(StudentTorget.no):

Er du en av dem som går rundt med dårlig samvittighet og føler at du ikke får gjort nok i studiehverdagen?

Det finnes mange tips. råd og gode anbefalinger for hvordan man snu på flisa og bli en drømmestudent som jobber hardt hele semesteret igjennom og dukker opp på eksamensdagen med et selvsikkert smil om munnen, vel vitende om at dette går veien.

Dessverre er det slik at mange av de rådene som finnes for hvordan man kvitter seg med dårlige vaner, baserer seg på at man gjør større endringer i hverdagen og plutselig går fra å være en litt ustrukturert og halvsløv type til å bli en menneskelig maskin som tar alle studiehverdagens små og store utfordringer på strak hånd.

Mange opplever da også at de i kortere perioder (f. eks. uka før eksamen) klarer å være både strukturert og disiplinert i studiearbeidet, men at de gode vanene gjerne forsvinner like fort som de dukket opp.

Stjerneeksempelet på dette er de som gyver ut av startblokkene i toppfart i begynnelsen av semesteret, og lover seg selv at dette semesteret skal alt bli så meget bedre, for så å falle av pensumlasset i løpet av et par tre uker. Slukøret må mange innse at det ikke finnes noen enkel quick fix for hvordan man kan realisere sitt skjulte akademiske potensial og bli en toppstudent.

Vi kan heller ikke love deg en kjapp løsning på din manglende selvdisiplin i studiehverdagen, men det finnes faktisk en metode der ute som vi i StudentTorgets redaksjon fester vår lit til.

 

Forandringsvisdom

Metoden det er snakk om kommer fra Japan, og kan egentlig sies å være mer som en filosofisk grunnholdning enn en gjennomarbeidet metode. Metoden blir mye brukt i næringslivet, blant annet av bilprodusenten Toyota, men har også en overføringsverdi til studenter som strever med å få på plass struktur i studiehverdagen.

Def som skiller kaizen-tankegangen fra andre metoder for selvforbedring er at den ikke baserer seg på at du skal snu opp ned på hverdagen eller plutselig måtte forholde deg til helt nye krav. Faktisk går kaizen i helt motsatt retning. Kaizen-metoden vektlegger nemlig små, gradvise forandringer i det daglige, og understreker at virkelig forandring tar lang tid å implementere.

I kjernen av kaizen-metoden finner man det såkalte et-minuttsprinsippet. Dette går ut på at hvis man vil introdusere en ny vane, bør man begynne med å gjøre denne vanen i bare ett minutt hver dag. Når man etterhvert har begynt å få vanen på plass, kan man øke tiden man bruker på den til to minutter, fem minutter, ti minutter og så videre.

 

Hvordan funker det?

Å bruke så lite tid på noe hver dag kan virke unødvendig langsomt for mange av oss travle studenter. Årsaken til at det likevel fungerer kan man finne i scenarioet vi nevnte ovenfor med den typiske studenten som starter semesteret med å lese mye, men etterhvert faller tilbake til gamle uvaner. Hvorfor skjer det gang på gang? For å svare på det må vi ta hjernen og dens funksjoner med i beregningen.

Har du noen gang hørt om amygdala? Det er en del av hjernen som spiller en nøkkelrolle i formidlingen av frykt og kontrollerer flykt- og kamprespons (fight- or flight-response). For å si det helt enkelt: Når du er ute på skogstur og plutselig møter på en svær grizzlybjørn, er det amygdala som får deg til å gå inn i overlevelsesmodus og springe så fort du bare kan.

Dette henger sammen med kaizen-metoden på denne måten: Når du går inn for å gjøre store endringer i hverdagsrutinene dine, for eksempel ved å bestemme deg for å lese hver dag før du går på forelesning, reagerer amygdala med å aktivere frykten vår.

Hjernen er nemlig slik at den responderer med en viss porsjon frykt og skepsis selv når du forsøker å implementere små endringer i hverdagen, selv om det bare dreier seg om å få på plass bedre studierutiner. Med kaizen-metoden kan du derimot “lure” amygdala, siden endringene du gjør er så små at frykten ikke blir aktivitert.

 

Slik gjør du det i praksis

Alt dette er vel og bra, men hvordan kan man begynne å bruke kaizen-metoden i praksis? Det første du bør gjøre er å sette en standard: Se på hva som er vanlig for deg å gjøre når du studerer. Hører du på musikk? Hvordan vil du beskrive studieteknikken din, tar du notater og jobber du som del av en gruppe eller alene?

Når du har gitt en beskrivelse av den vanlige måten du studerer på, kan du se etter små områder hvor du føler du kan forbedre deg. Kanskje kan du lese litt mer effektivt enn du vanligvis gjør? Da kan du bruke et minutt på å skumlese kapittelet etter at du har lest det ferdig. Slik kan du forsikre deg om at du har forstått essensen av det som står i kapittelet, og dobbelsjekke ting du er usikker på.

Etterpå evaluerer du om dette er noe som funker og som gir resultater. Hvis ikke, kan du prøve ut en annen metode for å lese mer effektivitet. Kanskje hjelper det å bare lese de tingene du gulet ut underveis i kapittelet? Når du finner den måten som funker for deg, øker du gradvis tiden du bruker på denne aktiviteten, og implementerer den sakte men sikkert i sikkert i studierutinen din.

 

Vær tålmodig!

Det viktigste å huske når du prøver å jobbe ut ifra kaizen-metoden, er at den krever en god dose tålmodighet. Ikke forvent gylne resultater med en gang, eller at studiehverdagen plutselig skal bli mye lettere. Forandringene du gjør tar lang tid for å vise en effekt, så du må tenke på dette som et langtidsprosjekt som kommer til å komme karakterne dine til gode hvis du bare gir det tid nok.

Samtidig har kaizen slik vi ser det én positiv kortsiktig effekt: Du slipper å sitte med en følelse av å ikke mestre! I stedet for å sikte på månen og lande på låvetaket, slik man ofte ender opp når man har høye ambisjoner for seg selv, sitter du med en følelse av å gradvis forbedre deg og bli en dyktigere student. Enkelt sagt er det lettere å få en mestringsfølelse hvis man følger kaizen-metoden og setter seg små og realistiske mål på veien til gode karakterer.

Når alt kommer til alt er det da også ingenting som er viktigere enn å faktisk føle mestring - uansett hvor liten den måtte være. Mye av stresset vi opplever rundt karakterjag og eksamenspress sitter i hodet, og sånn sett kan kaizens-metodens fokus på små resultater også være glimrende mentalhygiene, siden det gir deg en følelse av å mestre oppgaver som er oppnåelige for deg.