I denne episoden snakker vi med psykolog John Petter Fagerhaug, en ekspert på skjermavhengighet, om de fysiske og psykiske konsekvensene av overdreven skjermbruk.

Hvordan påvirker tiden vi tilbringer foran mobilskjermen vår helse, produktivitet og søvn, og hva kan vi gjøre for å ta tilbake kontrollen? Når blir skjermbruken egentlig et problem? Og hva kan du gjøre med det om du føler du er i faresonen?

Fagerhaug deler også konkrete tips for hvordan studenter kan finne en sunn balanse mellom skjermbruk og hverdagsliv.

Les mer om utdrag fra episoden under faktaboksen.

Skjermavhengighet blant studenter: Hvordan finne balansen i en digital hverdag

I dagens samfunn har teknologi blitt en uunnværlig del av hverdagen, særlig for studenter. De fleste oppgaver, fra studier til sosialt liv, krever en viss mengde skjermtid. Men når går det fra å være nyttig til å bli skadelig?

I en nylig episode av Studentoplysningen diskuterte psykolog John Petter Fagerhaug, en anerkjent ekspert på skjermavhengighet, hvordan overdreven skjermbruk påvirker oss, og spesielt studenter, både fysisk og mentalt.

Samtalen tok også for seg konkrete tips for å håndtere skjermtid på en sunn måte.

Hva er skjermavhengighet?

Skjermavhengighet refererer til en tilstand hvor en person bruker skjermer (som mobiltelefoner, datamaskiner og nettbrett) i så stor grad at det påvirker deres evne til å delta i dagliglivet på en normal måte.

Fagerhaug beskriver det som "en moderne form for avhengighet" som har vokst fram med den raske utviklingen av teknologi.

- Det er en tilstand der individet mister kontrollen over egen skjermbruk, og den konstante tilstedeværelsen av teknologi gjør det vanskelig å trekke en tydelig grense mellom nytte og overforbruk, forklarer han.

For studenter kan skjermavhengighet være spesielt problematisk. Mange er avhengige av skjermer for både akademiske oppgaver, sosiale nettverk og underholdning, noe som gjør det vanskelig å finne en balanse.

- "En av utfordringene med skjermavhengighet er at den kan være usynlig. Fordi vi bruker skjermer til så mye, kan det være vanskelig å se når vi begynner å miste kontrollen," påpeker Fagerhaug.

LES OGSÅ: SOS - Studenter i nød - hva skal jeg studere?

Fysiske og psykiske konsekvenser

Psykologen forklarer at skjermavhengighet kan ha både fysiske og psykiske konsekvenser. På det fysiske plan kan langvarig skjermbruk føre til problemer som dårlig holdning, nakke- og ryggsmerter, samt hodepine.

Mange studenter opplever også såkalt "digitale øyne" eller "Computer Vision Syndrome", en tilstand hvor øynene blir trette, tørre eller irriterte etter lange perioder med skjermbruk.

På det psykiske plan peker Fagerhaug på at skjermavhengighet ofte fører til økt stress og angst.

- "Når vi konstant er koblet til, opplever hjernen et vedvarende press. Den konstante tilgangen på informasjon gjør at vi aldri helt kobler av, noe som øker risikoen for mental utmattelse," sier han.

Mange studenter føler også på sosial isolasjon, til tross for at de er "koblet" til venner og sosiale medier.

"Selv om vi kommuniserer digitalt, mister vi ofte den dype sosiale forbindelsen vi får gjennom ansikt-til-ansikt interaksjoner," forklarer han.

Skjermbrukens innvirkning på læring og produktivitet

En av de mest bekymringsfulle effektene av skjermavhengighet er hvordan det påvirker evnen til å lære og være produktiv.

Fagerhaug forteller at mange studenter opplever vanskeligheter med å konsentrere seg når de bruker skjerm i lange perioder, særlig på grunn av multitasking.

"Multitasking har blitt en vanlig del av studentlivet – mange veksler mellom skolearbeid, sosiale medier og underholdning, ofte på samme tid," sier han.

Dette kan imidlertid føre til en reduksjon i produktivitet.

"Forskning viser at hjernen ikke egentlig kan fokusere på flere ting samtidig, men heller skifter raskt mellom oppgaver, noe som reduserer effektiviteten og øker mental tretthet," forklarer Fagerhaug.

Han understreker også at konstant skjermbruk kan påvirke læringsprosessen.

