Angst blant studentene blir stadig mer vanlig ifølge de nyeste tallene fra Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse “SHoT”. Med en andel av 10,5 % av de studentene som oppgir at de har en psykisk lidelse, ligger angst på andreplassen over lidelsene som studentene selv oppgir at de sliter med, kun slått av depresjon.

Resultatene er bekymringsverdige, men hva vil det egentlig si å ha angst, og hva kan man gjøre for å takle angsten? Vi har snakket med psykologspesialist Myleen Offrell hos SiO Helse.


Forskjellige former for angst

Offrell forteller at det er viktig å skille på definisjonene av angst - ordet benyttes ofte om to forskjellige ting. Den første definisjonen er det helt normalt å oppleve i noen grad i løpet av livet.

– Det er at man blir aktivert og stresset i kroppen. Typisk er at det kan være hjertebank, spente muskler, skjelver, kan få dårlig mage, trykk over brystet, svimmelhet og tunnelsyn: alle de symptomene kan kalles angstsymptomer, men det betyr ikke at det er noe sykelig. Alle får det i livet i stressende situasjoner.

Når det kommer til den andre typen, handler det mer om forskjellige angstlidelser. I slike tilfeller settes det spesifikke kriterier til hvor sterke symptomene må være for å kvalifisere til en slik diagnose. Det handler gjerne om i hvor stor grad angsten hindrer at man fungerer i hverdagen.

– De diagnosene er det lege eller psykolog som vurderer om man oppfyller kriteriene for. Og der finnes det mange typer forskjellige diagnoser som vi kategoriserer som angstlidelser, som sosial angst, panikklidelse, spesifikke fobier, PTSD med mer. Men det kan være litt forvirringer av og til blant de begrepene, at man tenker at når man sier angst så snakker man om en diagnose, men det er ikke en diagnose å ha angst.

 

 

Ikke en diagnose i seg selv

Hun forteller videre at folk bruker begrepene litt forskjellig, men at det i utgangspunktet ikke er en diagnose å oppleve angst i seg selv.

– Angst er et normalt fenomen, men om du har angst i et så stort omfang at det vesentlig hindrer livet, så kan det ligne på en diagnose. Diagnosen har spesifikke kriterier og hvilken av diagnosene det er er jo avhengig av i hvilket område det er du får angst.

Det kan være litt forvirringer av og til blant de begrepene, at man tenker at når man sier angst så snakker man om en diagnose, men det er ikke en diagnose å ha angst.

Myleen Offrell
Psykologspesialist


Det finnes altså flere forskjellige typer diagnoser med angst som symptom, Offrell utdyper med et par eksempler.

– Hvis du får angst av andre mennesker i veldig høy grad sånn at du ikke får til å møte opp på ting eller du unngår ting i livet, så kanskje det er en sosial fobi-diagnose for eksempel. Og hvis man har angst med veldig plutselig og veldig kraftig angst, og at man blir redd for dø eller miste kontrollen, så er det en panikk-angst. Og har man det i så stor grad at det hindrer livet, så kanskje du oppfyller kriteriene for en panikklidelse.

Det er ikke helt uvanlig å kjenne på presset fra studietilværelsen. Følelsen av å bli stresset og overveldet kan også være med på å fremkalle angstlignende symptomer.

– Angst er jo en fysisk reaksjon som vi har utviklet evolusjonært for å signalisere til oss at det er fare, at noe kan være farlig. Poenget med angst og det den gjør med kroppen, det er egentlig at den skal gjøre oss klare for å håndtere fare, enten å flykte eller å sloss mot noe. Men det som gjerne skjer i vårt samfunn er jo ikke et fysisk trussel mot oss, det hjelper ikke å løpe eller å sloss. Så da blir reaksjonen i kroppen litt ubehagelig i seg selv. Selv om den egentlig skal hjelpe oss med noe.

