Angst blant studenter blir stadig mer vanlig, ifølge tall fra Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse “SHoT” (2021).

Av de 10,5 prosentene av studenter som oppgir at de har en psykisk lidelse, ligger angst på andreplass over lidelsene studentene selv oppgir at de sliter med, kun slått av depresjon.

Resultatene er bekymringsverdige, men hva vil det egentlig si å ha angst, og hva kan man gjøre for å takle angsten? Vi har snakket med psykologspesialist Myleen Offrell hos SiO Helse.

Forskjellige former for angst

Offrell forteller at det er viktig å skille mellom definisjonene av angst - ordet benyttes ofte om to forskjellige ting. Den første definisjonen er det helt normalt å oppleve i noen grad i løpet av livet.

Psykologspesialist Myleen Offrell hos SiO råder studenter med angst til å gradvis utfordre det som oppleves som ubehagelig.

– Man blir aktivert og stresset i kroppen. Typisk er at det kan være hjertebank, spente muskler, skjelving, dårlig mage, trykk over brystet, svimmelhet og tunnelsyn. 

– Alle disse symptomene kan kalles angstsymptomer, men det betyr ikke at det er noe sykelig. Alle får det i livet i stressende situasjoner.

Når det kommer til den andre typen, handler det mer om forskjellige angstlidelser.

I slike tilfeller settes det spesifikke kriterier til hvor sterke symptomene må være for å kvalifisere til en slik diagnose.

Det handler gjerne om i hvor stor grad angsten hindrer at man fungerer i hverdagen.

– De diagnosene er det lege eller psykolog som vurderer om man oppfyller kriteriene for. Det finnes mange forskjellige diagnoser vi kategoriserer som angstlidelser, for eksempel sosial angst, panikklidelse, spesifikke fobier, PTSD med mer.

– Det kan være litt forvirring av og til blant de begrepene; at man tenker at når man sier angst snakker man om en diagnose, men det er ikke en diagnose å ha angst.

De fleste opplever en form for angst. Det føles skremmende, men er helt normalt. Angst som hindrer deg i å fungere i hverdagen kan derimot være grunnlag for en diagnose fra en psykolog.

Ikke en diagnose i seg selv

Hun forteller videre at folk bruker begrepene litt forskjellig, men at det i utgangspunktet ikke er en diagnose å oppleve angst i seg selv.

– Angst er et normalt fenomen, men dersom man har angst i et så stort omfang at det hindrer livet i vesentlig grad, kan det være en diagnose.

– Diagnosen har spesifikke kriterier, og hvilken av diagnosene det er er avhengig av i hvilket område du får angst.

 Man tenker at når man sier angst snakker man om en diagnose, men det er ikke en diagnose å ha angst.

Myleen Offrell
Psykologspesialist

Det finnes altså flere forskjellige typer diagnoser med angst som symptom. Offrell utdyper med et par eksempler.

– Hvis du får angst av andre mennesker i veldig høy grad slik at du ikke kan møte opp på ting eller du unngår ting i livet, har du kanskje en sosial fobi-diagnose.

– Hvis du får veldig plutselig og veldig kraftig angst, og blir redd for å dø eller miste kontrollen, er det en panikkangst. Og har du det i så stor grad at det hindrer deg i livet, oppfyller du kanskje kriteriene for en panikklidelse.

Det er ikke uvanlig å kjenne på presset fra studietilværelsen. Følelsen av å bli stresset og overveldet kan også være med på å fremkalle angstlignende symptomer.

– Angst er en fysisk reaksjon vi har utviklet evolusjonært for å signalisere at det er fare på ferde. Poenget med angst og det den gjør med kroppen, er egentlig at den skal gjøre oss klare til å håndtere fare, enten ved å flykte eller å sloss mot noe.

– Men det som gjerne er tilfellet i vårt samfunn, er jo at det ikke finnes noen fysisk trussel mot oss. Det hjelper ikke å løpe eller å sloss, så da blir reaksjonen i kroppen ubehagelig i seg selv, selv om den egentlig skal hjelpe oss med noe.

