(StudentTorget.no)

Psykedeliske stoffer som LSD, MDMA, ketamin og «magisk sopp» er godt kjent som ulovlige rusmidler. Stoffene kan derimot, i kontrollerte former, vise seg effektive i behandlingen mot angst, depresjon, posttraumatisk stress og annen psykisk uhelse.

For å lære mer om temaet har StudentTorget snakket med psykologspesialist Ivar Goksøyr. Goksøyr er medlem i foreningen Norsk Psykedelisk Vitenskap og driver aktiv forskning og formidling innenfor feltet. Han er også leder for den private psykologklinikken Psykologvirke.

Goksøyr forteller at ordet «psykedelika» opprinnelig betyr noe i retning av «åpenbaring av sinnet» og at psykedeliske opplevelser ofte rangerer høyt blant enkeltes mest meningsfulle opplevelser gjennom livet. Han forklarer også hvordan man forenklet sett ser at psykedeliske opplevelser utført i kontrollerte kliniske settinger kan hjelpe mennesker med å se både seg selv og verden fra nye synsvinkler – noe som igjen kan øke en persons evne til å stabilisere sinnet sitt.

I skrivende stund foregår det flere forskningsprosjekter verden over som innebærer terapi assistert av psykedeliske stoffer. Goksøyr nevner at det allerede i fjor ble startet behandling mot depresjon ved bruk av stoffet ketamin ved sykehuset Østfold; her er man også i gang med en studie med MDMA-assistert terapi mot PTSD. Man forventer at behandlingen vil få legemiddelgodkjenning i løpet av de nærmeste få årene.

– Verdens første forskningsprosjekt for bruk av MDMA mot depresjon er planlagt å starte på Sykehuset Østfold. Enkelte steder i verden er det til og med satt i gang prøveprosjekter med implementasjon av mdma-assistert terapi i vanlig klinisk praksis, sier Goksøyr.

Gode resultater mot PTSD

– Terapien med MDMA har hatt forbløffende gode resultater. Rundt 68% blir kategorisert som friske etter behandlingen. Dette er blant annet folk som hadde hatt PTSD (posttraumatisk stresslidelse) gjennom 19 år, og som også har prøvd andre behandlinger uten god virkning, sier Goksøyr.

Ole André Solbakken er professor og fagavdelingsleder for klinisk psykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Solbakken presiserer at psykedelisk terapi riktignok ikke er hans spesiale, men han har likevel interessant innsikt å bidra med.

– Samlet sett er det foreløpig noe lovende, men fortsatt svak evidens for psykedelisk behandling. Det foreligger lovende studier på PTSD og ved dødsangst for terminale cancerpasienter. Det mangler uavhengige replikasjoner og tilstrekkelig mengde studier til at man bør konkludere om effekt enda, sier Solbakken.

Slik fungerer behandlingen

Pasienten inntar det psykedeliske stoffet i nøye kontrollerte doser og under nøye oppsyn av en terapeut. Goksøyr peker på hvordan opplevelsen gir pasienten en midlertidig og alternativ virkelighetsoppfatning, hvor vedkommende får muligheten til å se ting fra nye synsvinkler.

– Opplevelsene bringer frem de vanskelige opplevelsene du har hatt på en måte som gjør at du får bearbeidet og sett på dem, da gjerne på litt andre måter enn vanlig. Slik får man kanskje noen endringer i de «scriptene» som kroppen vanligvis følger, forteller Goksøyr.

– Samtidig kan du koble deg på de virkelig gode følelsene i livet – til forskjell fra tradisjonelle legemidler brukt mot psykiske lidelser, som gjerne virker primært gjennom begrensning, demping og frakopling av følelser, forteller han videre.

En misoppfatning mange har rundt psykedelisk terapi, er hvordan opplevelsen fungerer som en «flukt» fra virkeligheten, eller gir mennesker «paradisiske opplevelser» som kurerer lidelsen alene.

– Terapien fungerer ikke som en «flukt» fra hverdagen eller at man bare opplever et «paradis». Stoffene gjør gjerne at du blir konfrontert med virkeligheten og alle ulike sider ved deg selv, sier Goksøyr.

Det kan kanskje virke som psykedelisk behandling kan hjelpe pasienter med å få mer innsikt og åpenhet rundt sine vanskelige opplevelser. Goksøyr viser til hvordan en effekt av dette kan bli at pasienter blir mer mottakelige og motivert for å jobbe videre med problemene sine.

– For å virkelig få en dypere personlig frigjøring, må man jobbe seg igjennom de vanskelige tingene man har opplevd. Dette åpenbarer seg gjerne lettere for folk etter at de har fått en psykedelisk opplevelse, sier Goksøyr.

– Dette gir også mange motivasjon til å jobbe videre. Flere sier at de får mer ut av terapien i etterkant, da de har sett mer og skjønt mer, og gjerne også bygger litt kapasitet underveis, forteller han videre.

Viktigheten av kontrollert behandling

Goksøyr påpeker også begrensninger ved terapien og viktigheten av at de psykedeliske opplevelsene gjøres i kliniske settinger.

– Om man inntar stoffene i utrygge omgivelser, kan man få vanskelige opplevelser og bli destabilisert. Hos helt spesielt sårbare individ kan det i aller verste fall utløse psykoser, forteller Goksøyr.

– Psykedelisk terapi er vanligvis ikke en «quick fix» der en enkeltstående opplevelse skal endre livslange mønstre, sier han videre.

Foto: Kjetil Taksdal

Stoffene som forskes på og brukes

Psykedeliske stoffer finnes naturlig i flere plantevekster, men de kan også fremstilles syntetisk. Man skiller på to ulike hovedkategorier av psykedeliske stoffer, som påvirker sinnet på litt ulike måter.

