så veldig langt nede da for å kanskje gå, men det kjenner jeg meg selv igjen i at det er jo jeg var jo psykolog i fjor høst hmm og jeg også som du innledningsvis sa at jeg tenkte at dette er lenge tenkt på at jeg burde gjøre, men valgte å ha valgt å ikke gjøre det, men så var jeg såpass akkurat nå. Nå hjelper det ikke å høre at, men det ordner seg. Men det går bra. Emilie, du hei du får til dette. Det er sånn det må. Det er veldig hyggelig å høre, men jeg må også selv tro på at det kommer til å ordne seg. Det kommer til å gå bra, og der har tenkt at nå må jeg faktisk å prate med noen. Ja, hvis du var vanskelig å si til folk da at du skulle dra å prate med noen. Jeg sa det faktisk ikke til noen, du gjorde ikke det, men det var ikke fordi jeg skammer meg eller fordi jeg ikke ville ha fått vite det var bare en ting jeg hadde lyst til å gjøre selv å bli komfortabel med hvordan jeg hadde det. For så å kunne prate med noen fordi jeg var redd for at det ble bare 1 1 1 smørje da. Hvis jeg skulle fortelle folk om det, at jeg hadde begynt å gråte, eller at det jeg fikk ikke fram hva jeg egentlig følte meg fordi jeg visste ikke helt skjønte ikke helt hvordan jeg hadde det. Nei, jeg var veldig sånn låst, og jeg kjente at jeg hadde det ikke bra, så jeg måtte bare gå å prate med noen, så jeg har ikke fortalt det til noen før nå på nyåret eller ja, nå i. Jeg har faktisk nå i sommer at jeg var å snakke med noen i fjor, da ikke engang familie nei, hmm så kan jeg hadde med da min daværende kjæreste sa jeg hadde sett til da, men det er jo han var i trondheim det første halvåret vi bodde sammen, så han visste heller ikke at jeg gikk til noen før etter mange timer, og det er jo ikke uvanlig altså. Det er jo mange som har den prosessen der, og det som delvis kan jeg forstå det da, fordi altså eller sånn jeg kan forstå det selvfølgelig på mange måter. phil Vil altså, det er jo sånn selv vært gjennom sånn og det du nevnte innledningsvis at jeg skrev en bok eller som er basert på noen egne erfaringer med å prøve å bli gravid film som var en prosess som jeg var veldig åpen med med venner. Og det er noe som på en måte, ja, man kan få mye støtte. Man kan få mye irriterende ting, og så det er liksom det er meg at hvis man har sortert litt sjøl i hodet og på en måte å få vet hva det handler om å få presentert, eller så er det også lettere å kanskje få litt den støtten og feedbacken du trenger. Jeg har forståelse nå tror jeg var veldig viktig for meg å bli forstått. Ja på en avis ja, men det er fordi jeg er en sårbar ting å på en måte dele med andre at man sliter, så det er litt viktig hvordan andre reagerer på da, og det er liksom det å få en sånn type respons som ja, men herregud det ordner seg eller liksom sliter du med det? Hvorfor er det sånn som det er mange ting som kan? Man måtte bare egentlig være ganske tynn og få som spons hmm, så det er på en måte det er med ja og å snakke med folk. Omg du burde være åpen og sånn. Det kan også innebære å være litt forberedt på at det er ikke sikkert folk sier det du har lyst til å høre, men. Hmm at man kan prøve å på en måte ha samtaler med folk rundt seg likevel som kan lede til at man har en større forståelse for hverandre da. Nå syns jeg det er mye lettere å snakke om det var til andre. Nå har jeg ikke noe problem med å si. Det er fordi nå vet nå har jeg det mye bedre også da, men nå vet jeg også hvordan jeg hadde da, hvorfor jeg hadde det sånn bare liksom fikk sortert i tankene jeg hadde da jeg og da er det helt greit å høre ja, men ikke sant, det ordna seg det går bra person ja nå gjør du det hmm da gjorde det ikke der jeg syns du som i noen ting så er det nesten blitt litt sånn. Alt jeg vil si de fleste har vært til psykolog, og det har blitt veldig normalisert, og det syns jeg er veldig fint, men ikke blant guttevenner. Det er ikke et der før det fortsatt. Det er litt sånn. Nå er det ikke meningen å skjære alle under samme kammen det skjønner jeg mener altså det er hmm. Er det litt sånn at da hvis du går til psykolog? Det er noe alvorlig galt med deg da? Da sliter du skikkelig, mens jentegjengen er det mer sånn det er noe man gjør som å gå til legen på en måte som å ta en vanlig sjekk, eller