Da jeg startet å blogge for StudentTorget sa jeg ja til å bidra med 2-3 tekster i måneden. Intet problem tenkte jeg.

 

I en slik fleksibel hverdag der jeg selv har kontroll og veksler mellom nettstudier, jobbsøking og hjemmekontor så ville det vel være lett å sette av en par timer i uka til blogging. Likevel er det nå et par måneder siden jeg skrev siste innlegg. Har jeg gått lidd av idetørke? Nei.. Har jeg rett og slett ikke hatt tid? Hmmm… Det kunne jo vært en unnskyldning det, men så ser jeg litt på hva som har blitt utrettet i løpet av de siste månedene og funnet ut at jeg hadde hatt nok av tid.

 

"Den aller mest bortkastede tiden, er all den tiden du brukte til ikke å starte.” – sa en mann ved navn Dawson Trotman en gang, og det stemmer.

 

Den store stygge ulven her er nemlig en ting jeg er ekspert på, nemlig prokrastinering. Jeg utsetter og utsetter ting og plutselig har det bygget seg opp svært mye arbeid og det blir enda vanskeligere å starte. Det skumle med procasting er at utsettelsene er det mange så blir det til slutt en kjempestor oppgave som gjenstår, ofte knapt med tid til å bli ferdig.


 

Jeg har en drøm om å klare å stå opp halv sju hver morgen, gjøre alt av dagens gjøremål som skole, hjemmekontor, rydding, vasking og jobbsøking.

 

Jeg har jo jobbet i mange år produktiv fra 8-4 så skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å få til det samme mønsteret hjemme?

 

Jo da, når jeg står opp, som regel 9- tiden så er det plutselig mange ting som jeg ender opp å gjøre før de virkelig viktige tingene.

 

Mens jeg spiser frokost og drikker kaffe må jeg jo oppdatere meg hva som har skjedd på facebook, jodel, inst, snap…. Og kanskje se en youtubefilm, og der plutselig kom det forslag på en ny og spennende en. Plutselig har klokken blitt 14.00 og de standard gjøremålene har blitt forskjøvet til ettermiddagen. Da kan det blir ganske sent på kvelden før jeg er ferdig.

 

Les også: Slik får du mest ut av den digitale undervisningen

 

Da blir det det som haster som gjøres og da har dessverre bloggingen havnet i det dype mørke prokrastkurven, sammen med den boka jeg skulle skrive en gang og rydding av boden.

 

Som nevnt tidligere har jeg en stilling med hjemmekontor i «disse coronatider». Dette er en veldig fleksibel 40 prosent stilling der jeg selv bestemmer arbeidstidene. Høres kanskje herlig ut, men for meg så har det bidratt til å forverre prokrastineringen. Det er jo så mye lettere å få ting gjort rundt faste rammer.


 

Det er ikke bare at du kan risikere å ikke få gjort ting i tide du risikerer. Forsinkede oppgaver kan også være en killer på selvtilliten og kanskje du også begynner å gruble på om du er flink nok?

 

Det er lett å da tvile på egne evner og derfor blir enda reddere for å starte.

 

Jeg har derfor saumfart nettet for noen gode råd for å unngå procastien.

 

Først og fremst så må man komme til bunns i akkurat hvorfor man utsetter ting. Kun da kan du klare å gjøre noe med dette. Det sies at vi mennesker biologisk er programmert til å gjøre det som er mest behagelig. Derfor prøver vi å unngå det som gir ubehag og stress, og velger i stedet de aktivitetene som er lystbetont. Da blir det to belønninger ved at du gjør noe gøy og at du lar være å gjøre noe som ikke er gøy.

 

Her er noen praktiske tips:

 

Om oppgaven du skal gjøre er voldsom så del det opp i mindre deler, med delmål. Slik blir oppgaven mindre overveldende og det blir lettere å starte.

 

Lag også belønninger inn i delmålene. For eksempel: Innen klokken 16.00 skal jeg ha klart å lese ferdig tre kapitler. Klarer jeg det så skal jeg unne meg en iskaffe fra butikken. Små gulrøtter kicker dopaminet som bedrer konsentrasjonen. Men pass på å ikke bli for bortskjemt med belønningene.


 

Gjør den oppgaven du gruer deg mest til først. Da slipper du at den ligger i bakhodet ditt og forsurer resten av dagen. Den herlige følelsen du får når den verste oppgaven er gjennomført vil gi deg en god følelse, og resten av dagen går lettere.

 

Om du får veldig lyst til å gjøre noe underveis i oppgavene så gi deg lov til det. Men du må vente i ti minutter først. Det har seg faktisk sånn at i løpet av disse minuttene har lysten med stor sannsynlighet forsvunnet.

 

Ikke stress og overtenk på det du skal gjøre. Å bekymre seg for en oppgave kan gjøre at den blir verre og mer komplisert enn den egentlig er. Det oppstår da en ond sirkel siden det er vanskeligere å starte om du har bygd opp en redsel om at oppgaven er helt uoverkommelig.

 

Les også: Få kontroll på studiehverdagen med en bullet journal

 

Fjern det som kan distrahere deg, som for eksempel den nyeste avisen og telefonen. Ha heller et arbeidsintervall på femti minutter med ti minutters pause mellom intervallene. Disse minuttene kan du bruke til å for eksempel gå en tur. Vær nøye på å starte igjen med en gang pausen er ferdig. Bruk gjerne stoppeklokke til dette.


 

Lag en plan med tidspunkter på når alt skal være gjort, og hold denne planen. Det er også ikke lov å starte på en ny oppgave før den tidligere er fullført. Det kan nemlig føre til at mange av oppgavene blir halvferdige.

 

Ikke gi helt opp om du feiler på å bli ferdig. Rakk du ikke en oppgave til tiden? Prøv heller og finne ut hvorfor du ikke gjorde det, og legg inn ekstra tid på morgendagen for å bli ferdig. Lær heller av feilene dine enn å ergre deg over dem.

 

Lykke til!