– På den ene siden har vi naturlige psykedelika. Dette er stoff som forekommer naturlige i planter, slik som i kaktuser og sopp, og som har vært brukt i årtusener. Man kan blant annet tolke det fra hulemalerier som forestiller tilbedelse av sopper og transenderende opplevelser. Disse stoffene kan også framstilles syntetisk i laboratorium som LSD eller psilocybin, forteller Goksøyr.

– På den andre siden har vi stoffer som også «åpenbarer sinnet», men som fungerer på en annen måte. MDMA er ett av disse. MDMA har en mer iboende angstdempende virkning enn såkalt klassiske psykedelika. I tillegg har man ketamin, som er et dissosiativt legemiddel, men som i lavere, men bevissthetsendrede doser i økende grad blir brukt i behandling av depresjon, fortsetter han.

Foreløpig er det de tre psykedeliske stoffene MDMA, psilocybin og ketamin som blir aller mest brukt og forsket på innenfor psykedelisk terapi.

– Israelsk helsemyndigheter har godkjent et prøveprosjekt hvor man bruker MDMA mot posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i vanlig klinisk praksis. I USA er et lignende prosjekt rett rundt hjørnet. I Sveits har et lite antall terapeuter lisens til å drive psykedelisk terapi med MDMA og LSD etter søknad på individuell basis.

I Canada har helsemyndighetene de siste årene godkjent alle søknader om behandling med psilocybin / magisk sopp ved eksistensiell angst og depresjon ved livstruende sykdom. Staten Oregon har vedtatt en lov om implementering av behandlingssentre med psykedelisk sopp innen to år.

I tillegg finnes lovlige behandlingssentre for psykedelisk terapi i land som Nederland og i de Sør-Amerikanske landene, forteller Goksøyr.

– Både Sverige, Norge og Danmark har pågående studier rundt psilocybin-, MDMA- og ketamin-behandlinger, fortsetter Goksøyr.
MDMA brukes primært mot posttraumatisk stresslidelse, og er det stoffet hvor forskningen har kommet aller lengst. Goksøyr sier at mye tyder på at stoffet snart kan bli et godkjent legemiddel ved sertifiserte klinikker – både i Norge og i flere andre land.

Fra ritualer og stigma – til moderne forskning

Goksøyr forklarer at mennesker fra tidenes morgen har brukt psykedeliske stoffer.

– I uminnelige tider har psykedeliske stoffer blitt brukt i ulike ursamfunn verden over, for helende og åndelige formål, forteller Goksøyr til StudentTorget.

På 40-tallet oppdaget man ved en tilfeldighet at man kunne fremstille psykedeliske stoffer syntetisk i laboratorium.

– LSD ble tidlig sendt ut til forskere som en mulig behandling for psykose, da man trodde det ga en midlertidig lignende tilstand. Imidlertid så man etter hvert at folk fikk livsberikende erfaringer, og at stoffet kunne bringe frem hele spekteret av menneskelige sinnserfaringer. Derav fikk stoffet navnet psykedelika, sier Goksøyr.

Dermed ble det i en periode forsket mye på psykedelika, med dette stoppet etter hvert opp. Solbakken utdyper rundt dette.

– De fleste av stoffene som er aktuelle i dag ble også testet på 60 og 70-tallet, men man gikk da vekk fra dem som behandling. Presumptivt på grunn av lite overbevisende resultater i siste instans, men kanskje også av kulturelle grunner («war on drugs» osv.), forteller Solbakken.

I nyere tid har derimot forskningen på psykedelika skutt fart igjen. Goksøyr påpeker hvordan 2016 var det året hvor det til nå har blitt publisert aller flest vitenskapelige artikler rundt psykedelisk terapi, og antallet øker kraftig fra år til år.

– Det er et stort forskningsfelt som er i endring. Psykedelika har gått fra stigma til «cutting edge» vitenskap i løpet av de siste årene, der mange av verdens store utdanningsinstitusjoner nå er involvert i forskningen. Feltet ligger åpent. Det er mange spørsmål som står ubesvarte innen mange fagdisipliner, sier Goksøyr til StudentTorget

Korona-situasjonen gjør kanskje at noen mennesker er enda mer sårbare mot psykiske lidelser enn før. Er nye metoder for å behandle psykisk uhelse noe som samfunnet i dag sårt trenger? Goksøyr mener i hvert fall muligheten er viktig å utforske.

– Lidelsestrykket i befolkningen er stort. De fleste av oss vet om noen som har vært i kontakt med hjelpeapparatet uten å få hjelp. Sinnet er kompleks og vanskelig å endre. Vi skylder oss selv som vitenskapsfolk, og alle som sitter fast i lidelse, å avklare det terapeutiske potensialet til alle lovende metoder. Å avvise psykedelika-feltet bare fordi det virker fremmed, er ikke et privilegium vi kan tillate oss, sier Goksøyr.

Solbakken avviser ikke viktigheten av å forske på feltet, men han tror ikke at psykedelisk terapi vil være avgjørende for den generelle folkehelsen fremover.

– Det er mange anekdotiske kilder som hevder betydelig effekt av psykedelisk terapi. Samtidig er slik erfaring alltid notorisk usikker, sier Solbakken.

– Min spådom er at det vil komme en rekke studier som peker på positiv effekt framover, og at det etter den første fasen også denne vil gang vil oppstå en slags desillusjoneringens dal – der man må erkjenne at heller ikke denne type tilnærming gjør den helt store forskjell for allmenhetens generelle psykiske helse, avslutter Solbakken.

Kilder:
• Podkasten «Pia og psyken, #193 Om psykedelika, med psykologspesialist Ivar Goksør»