Depresjon og angst er det studentene oftest melder om at de sliter med.

Gjenspeiler resultatene fra “SHoT”

SiO sin psykologtjeneste er et lavterskeltilbud til studentene, hvilket vil si at man som student ikke trenger henvisning for å bestille time.

Henvendelsene gjenspeiler i stor grad tallene fra SHoT-undersøkelsen:

En stor andel av studentene som kontakter SiO Helse sliter med depresjon og angst av forskjellige typer, men flesteparten av studentene som søker hjelp for angst oppfyller ikke kriteriene for en diagnose. De aller fleste fungerer fortsatt normalt i hverdagen.

– Det er relativt vanlig med sosial angst; at man er veldig opptatt av hvordan man fremstår. Man er redd for å gjøre noe feil foran andre, eller redd for at det skal merkes at man er nervøs eller ubekvem.

– Veldig mange er redde for å holde fremføring foran andre og å delta på seminarer for eksempel. Og så er det andre som har mer generell prestasjonsangst; at man er veldig redd for å mislykkes med studier, eller å ikke være kompetent nok.

Angst skal forberede oss på å håndtere fare, men når trusselen ikke er fysisk blir reaksjonen i kroppen svært ubehagelig.

Poenget med angst er egentlig at den skal gjøre oss klare til å håndtere fare. Men det som gjerne er tilfellet i vårt samfunn, er at det ikke finnes noen fysisk trussel mot oss. 

Myleen Offrell
Psykologspesialist SiO Helse

Mindre skambelagt nå enn tidligere

Offrell opplever at stigmaet rundt psykiske lidelser har minsket i løpet av de siste årene, men at psykiske plager fortsatt er forbundet med skam for mange studenter.

– Det er definitivt en utvikling at det er mindre stigma. Det er mitt inntrykk at det har vært mye mer åpenhet om psykisk lidelse, sånn gradvis over det siste decenniet. Så mange snakker sikkert ganske udramatisk om psykiske plager, men det gjelder absolutt ikke alle.

– Det er fortsatt vanlig at studenter skammer seg over angst eller psykiske plager. De skammer seg over at de føler seg ensomme for eksempel, og det er vanlig at folk skjuler mye av egen sårbarhet for andre.

Selv om mange er mer åpne for psykisk helse nå enn tidligere, er det fortsatt mange som føler skam over psykiske plager.

At man lettere innrømmer at man har en diagnose betyr derimot ikke nødvendigvis at man er åpen om hva det vil si å ha den lidelsen.

– Jeg opplever at det har blitt avstigmatisert å prate om diagnoser, som at hvis jeg har fått en diagnose av min psykolog, kan jeg si til folk at “Ja, jeg har panikkangst-lidelse”. Men folk er kanskje fortsatt ikke helt åpne om hva som ligger bak det. Hva er de egentlig redde for, eller hva tror de at andre skal mene om dem? 

– Angstlidelse sier ikke så mye om din egen personlige opplevelse, hvem du er, hva du føler og tenker. Det er ofte vanskeligere for folk å dele at de skammer seg over det. “Jeg er deprimert” kan man si, og så er det liksom punktum med det. Men det betyr jo ikke så mye. Man får ikke så mye innhold i det.

Isolasjonen i koronatiden kan ha bidratt til forverring av angsten hos dem som sliter med angst sosialt.

“Jeg er deprimert” kan man si, men man får ikke så mye innhold i det.

Myleen Offrell
Psykologspesialist SiO

Gi støtte til å utvide grensene

Dersom det er noen i dine omgivelser som sliter med angst, finnes det måter du kan gjøre det lettere for dem å håndtere plagene på.

Det er et problem for mange som sliter med angst at de velger å unngå det som gjør dem engstelige fordi det oppleves som farlig.

Offrell forteller at dette kan føles tryggere på kort sikt, men at å unngå problemene kan bidra til å opprettholde og forsterke angsten over lengre tid. 

