Etter en etterlengtet hjemtur til Norge og norsk jul, er jeg tilbake i Tyskland. Selv om eksamenstiden nærmer seg med stormskritt, sniker timene seg langsomt av gårde når man befinner seg i karantene for n-te gang. Norge er nok en gang et høyrisikoland, hvilket betyr ti nye dager innendørs.
Kanskje ikke så dumt når man uansett må sitte bøyd over skolebøkene. Likevel, som uhelbredelig prokrastinerer benytter jeg anledningen til å mimre tilbake til desember og tysk førjulstid.
Den tyske julen skiller seg ikke merkbart fra den norske. I likhet med oss teller man ned til jul med tente lys i vinduene og Tre nøtter til Askepott på TV-en.
Dette var noe helt annet enn i Tyrkia, hvor været og juletradisjonene befant seg så langt unna våre egne at man knapt ofret julen en tanke.
Samtidig finnes det uliheter også i Tyskland. I motsetning til hjemme kom aldri det første snøfallet - faktisk var det sjeldent gradstokken viste under ti grader. Her er det heller ingen Luciafeiring eller mandel i grøten.
Til gjengjeld har Tyskland egne juletradisjoner som står vel så sterkt som våre. Hver by har for eksempel opptil flere julemarkeder. I begynnelsen hadde jeg store planer om å besøke hvert av de største i Nordrhein-Westfalen, men dette viste seg snart å bli tilnærmet umulig.
I stedet fikk jeg nøye meg med de i Köln, Essen og Düsseldorf. Her kunne man gå på skøyter, drikke glüwhein og kjøpe juledekorasjoner.
Mange julemarkeder har egne temaer som det kan være verdt å sjekke ut på forhånd. Noen er dekorert med engler, andre har eventyrmotiv. Man kan nyte en variert meny av konserter og teaterstykker.
Et jeg besøkte i Heimbach var basert på Charles Dickens. Personalet var kledd i viktorianske klær, man kunne overvære avlesninger fra Dickens julefortellinger, og til og med møte Ebenezer Scrooge.
Det kan være utfordrende å få et fullstendig overblikk over hva man bør få med seg siden tradisjoner og festivaler varierer fra delstat til delstat. I regionen jeg bodde i er for eksempel S. Martin en viktig markering.
Dette er en lysfest som feires 10. eller 11. november ved at barn går i tog med tente lykter. Togene blir ofte ledet av en romersk soldat som representerer helgenen. En av de største markeringene finner sted i byen Kempen og avsluttes med fyrverkeri.
Den 6. desember er St. Nikolas sin dag. Man vasker skoene sine og plasserer de utenfor døren, hvor de på magisk vis blir fylt opp med sjokolade og andre søtsaker.
Jeg var fullstendig uvitende om denne tradisjonen, men romkameraten min passet på å fylle opp skoene mine likevel.
St. Nikolas er forløperen til nåtidens julenisse, en biskop som levde i det som nå er Tyrkia og var kjent for sin nestekjærlighet og gavmildhet.
Mange av tradisjonene våre er importert fra Tyskland, fra å dekorere juletrær til å åpne julekalendere. Det kan være fint å tenke på om man lider av hjemlengsel og heller ville tilbrakt julen et litt annet sted. Frohe Weihnachten!
