Jeg liker å lage mat. Jeg liker også å bruke opp så mye av ingrediensene som mulig når jeg lager mat. Det jo ikke nødvendig å ha en halv søtpotet, eller en kvart rødløk igjen i kjøleskapet, tenker jeg.

Da blir det gjerne til at jeg lager så mye mat, at jeg og min samboer kan varme opp suppen, gryteretten, lapskausen (eller hva det nå enn måtte være) i opp til to dager etterpå.

Men når det fremdeles er søtpotetsuppe igjen etter å ha spist dette til middag i to dager, og kebaben på hjørnet frister litt for mye, skal jeg ikke legge skjul på at den siste supperesten ofte går i søppelet.

Det jeg prøver å komme frem til her er at det ikke alltid er like lett å leve eksemplarisk på alle arenaer, når det kommer til å føre en bærekraftig livsstil. Jeg tror mange føler på en viss motløshet når de prøver å gjøre litt for mange gode gjerninger på en og samme tid.

At streben etter å leve så bærekraftig som mulig, noen ganger kommer tilbake i form av en aldri så liten ørefik (slik den gjorde for meg og søtpotetsuppen). Motivasjonen har lett for å svinne hen når man gaper over mer enn det man kan svelge. Derfor vil jeg heller oppfordre til å velge ut noen konkrete måter å redusere matsvinn på, som du faktisk har mulighet til å opprettholde.

Matsvinn er et av de områdene der jeg personlig har en lang vei igjen å gå. Likevel har jeg funnet tre enkle grep som har fungert godt i min hverdag som student.

 

Ta utgangspunkt i det du har

Før jeg planlegger middag for dagen, og eventuelt kommende dager, ser jeg etter ting som burde brukes opp i kjøleskapet. Ofte er det grønnsaker eller meieriprodukter som ikke har så lang holdbarhet. De gangene jeg klarer å bruke opp den halvfulle rømmeboksen som ble igjen etter forrige gang vi spiste taco, føler jeg på en noe underlig, men veldig velkommen mestringsfølelse.

En burde heller ikke glemme bort hyllen med tørrvarer i denne sammenhengen – varene der har jo en tendens til å gjemme seg bort helt bakerst over lang tid.

 

Skriv ned det som kastes ofte

Lag en liste, eller et notat på mobilen, over hvilke varer som ofte blir kastet. Er det kanskje mulig å kjøpe disse i mindre kvantum? Hos meg er tacosaus en av de tingene som dessverre ofte havner i søppelet, og jeg har enda ikke har funnet en god løsning på dette dilemmaet.

Sausen fungerer fint som erstatning for tomatsausen på pizza, eller bare som en dipp. Dog har den siste lille resten en tendens til å bli stående litt for lenge i mitt kjøleskap.

Når du først er nødt til å kaste mat; husk å bruke den grønne posen. For noen uker siden leste jeg at i Norge er det faktisk matavfall som oftest kastes i feil pose (roaf.no).

 

 

Bruk fryseren for alt den er verdt

Ikke alle studenter har den beste plassen i fryseren. Jeg har selv bodd i kollektiv og kun hatt tilgang på min ene tildelte fryseskuff. Likevel vil jeg oppfordre til å bruke denne plassen for alt den er verdt.

Der har du nemlig muligheten til å redde en rekke matvarer fra sin potensielle skjebne som avfall. De fleste kjenner til at en kan fryse ned frukt og bær, som vil fungere utmerket i en smoothie eller milkshake på ett senere tidspunkt.

Jeg vil her liste opp noen andre varer som du kanskje ikke har tenkt på, eller ikke visste at kunne fryses ned:

 

  • Smør – i en lufttett beholder i opptil tre måneder
  • Ost – i opptil fire måneder
  • Friske urter, dersom de hakkes først
  • Kokte bønner eller linser
  • Nøtter
  • Pannekakerøre eller vaffelrøre
  • Avokado
  • Salat

 

Jeg har i løpet av de siste månedene fryst ned skall og avskjær fra poteter, gulrøtter og liknende, sammen med de grønnsakene fra kjøleskapet som jeg ikke har rukket å bruke opp. Disse restene kan nemlig brukes til å lage grønnsakskraft; en god base for diverse supper og sauser. På nettet finnes det mange oppskrifter på hvordan en enkelt kan lage dette.

 

 

Terskelen for å kaste mat er for lav

Det er ikke til å stikke under en stol at matsvinn er et utbredt problem, både her til lands og i resten av verden. For mange mennesker i dag er nok terskelen for å kaste mat nokså lav – i forhold til hvor terskelen har befunnet seg tidligere.

Jeg tror at holdninger utgjør mye av dette problemet. Det er mange som lider av en bruk-og-kast mentalitet, og jeg skal heller ikke påstå at jeg har vært et unntak. Noe av det som har hjulpet meg ut av en slik mentalitet, er mestringsfølelsen som følger med det å faktisk bruke opp maten jeg har kjøpt.

Det er ingen enkel oppgave å alltid bruke opp maten, men det er nok derfor det føles så veldig bra når en får det til.