 

Gjenspeiler resultatene i “SHoT”

SiO sin psykologtjeneste er et lavterskeltilbud til studentene, hvilket vil si at man som student ikke trenger henvisning for å bestille time. Henvendelsene gjenspeiler i stor grad tallene fra SHoT-undersøkelsen:

En stor andel av studentene som kontakter SiO Helse sliter med depresjon og angst av forskjellige typer, men flesteparten av studentene som søker hjelp for angst oppfyller ikke kriteriene for en diagnose. De aller fleste fungerer fortsatt normalt i hverdagen.

– Det er relativt vanlig med sosial angst, at man er veldig opptatt av hvordan man fremstår. At man er redd for å gjøre noe feil foran andre, eller at man er redd for at det skal merkes at man er nervøs eller ubekvem. Mange sånne tanker om å bli vurdert eller dømt, eller at det blir ydmykende eller at man fremstår som inkompetent eller kjedelig eller sånne ting da. Veldig mange er redde for å holde fremføring foran andre, muntlig fremføring og å delta på seminarer og sånt. Så det er en kategori som er veldig vanlig. Og så er det andre som har mer generell prestasjonsangst da, at man veldig redd for å mislykkes i studier, eller å vise seg å ikke være kompetent nok, så de stresser mye med det.

 

 

Poenget med angst og det den gjør med kroppen, det er egentlig at den skal gjøre oss klare for å håndtere fare, enten å flykte eller å sloss mot noe. Men det som gjerne skjer i vårt samfunn er jo ikke et fysisk trussel mot oss, det hjelper ikke å løpe eller å sloss. 

Myleen Offrell
Psykologspesialist SiO Helse

Mindre skambelagt nå enn tidligere

Offrell opplever at stigmaet rundt psykiske lidelser har minsket i løpet av de siste årene, men at psykiske plager fortsatt er forbundet med skam for mange studenter.

– Det er jo definitivt en utvikling, at det er mindre stigma. Det er mitt inntrykk da, at det har vært mye mer åpenhet om psykisk lidelse, sånn gradvis over det siste decenniet. Sikkert mer. Så sånn sett så er det mindre stigma og det er sikkert mange som snakker ganske udramatisk om psykiske plager, men det er absolutt ikke alle. Det er fortsatt vanlig at studenter skammer seg over angst eller psykiske plager. De skammer seg over at de føler seg ensomme for eksempel. Så det er vanlig. At folk skjuler mye av egne sårbarheter for andre.

 

At man lettere innrømmer at man har en diagnose betyr derimot ikke nødvendigvis at man er åpen om hva det vil si å ha den lidelsen.

– Jeg opplever at det har blitt avstigmatisert å prate om diagnoser, som at hvis jeg har fått en diagnose av min psykolog, så kan jeg si til folk at “Ja, jeg har panikkangst-lidelse”, eller “jeg har ADHD” eller autisme eller noe sånt. Men folk er kanskje fortsatt ikke helt åpne om det som ligger bak det da. Ok, men hvordan føler de seg da. Hva er det de egentlig er redde for, eller hva tror de at andre skal mene om dem, for det er bare et ord.

– Angstlidelse sier ikke så mye om din egen personlige opplevelse, hvem du er, hva du føler og tenker. Det er ofte vanskeligere for folk å dele at de skammer seg mer over det. “Jeg er deprimert” kan man si, og så er det liksom punktum med det. Men det betyr jo ikke så mye. Man får ikke så mye innhold i det.



 

“Jeg er deprimert” kan man si, og så er det liksom punktum med det. Men det betyr jo ikke så mye. Man får ikke så mye innhold i det.

Myleen Offrell
Psykologspesialist SiO

Gi støtte til å utvide grensene

Dersom det er noen i dine omgivelser som sliter med angst, finnes det måter du kan gjøre det lettere for dem å håndtere plagene. Det er et problem for mange som sliter med angst at mange velger å unngå det som gjør dem engstelige fordi det oppleves som farlig. Offrell forteller at dette kan føles tryggere på kort sikt, men at å unngå problemene kan bidra til å opprettholde og forsterke angsten over lengre tid. 