at det er fint. Å ja, det er helt bra for de samme spørsmålene jeg lurer på samme altså. Ja, jeg tenker jo egentlig det. Jeg tenker jo at at det kan være fint for alle, og så vet jeg at faren min ville sagt at jeg har ikke behov for det, men. Oi, så du pappa, men filmen. Jeg skulle gjerne gått til psykolog selv, hvorfor jeg ikke det liksom? Altså det kunne vært fint, altså det jeg tenker er fint med det og sånn kan være fint for alle er å ha et refleksjons rom ja altså, hvor ofte har vi det i livet vårt, liksom et sted hvor vi kan prate om hvorfor gjør det gjør? Hvorfor føler jeg det jeg føler nå? Hvorfor går relasjonene mine den veien? Hvorfor er på denne stien i livet liksom? Ja hva jeg vil med livet mitt, altså de store spørsmålene, ja, det tenker jeg, det kan du jeg kan ikke se for meg noen som. Ikke skulle ha godt av det, liksom, men så er det så deilig at det er en som er litt uforstående. Det er det ja som altså har du noen venninner og jeg elsker deg av hele mitt hjerte, men du får jo ofte høre det. Du vil høre ikke alltid, men ofte, mens det synes jeg var fantastisk av meg å gå til psykolog var liksom at jeg fikk ja virkelig noen som reflekterte over det på en annen måte da en venner og familie til, men også som fikk for min del som jeg opplevde at hun fikk meg til å reflektere over s egne tanker. Altså, det var det hvordan jeg tenker, hvorfor tenker jeg som jeg gjør det, er det sånn? Ja nei, det er et godt spørsmål, sier han til å løsne opp i den tanken. Og da og hvorfor jeg er så negativ mot meg selv. Jeg har ingen grunn til negativ mot meg selv. Nei, det er jo ofte en viktig del av det å få det bedre hvis man har det kjipt. Da er det ofte fordi man tenker. Kjipe ting på en måte, og så er det jo litt. Sånn er å få testa ut om er det egentlig sant det du tenker, eller kan det hende at det er en annen grunn til at du tenker det liksom så hmm og det er jo da begynner å skjønne at det er kanskje det faktisk ikke er sant og det er så dårlig liksom litt dumt egentlig at man går så langt ned i tankegangen. Det er helt sykt hvordan vi får oss selv til å forstå slemme møter ja veldig, men så hyggelig mot alle andre altså. Synes alle album er så flinke. Det er ikke så mye bra som jeg er. Ja. Hmm veldig ærlig med snakke litt med de veldig gode så jeg. Ja, der har du meg. Ja du kler deg ja takk eline er jo veldig psykolog. Kan jeg spørre om det? Nei, det er ikke deg du kan spørre om hva jeg skulle gjort om det. God dag jeg har har liksom ikke følt behovet for deg, det er jo kjempebra da ja jeg tenker jeg. Jeg tror ikke jeg hadde hatt så høy terskel for for å gjøre det, men det er jo lett for meg å si hmm, men. Nei, jeg tror vi får mange at det kanskje krever at det kommer en sånn knekk eller krise da, så ja, det må til. Men hvordan er det med? Hmm? Nei, nå mista jeg spørsmålet mitt og meg skulle turbo. Men ja, du tenker jeg tenkte du tenker liksom ikke du tenker at det er noe du kunne gjort? Du tenker ikke at jeg var mye jeg bare sånn å herregud de har nei, jeg syns det er fint ja og høre holdt jeg på å si eller ikke at dere har hatt behov for å gå dit, men at dere har gjort det jeg vil ha. Alt både hmm kom deg på det er jo bare jeg hørte sånn skrekkhistorie. Det var da også vært litt av grunnen til at jeg ikke har lyst til å gå til psykolog fordi jeg elsker historier hvor det har dukket opp igjen. Hmm prata fordi jeg har hørt at man burde gå å prate med noen, og så har sola vært sånn, men hvorfor er du her? Du har det jo bra, men det er ikke sånn det er som du ønsker å si noe forferdelig, så det er sånn det er kjempeskummelt, så kommer du til å tenke at. Er kanskje ikke så dårlig? Jeg har det egentlig ganske bra. Jeg har jo tak over hodet mat på bordet, altså. Jeg vet at det var mange har hatt en del sånn første samtaler med klienter, og så er det siste jeg fortalte meg også sier litt sånn, så sier de selv vitner at jeg, men jeg vet ikke om jeg burde være her eller om jeg tar opp denne plassen er noen andre kanskje trenger det mer enn meg, og så er det sånn da sier du da altså jeg, jeg har til gode å være enig med dem altså, jeg har ikke foreløpig. Sagt at liksom, nei, ja, det er du nødt til å være. Nå