– Først tenker jeg at man kan formidle og vise til personen at det ikke er noe rart, at man ikke synes det er noe dramatisk eller merkelig, og at personen ikke er alene om det.

– Har man angst begynner man veldig ofte å unngå ting, fordi det føles som om det er farlig. Men den unngåelsen er opprettholdende og forsterkende på angstproblematikk. Det vil si at jo mer du unngår ting som gjør deg engstelig, desto mer engstelig vil du egentlig bli.

Dersom du hjelper personen med angst med å unngå det som oppleves som ubehagelig, kan man i verste fall forsterke angsten. Da er det bedre å forsøke å støtte og oppmuntre til å prøve likevel, og på den måten bidra til bedring.

– Gi dem støtte til å utvide grensene litt, at man tester ut ting selv om man blir redd. Du kan jo aldri tvinge noen til å gjøre noe de er redde for, det må de få lov til å bestemme selv, men bare det å vennlig oppmuntre til å prøve å utfordre seg litt, kan være til hjelp.

– Og kanskje det å bli med dem på ting, hvis de vil gjøre noe de egentlig er redde for.

Hvis det er noen som ofte sier nei til ting, kan det hende det er fordi de opplever det sosiale som litt ubehagelig. Invitér gjerne flere ganger, eller invitér til noe annet.

– Hvis man inviterer folk på ting og de ikke blir med, tenker man kanskje at de ikke vil eller at de synes det er kjedelig. Men da kan man i hvert fall huske på at de kanskje synes det er litt ubehagelig. Fortsett å invitere flere ganger!

– I tillegg kan man sjekke om det hjelper å invitere til en annen setting, heller enn bare å invitere til en fest. Spør om de vil ta en kaffe, eller bare med en mindre gruppe. Eller ta en liten prat på tomannshånd.

Man kan ikke tvinge noen til å gjøre noe de ikke har lyst til, men man kan være der og oppmuntre dem til å utfordre grensene.

Det beste man kan gjøre er å gradvis, steg for steg, prøve å utfordre seg på det som skaper ubehag og angst.

MYLEEN OFFRELL
Psykologspesialist SiO Helse

Prøv å utfordre deg selv

Dersom du selv sliter med en form for angst, handler det mye om å la være å unngå det som føles skummelt. Isolasjonen under koronapandemien kan ha bidratt til å øke angstfølelsen for mange med sosial angst.

Offrell har flere gode råd til deg som sliter med angst.

– Jo mer man lar angsten påvirke beslutninger, desto sterkere blir den over tid. Det tror jeg folk kan kjenne på også nå. Under koronaen for eksempel, hvis man har litt sosial angst-tendenser og synes det er litt ubehagelig med nye mennesker. Har man da sittet mye hjemme, føles det verre.

– Det kan kanskje være litt sånn ”åh, deilig å slippe”, men så blir det verre neste gang man skal gjøre det, og sånn er det egentlig med alle typer angst.

Da gjelder det å prøve å utsette seg selv for det man opplever som ubehagelig.

– Det beste man kan gjøre er å gradvis, steg for steg, prøve å utfordre seg på det som skaper ubehag og angst. At man tester ut og gjør det mange ganger, og jo flere ganger man gjør det, desto bedre vil det føles, og da kan vanskelighetsgraden økes.

– Man finner små steg som blir håndterbare, og så øker man. Det er det grunnleggende rådet ved all type angst, uansett hva det handler om.

Dersom du også velger å være åpen om plagene med de rundt deg, kan det gjøre det lettere å håndtere angsten.

– Det er viktig å snakke med venner og mennesker man stoler på om hvordan man har det, det føles gjerne litt mindre dramatisk når man ikke går og skjuler det.

– Og så tenker jeg at man gjerne kan sjekke ut den informasjonen og selvhjelpen som finnes. 

Hvis man lar angsten påvirke beslutningene sine, vil den vokse seg større over tid.