– Først tenker jeg at man kan formidle og vise til personen at det ikke er noe rart, at man ikke synes det er noe dramatisk eller merkelig, og at man ikke er alene om det. Det med angst er at man begynner veldig ofte å unngå ting for det føles litt som at det er farlig. Men den unngåelsen er opprettholdende og forsterkende på angstproblematikk. Det vil si at jo mer du unngår ting som gjør deg engstelig, desto mer engstelig vil du egentlig bli. Du blir tryggere på veldig kort sikt, og så får du mer angst på sikt.

Dersom du hjelper personen med angst med å unngå det som oppleves som ubehagelig, kan man i verste fall forsterke angsten. Da er det bedre å forsøke å støtte opp og oppmuntre til å prøve likevel, og på den måten bidra til bedring.

– Gi dem støtte til å utvide grensene litt, at man tester ut ting selv om man blir redd. Du kan jo aldri tvinge noen til å gjøre noe de er redde for, det må de få lov å bestemme selv, men bare å ha tilnærmingen og vennlig oppmuntre til å prøve å få til å utfordre seg litt. Og kanskje bli med dem på ting, hvis de vil gjøre noe men er redd for det, men om valget er å ikke gjøre det eller å gjøre det med støtte, kanskje tilby dem å bli med for eksempel.

Om det er noen som ofte sier nei til ting, kan det hende det er fordi de opplever det sosiale som litt ubehagelig. Inviter gjerne flere ganger, eller inviter til noe annet.

– Hvis man inviterer folk på ting og de ikke blir med, så tenker man kanskje at de ikke vil eller de synes jeg er kjedelig. Men da kan man i hvert fall huske på at det kan være at de synes det er litt ubehagelig. Så fortsett å invitere flere ganger, det koster jo ikke så mye å invitere folk med seg selv om de har sagt nei.

– Også kan man også sjekke ut om det hjelper å invitere til en annen setting da, heller enn å bare invitere til en fest. Spør om de vil ta en kaffe, eller bare med en mindre gruppe. Eller ta en liten prat på tomannshånd eller noe sånt.

 

Det beste man kan gjøre er å gradvis, steg for steg, prøve å utfordre seg på det som skaper ubehag og angst.

MYLEEN OFFRELL
Psykologspesialist SiO Helse

Prøv å utfordre deg selv

Om du selv sliter med en form for angst, handler det mye om å la være å unngå det som føles skummelt. Isolasjonen under koronaåret kan ha bidratt til å øke angstfølelsen for mange med sosial angst. Offrell har flere gode råd til deg som sliter med angst.

– Jo mer man lar den påvirke besluttninger, desto sterkere blir den over tid. Det tror jeg folk kan kjenne på også nå, det merker man jo selv. Under korona for eksempel, hvis man har litt sosial angst-tendenser, synes det er litt ubehagelig med nye mennesker og sånt. Hvis man da har sittet hjemme i et år, så føles det verre. Det kan kanskje være litt sånn: ”åh, deilig å slippe”, men så blir det verre neste gang du skal gjøre det, og sånn er det egentlig med alle typer angst.

Da gjelder det å prøve å utsette seg selv for det man opplever som ubehagelig.

– Det beste man kan gjøre er å gradvis, steg for steg, prøve å utfordre seg på det som skaper ubehag og angst. At man tester ut og gjør det mange ganger, og jo flere ganger man gjør det, desto bedre vil det føles, og da kan øke vanskelighetsgraden og gjøre litt mer av det. At man finner små steg som blir håndterbare, og så øker man. Så det er liksom det grunnleggende rådet ved all type angst, uansett hva det handler om.

Dersom du også velger å være åpen om plagene med de rundt deg, kan det gjøre det lettere å håndtere angst.

– Det er viktig å snakke med venner og mennesker man stoler på om hvordan man har det, det føles gjerne litt mindre dramatisk da, om man ikke går og skjuler det. Og så tenker jeg at man gjerne kan sjekke ut den informasjon og selvhjelp som finnes. 

 

Påvirker forskjellig i studiehverdagen

Angst kan påvirke litt forskjellig i studiehverdagen. Der angsten vil være til hinder for studiene for noen, kan den virke i motsatt retning for andre.