er det vel ja forferdelig å høre nei, jeg tenker jo veldig bra altså. Hmm, jeg liker så godt det er sånn sitat av monica lewinsky, hvis dere husker hvem hun ja, hun blir jo psykolog, hun heter hun var hele usas eller hele verdens egentlig liksom utskjelte. Ja hmm ja, det vil han ligge der, men hun hmm og jobber med liksom folk som har vært utsatt for netthets og sånn tror jeg. Ja phil og hun liksom opplever ofte at de kommer til henne og sier at liksom, men det jeg opplever er så lite i forhold til det du opplevde. Jeg ja, vi alle kjenner henne så veldig på ja, verden og alle hater når hun var liksom ja der så. Hmm så sa hun det hun sa var litt mat. F gjør dronningen 6 4 årene gravningen tenner våre volt selv dronning, det er ikke sant. Sa til meg, ja, det syns jeg på en måte er at liksom. Ok, hvis du sliter med det her og det gjør vondt. Det er liksom og du har det kjipt, så selvfølgelig skal du være her, altså, det er jo ikke det handler ikke om det her er materielle lyttere stedene du har et sted å bo og du har en familie som er glad i deg, men det er noe som gnager i dag ikke være liksom, og det er jo ikke fett å ha det sånn, og det er ikke noe vits å ha det sånn. Nei, jeg kan kjenne meg igjen da jeg har jo en har jo familie og venner som har gått igjennom mye tyngre ting enn meg. Jeg har jo nettopp vært gjennom et samlivsbrudd også, så jeg har jo hatt vært ganske langt nede der og med kjærlighetssorg og føler liksom ikke at jeg kan prate for mye om det fordi folkene rundt meg har hatt det så mye verre. Jeg har bare kjærlighetssorg, det kommer jeg meg over at jeg ikke føler at jeg kan åpne meg like mye da, så jeg er egentlig veldig åpen person, så har jeg liksom holdt litt igjen, har helst ikke lyst til å få det spørsmålet fordi jeg vil helst ikke snakke om det til de fordi jeg føler at jeg klager da. Og det er jo ja, det er jo som du sier. De tenker sikkert ikke det. De sitter sikkert og tenker at det er jo det er kjipt på en måte altså. Jeg vet ikke om de føler det eller om de tenker, men psykologen din tenker i hvert fall ikke det. Nei, men altså, for det er jo litt sånn man kan jo kanskje føle på liksom hvis man selv står i en utrolig smerte eller har en utrolig vanskelig situasjon, så kan man jo kanskje bli litt der at man relativiserer selv og tenker at om du har jo bare en kjærlighetssorg, det er jo ingenting i mot. Å miste noen eller altså et eller annet sånn, men men jeg tenker at det er ikke alltid altså selv om folk kanskje tenke deg, så betyr ikke det at det er sant da, så da blir man kan jo sammenligne større og større og større, ikke sant? Alt er jo relativt. Til slutt er det bare en person i verden som har lov til å føle smerte. Ja, det blir jo litt for den aller verste alle. Ja, det er skummelt å sammenligne med, men hvor fælt man har det. Hmm, det er grunnene til at det er liksom det her med at man begynner, og siden har jeg grunn til å ha det sånn. Ja, hmm. Og det tror jeg på en måte at hvis du har det sånn, så er det gjerne en grunn til deg. Det så ja. Men jeg har en quot da ja du er dagens kvote ja siden vi har alltid vi har en spalte kitty som jeg har begynt på, noe som skal fortsette at de hver episode så har vi ukens inspirasjon squat så gøy ja ja, og den går litt ut til deg i dag emilie oi sann på livet hei på instant game tracker timen stay truth yourself litt fordi at nå har du startet podcast og kanskje du opplever litt feil, ikke sant? Så da må du huske disse. Viser ordet. Det skal jeg love deg fantastisk, men vi skal som er sånn derre slag greier som du må gjøre sånn. Ja, det er jo sånn. Ja claus, jeg klarer ikke. Jeg klarte i dag, ikke sant? At jeg får så mye skryt av deg i dag? Det er veldig hyggelig. Ordentlige helga med deg er jeg ekstra godt humør i dag. Ja som gjelder ved siden av meg. Det er en grunn til det boy fortell nei. Ikke bare skulle ønske jeg hadde en skikkelig gode nyheter å komme med i sinus komme med, men det har jeg dessverre ikke jeg. Men 1000 takk for besøket var veldig, veldig hyggelig, og det er veldig koselig å komme så bra. Veldig interessant å høre og jeg neste uke, så hører dere hører oss neste uke? Ja, det ha det heller. Oi, jeg er veldig spent.