- "Når vi lærer, trenger hjernen tid til å bearbeide informasjonen. Men når vi konstant blir avbrutt av varsler og annen stimuli, får ikke hjernen den nødvendige pausen den trenger for å lagre ny informasjon effektivt".

LES OGSÅ: Magne Gundersen - Studentøkonomi med forbrukerøkonom og luksusfellen-ekspert #056

Hvordan identifisere skjermavhengighet

For mange studenter kan det være vanskelig å innse at de har utviklet skjermavhengighet, spesielt fordi teknologien er så integrert i dagliglivet.

Fagerhaug tilbyr noen tegn man kan se etter:

Tidsforbruk: Bruker du mer tid foran skjermen enn du opprinnelig hadde planlagt?

Følelsesmessige reaksjoner: Blir du irritert eller rastløs når du ikke har tilgang til skjermen din?

Negativ innvirkning: Har skjermbruken din begynt å påvirke andre områder av livet, som studier, relasjoner eller søvn?

Unnvikelse av aktiviteter: Unngår du andre aktiviteter, som fysisk aktivitet eller sosiale sammenkomster, fordi du foretrekker å være på skjermen?

Praktiske strategier for å redusere skjermtid

Fagerhaug deler flere nyttige strategier for studenter som ønsker å ta kontroll over sin skjermbruk. "Det handler ikke om å eliminere skjermbruk helt, men om å finne en sunn balanse," sier han.

Her er noen av hans råd:

Skap digitale pauser:
- Sett deg selv klare tidsrammer for når du kan bruke skjerm, og når du skal ta pauser fra den, foreslår han.

For eksempel kan du prøve å sette av tid til skjermfrie soner i løpet av dagen, eller ha faste pauser etter 30-45 minutters skjermbruk.

Bruk skjermbegrensningsverktøy:
Det finnes mange apper og verktøy som kan hjelpe deg med å overvåke og begrense skjermtiden din. Fagerhaug anbefaler apper som kan blokkere varsler eller begrense tilgangen til visse nettsteder i bestemte tidsrom.

- Disse verktøyene kan være gode for å hjelpe deg med å sette grenser, spesielt hvis du synes det er vanskelig å regulere bruken på egen hånd, sier han.

Fysisk aktivitet som skjermpause:
En av de mest effektive måtene å bryte skjermbruken på er ved å ta regelmessige pauser for fysisk aktivitet.

- Å ta en rask gåtur, gjøre noen enkle strekkøvelser, eller bare reise deg og bevege deg litt, kan være nok til å få hjernen og kroppen til å koble av fra skjermen, forklarer Fagerhaug.

Sov med skjermen utenfor rommet: Mange studenter bruker telefonen som vekkerklokke, noe som betyr at skjermen ofte er det siste de ser før de sovner og det første de ser når de våkner.

- Prøv å la telefonen ligge utenfor soverommet om natten for å forbedre søvnkvaliteten, anbefaler Fagerhaug.

Vær tilstede i det virkelige liv:
Det er lett å bli fanget i det digitale livets fristelser, men det er viktig å prioritere ekte, ansikt-til-ansikt interaksjoner.

- Sosiale medier kan være en flott måte å holde kontakten på, men det er ingen erstatning for ekte samtaler og samvær, sier han.

Teknologi som verktøy, ikke fiende

Fagerhaug avslutter intervjuet med en påminnelse om at teknologi i seg selv ikke er problemet – det er hvordan vi bruker den.

- Teknologi har utvilsomt revolusjonert måten vi lærer og kommuniserer på, men det er viktig å bruke den på en balansert og bevisst måte, sier han.

For studenter kan dette bety å finne en måte å bruke skjermene som et verktøy for produktivitet og læring, samtidig som man unngår å bli fanget i de negative sidene ved konstant tilkobling.

Med de riktige strategiene kan man ta tilbake kontrollen over skjermbruken og sikre at teknologi er en hjelpende hånd i studiehverdagen – ikke en distraksjon.

LES OGSÅ: Stress og stressmestring i studietiden - Studentopplysningen #20

Hør (eller se) hele episoden

Sjekk ut hele episoden av Studentopplysningen ved å gå inn på en av linkene nedenfor.

Flere spennende ekspertepisoder innenfor temaene rus, kjærlighet, psykisk helse, studieteknikk, karriere og studentliv for øvrig finner du her: StudentOpplysningen podkast

Studentopplysningen kan lyttes til på Youtube, Spotify og Apple Podcast.

Følg oss på TikTok og Instagram og sjekk ut kortklipp fra episodene, pluss masse annet spennende studentinnhold!