– Her er det et spekter. Du har alt fra de som har angst men som klarer seg veldig bra i skolen likevel, til de som dropper helt ut. De slutter å møte opp fordi det ble så ubehagelig, eller møter ikke opp til eksamen eller fremføring, så der har du hele spekteret.

 

For andre kan angsten bidra til å bedre prestasjonene - men det kan også ha sin pris.

– Det finnes jo noen som har mye prestasjonsangst og veldig høyt stressnivå, men bruker det til å jobbe veldig hardt, men da går det kanskje mer utover andre ting. At det går ut over hvordan man har det med seg selv eller det sosiale fordi man bruker all tid til å gjøre alt perfekt.

 

Viktig at studentenes hverdag er god

SHoT-undersøkelsen har vist en jevn negativ utvikling siden den første undersøkelsen kom i 2010. Det er imidlertid studentene selv som melder inn plagene i undersøkelsen - det er ikke nødvendigvis slik at alle er blitt vurdert av en psykolog og oppfyller kriteriene til en diagnose. Offrell mener likevel at det er bekymringsverdig at studentene opplever stadig mer subjektive plager og ubehag.

– Vi kan ikke behandle oss ut av de plagene, vi kan ikke tenke at vi skal ha mer og mer psykologer til alle, til over halvparten av studentene liksom.

– Vi tenker at vi ikke må se det så mye på individnivå, uten mer sosiologisk, som gruppe. Hvordan har studentene det på studiestedene sine, hva slags sosiale nettverk har de, den type ting. Så det vi gjør nå det er at vi prøver å fokusere mye mer på samarbeid med lærestedene, for det er jo der studentenes hverdag er.


Hun mener grunnlaget for en bedre psykisk helse starter med studiehverdagen. I en ideell verden er studentene mindre anonyme i undervisningen.

– Det er jo viktigere at hverdagen er god enn at man 45 minutter annenhver uke prater med en psykolog. Selv om noen absolutt trenger det og det er bra. Men vi kan ikke løse alt med det, og det vi vet om forebyggende om psykisk helse er jo det at man føler at man er del i et miljø av mennesker der man har en rolle, der man liksom hører til, og der man er viktig. Noen som merker hvis man ikke er der, og man føler at man har en plass og blir akseptert i en sammenheng av mennesker. Det er egentlig det mest forebyggende mot alle psykiske plager. 

Det er jo viktigere at hverdagen er god enn at man 45 minutter annenhver uke prater med en psykolog. 

Myleen Offrell Psykologspesialist SiO Helse

SiO’s tips og anbefalinger til studentene:

- På nettstedet Psykologiskveiledning.com finner du mange selvhjepsvideoer med arbeidsark om de vanligste psykiske plagene. Tilbudet er laget av en psykolog, og er helt gratis. 

- Til deg som er student i Oslo har SiO flere gratis kurs til deg som vil lære mer om psykisk helse og få tips til hvordan man kan løse det. Selvhjelp finner du på SiO sine nettsider.

Flere andre studentskipnader har lignende tilbud. Undersøk hva slags tilbud som finnes hos din studentskipnad.

- Om du føler at disse tilbudene ikke er nok, finnes det god profesjonell hjelp. De fleste studentskipnader har psykologtjenester til studentene eller andre samtaletilbud. Undersøk hvilke tilbud som finnes hos din studentskipnad. En oversikt over alle studentskipnadene i Norge finner du her

 

LES OGSÅ: Ensomhet i studietiden - Hvordan hjelpe deg selv eller en venn som sliter med ensomhet?

 

Trenger du noen å snakke med?

Mental helse ungdom, for deg mellom 18 og 35 år. Her kan du chatte med en frivillig - helt anonymt. Åpent 17-20 Mandag, tirsdag og torsdag. mentalhelseungdom.no

Mental Helses hjelpetelefon, en døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym, og det foreligger taushetsplikt. Ring: 116 123


Studenttelefonen er et tilbud til alle studenter i Norge gjennom Mental Helses hjelpetelefon. Tilbudet er åpent fra 17-7 alle dager, også helligdager. Ring 116 123 og tast 3.