Marit Rønning Lund er utdannet førskolelærer, med videreutdanning i organisasjon og ledelse samt pedagogisk veiledning, i tillegg til en utdanning i kognitiv terapi. Hun har jobbet for Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim siden 1994, og har med det vært vitne til mang en students utfordringer knyttet til ensomhet.

– I min avdeling lager jeg og holder kurs innenfor ulike temaer, for eksempel har vi et kurs for de som sliter med angst. Jeg har også en del individuelle samtaler med studenter i tillegg til kursene.

 

 

Hvordan ser ensomhet ut på universiteter og høyskoler?

– Følelsen av ensomhet har å gjøre med våre sosiale behov, og er nok noe alle har kjent på. Når jeg snakker med studenter forteller de ofte at ensomheten de føler på er forbundet med skam.

Det ligger dessverre et tabu-teppe over fenomenet ensomhet, som kanskje er enda mer gjeldende blant studenter. Marit forteller også at det er én type ensomhet som oftere går igjen hos dem.

– Emosjonell ensomhet går ut på at man ikke kjenner seg igjen i sine relasjoner, selv hvor mange det er. Den sosiale ensomheten handler derimot om mangelen på relasjoner. Det er denne siste typen ensomhet mange studenter forteller at de føler på; at de har få eller ingen nære relasjoner.

– Ensomhet, eller frykten for ensomhet kan ramme oss når som helst. Studenter jeg snakker mye med om ensomhet kjenner ofte på denne frykten i hverdagssituasjoner. Det at folk legger merke til at du er alene mens andre er i grupper kan oppleves ubehagelig og skamfullt.

Selv om man kan føle seg aldri så ensom er det ofte andre som også føler det slik. Kanskje kan det å vite at tankene som provoseres av ensomheten er delt av andre, gjøre følelsen litt lettere?

– De fleste som har deltatt på vårt kurs om ensomhet sier at de føler seg annerledes. De er mindre attraktive, ser på seg selv som mindre verdifulle, tenker ofte at de ikke teller – og gjennom alle disse subjektive opplevelsene velger de ofte å være stille.

– Det hender at studenter som føler på ensomhet ikke har lært seg den sosiale koden som forklarer hvordan man tar kontakt, hvordan man skal starte en samtale eller liknende. De tar den observerende rollen i sosiale settinger.


 

Er ensomhet mer utbredt i dag enn tidligere?

– Det er veldig vanskelig å svare på det, ettersom samfunnet har forandret seg så mye. Vi var ikke digitale før, og hadde ikke de samme plattformene som vi har nå.

– Norske undersøkelser viser jo at det ikke er en økning, men at det er stabile tall over tid. Jeg tror heller ikke at følelsen av å være ensom har forandret seg betraktelig, men at den kanskje er litt mer synlig enn før.

Marit trekker frem sosiale medier som en medvirkende faktor til måten betingelsene for ensomhet har endret seg i nyere tid. Mange opplever sosiale medier som et tveegget sverd når det kommer til ensomhet, hvilket Marit også anerkjenner. 

– Flere studenter forteller at de har mange venner på sosiale medier som de kun møter der. Jeg oppfatter at dette har en veldig stor verdi.

– Baksiden av medaljen er jo de tilfellene hvor man ser at andre finner på ting sammen som du ikke har blitt invitert med på. At noen legger ut bilder fra en fest eller noe sosialt som man selv er ekskludert fra.

På denne måten kan sosiale medier minne deg på ensomheten, selv om den i øyeblikket var fraværende.

Tung bruk av sosiale medier kan dessuten føre til tap av fysiske interaksjoner; samtaler ansikt til ansikt med genuine reaksjoner. Et slikt tap kan i ytterste konsekvens føre til den emosjonelle ensomheten som Marit var inne på.

– Jeg vet riktignok at mange studenter som har kjent på ensomhet i den fysiske verden har fått tilfredsstilt dette behovet gjennom sosiale medier.

 

 

Fadderuka

For mange er fadderuka den ene sjansen man har til å få seg venner på studiestedet. Selv er Marit veldig positiv til ordningen.

– Jeg tror nok at de som velger å bli fadder og ta imot nye studenter er mer bevisste på sin rolle som faddere nå, enn de var for bare ti år siden.

– Før må jeg si at fadderperioden handlet mer om fyll og fanteri, men her har det skjedd en stor endring. Etter det ble satt på dagsordenen at fadderperioden skal være inkluderende for alle har det blitt bedre.

Selv om det er lettere å bryte isen når man har fått i seg det flytende motet, kan også inntrykket av en selv forandres på måter man ikke nødvendigvis har så mye kontroll over.

– Man må tenke litt på hva slags side av deg selv det er man vil at folk skal bli kjent med.

– Vi hadde noen førsteårsstudenter for en tid tilbake som lærte seg å drikke større mengder alkohol over sommeren som forberedelse til fadderuka, og slik skal det jo ikke være.