Påvirker forskjellig i studiehverdagen

Angst kan påvirke litt forskjellig i studiehverdagen. Der angsten vil være til hinder for studiene for noen, kan den virke i motsatt retning for andre.

– Her er det et spekter. Du har alt fra de som har angst men som klarer seg veldig bra i skolen likevel, til de som dropper helt ut. De slutter å møte opp fordi det blir så ubehagelig, eller møter ikke opp til eksamen eller fremføring.

Angst påvirker forskjellig i hverdagen. For noen står den i veien for studiene, mens andre kan bruke den til å prestere bedre.

For andre kan angsten bidra til å bedre prestasjonene - men det kan også ha sin pris.

– Det finnes noen som har mye prestasjonsangst og veldig høyt stressnivå, men bruker det til å jobbe veldig hardt. Da går det kanskje mer utover andre ting; hvordan man har det med seg selv eller det sosiale, fordi man bruker all sin tid på å gjøre alt perfekt.

Viktig at studentenes hverdag er god

SHoT-undersøkelsen har vist en jevn negativ utvikling siden den første undersøkelsen kom i 2010.

Det er imidlertid studentene selv som melder inn plagene i undersøkelsen - det er ikke nødvendigvis slik at alle har blitt vurdert av en psykolog og oppfyller kriteriene for en diagnose.

Offrell mener likevel at det er bekymringsverdig at studentene opplever stadig flere subjektive plager og ubehag.

– Vi kan ikke behandle oss ut av plagene. Vi tenker at vi ikke må se det så mye på individnivå, men derimot mer sosiologisk, som gruppe.

– Hvordan har studentene det på studiestedene sine, hva slags sosiale nettverk har de? Vi prøver å fokusere mye mer på samarbeid med lærestedene, for det er jo der studentenes hverdag er.

Hun mener grunnlaget for en bedre psykisk helse starter med studiehverdagen. I en ideell verden er studentene mindre anonyme i undervisningen.

– Det er viktigere at hverdagen er god enn at man 45 minutter annenhver uke prater med en psykolog, selv om noen absolutt trenger det og det er bra. Men alt kan ikke løses med det, og det vi vet som er forebyggende innen psykisk helse er jo følelsen av å være en del av et miljø. 

– Man har en rolle, en tilhørighet, og føler seg viktig. Det merkes dersom man ikke er der, og man føler at man har en plass og blir akseptert. Det er egentlig det mest forebyggende mot alle psykiske plager. 

Det er viktigere at hverdagen er god enn at man 45 minutter annenhver uke prater med en psykolog. 

Myleen Offrell Psykologspesialist SiO Helse

SiOs tips og anbefalinger til studentene

Til deg som er student i Oslo har SiO flere gratis kurs som omhandler psykisk helse, og du får tips til hvordan du kan løse ting. Selvhjelp finner du på SiO sine nettsider.

Flere andre studentskipnader har lignende tilbud. Undersøk hvilke tilbud som finnes hos din studentskipnad.

Dersom du føler at disse tilbudene ikke er nok, finnes det god profesjonell hjelp. De fleste studentskipnader har psykologtjenester til studentene eller andre samtaletilbud. En oversikt over alle studentskipnadene i Norge finner du her. 

LES OGSÅ: Ensomhet i studietiden - Hvordan hjelpe deg selv eller en venn som sliter med ensomhet?

Trenger du noen å snakke med?

Mental helse ungdom, for deg mellom 18 og 35 år. Her kan du chatte med en frivillig - helt anonymt. Åpent 17-20 Mandag, tirsdag og torsdag. mentalhelseungdom.no

Mental Helses hjelpetelefon er en døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym, og det foreligger taushetsplikt. Ring: 116 123

Studenttelefonen er et tilbud til alle studenter i Norge gjennom Mental Helses hjelpetelefon. Tilbudet er åpent fra 17-7 alle dager, også helligdager. Ring 116 123 og tast 3.