Selv om mange deltar er det ikke alle som klarer å knytte noen betydelige relasjoner i løpet av den første uka. Marit forteller at det fremdeles er forbedringer som kan gjøres for å hjelpe studenter med å få venner og bekjente på studiestedet – og motvirke ensomhet.

– I store auditorier kan det være veldig hjelpsomt å ha slike bli-kjent-øvelser utover i semesteret.

– Det er viktig at utdanningsinstitusjonen oppfordrer og lager kollokviegrupper, slik at studentene slipper å gjøre dette selv med folk de ikke kjenner. Vi vet jo at de som opplever ensomhet har vanskeligere for å ta kontakt og melde seg på en slik gruppe selv.

– Utdanningsinstitusjonene må lage møteplasser for alle hvor det kan være like naturlig å komme alene som å komme med en venn. Studieplassen er nødt til å lage slike gode miljøer som inviterer til sosial kontakt med andre.

 

 

Mange måter å takle ensomhet på

Gjennom samtalen kommer Marit stadig tilbake til de rollene vi inntar i dagliglivet, om de virkelig er slik vi ønsker at de skal være.

– Når man kommer til en ny plass så kan man jo velge litt selv hvem man vil være. Noen roller har vi, noen tar vi, og andre har vi fått.

– Hvis du har fått en rolle av andre som den ensomme ulven kan du lett begynne å tro på den, men man er altså nødt til å bryte dette mønsteret. Om noen forteller deg at «du er sånn og sånn» betyr ikke at det er sant, eller at det er noe du skal tenke om deg selv.

Ofte kan studenter på en ny studieplass glemme litt bort hva de var interesserte i tidligere. De påtar seg en mentalitet om at de må starte på nytt igjen.

– Oppsøk miljøer der du vet det finnes andre som har like interesser som deg. Om du har en hobby er dette et utmerket utgangspunkt.

Som student er mange av de tingene som entrer livet nye og ukjente, enten det er studiet, studentbyen, deltidsjobben eller noe helt annet. Marit foreslår å kaste et blikk tilbake på de personene du allerede har i nettverket ditt.

– Spesielt med tanke på pandemien som har vært, har nok mange hatt redusert kontakt med menneskene de kjenner. Kan det være en mulighet å ta opp denne kontakten igjen?


 

Ensomhet er et felles ansvar

– Mange som er med på de kursene vi tilbyr i SiT tror det er deres egen feil at de er ensomme, men det er det jo ikke. Det er en slags gjensidighetslov som gjelder. Det er ikke bare din feil om du ikke får til en samtale.

– En ting er jo det studentene som føler på ensomhet gjør selv, men medstudentene har også et ansvar.

Det å ta kontakt med noen som føler seg ensom kan være noe av det viktigste du gjør.

– Vær den som tar initiativ hvis du ser en student som sitter alene i forelesningene eller kantina. Det er slike ting som blir husket, og det koster ikke annet enn at du kanskje får deg en venn.

Fra det mer konkrete landskapet kan Marit anbefale boken Ensomhetens Filosofi av Lars Fr. H Svendsen, som ikke bare tar for seg de vonde aspektene ved ensomheten, men også de gode.

– Jeg kan absolutt anbefale denne boken. Vi har deltatt på foredrag med Lars tidligere og han kan utrolig mye om fenomenet ensomhet.

 

 

Hvordan gjenkjenne og behandle vonde følelser?

– Ensomhet er ikke en psykisk sykdom, men den kan føre til sykdom om du kjenner nok på den over tid.

Ensomhet kan manifestere seg fysiologisk gjennom for eksempel hjertebank eller magesmerter. Likevel er det ofte en nærere relasjon mellom følelsen av ensomhet og tankene i hodet.

– Jeg tenker at bak enhver følelse er det en tanke, og det er tankene som gir oss disse følelsene, enten det er sinne, tristhet eller ensomhet.

Slike følelser er en naturlig del av det å være menneske. Likevel har ikke disse følelsene en rettmessig plass i hverdagslivet.  

– Man må ikke skyve disse følelsene under teppe bare fordi de er vonde eller vanskelige. En er nødt til å ta de frem og kjenne litt på de for at de i det hele tatt skal kunne gå bort.

– Det å være lei seg eller trist er en følelse som ikke passer inn i det moderne samfunnet. Det er en følelse som skyves vekk, som vi ikke har tid til. Men det er desto viktigere at vi kjenner på den, og gjør oss noen valg derifra.

Tanker kan ofte være ødeleggende for oss, og ikke minst vanskelige å kontrollere. Marit oppfordrer til å være bevisst på hvor mye man grubler over det ene og det andre.

– Det holder å bare stille seg selv ett hypotetisk spørsmål for å havne i grubleverdenen, «hva skjer hvis» eller «hva om». Slik kan man havne i en mørk sirkel som det er vanskelig å komme seg ut fra.

– Hvis du grubler over det som har vært kan det føre til depresjon, og tilsvarende bekymring over det som enda ikke har skjedd kan føre til angst. Man velger selv det man gjør, så velg da å ikke nære de tankene.