En brå omvending i sommerferien
Helt siden hun begynte på sitt første år på videregående, har Ingrid hatt et ønske om å studere medisin.
Men grunnen til at hun endte opp på medisinstudiet i Slovakia var egentlig en tilfeldighet, forklarer Ingrid.
Navn: Ingrid Stenehjem Hagby
Alder: 25 år
Studieretning: Medisin
Universitet: Jessenius Faculty of Medicine in Martin (JFmed), Comenius University in Bratislava
Studiested: Martin i Slovakia
Foreldrene mine kom i snakk med noen på en flyreise, som studerte medisin i Martin, sier hun.
Ingrid hadde på dette tidspunktet allerede søkt på medisinstudiet hjemme i Norge, og tenkte derfor ikke så mye mer over det.
Det var da sommerferien kom, at dette møtet plutselig skulle bli relevant igjen. Da opptaket nærmet seg, forsto nemlig Ingrid at noe var galt med søknaden hun hadde sendt inn.
På dette tidspunktet innså jeg at jeg hadde klønet det til, ved å søke på helt feil studie i samordna opptak. Derfor tipset foreldrene mine meg igjen om å sjekke ut Slovakia.
Ingrid hadde måttet vente et helt år før hun kunne søke på medisin i Norge igjen, og tok derfor foreldrenes råd.
Bjørknes høyskole hadde på den tiden et 1+5 medisinprogram i Slovakia. Jeg søkte to uker før skolestart og kom heldigvis inn!
Bjørknes til unnsetning
Som sagt, utnyttet Ingrid seg av Bjørknes privatskoles 1+5 medisinprogram.
Her tilbød privatskolen et kombinert medisinprogram som startet i Norge, og som fortsatte de neste fem årene i Slovakia.
Man gikk det første året i Norge, og etter et sommerkurs med anatomi og histologi i Slovakia, kunne vi starte på andre året i Martin.
Ingrid beskriver derfor søknadsprosessen som relativt enkel.
Dessverre har ikke Bjørknes denne typen program lenger.
Nå må man ta opptaksprøve, forklarer Ingrid.
Men om man ønsker å se på mulighetene for medisinstudier utenfor Norge, råder Ingrid andre studenter til å fortsatt søke om hjelp og rådgivning.
For å få tips om søknadsprosessen, anbefaler hun å sjekke ut ANSA Martin eller Bjørknes høyskole.
Høye forventninger
Ingrid er nå snart ferdig som medisinstudent ved Jessenius Faculty of Medicine, som er en del av Comenius Univeristy i Martin.
Universitetet har drevet med medisinutdanning siden 1969. Og etter at de begynte å tilby utdanningen på engelsk på nittitallet, har skolen blitt svært populær blant internasjonale studenter.
Medisinstudiet her går over seks år, slik som i Norge, sier Ingrid. De første årene består av mye teori, og vi bruker mye tid i klasserommet.
Etter at studentene er ferdige med sitt andre år, begynner studiene å bli mer og mer praktiske.
Det tredje året begynner vi å ha noen fag på sykehuset. Det siste året består av fire praksisperioder med påfølgende seminarer.
Som mange andre medisinske utdanningsprogram, har Ingrid også det som kalles practicals.
Practicals består som regel av en teoretisk del, men også en praktisk del for flere fag, sier hun. Vi blir delt opp i mindre grupper og øver på pasientkontakt, undersøkelser og lignende.
Ved hjelp av practicals, får Ingrid og medelevene skaffet seg verdifull praktisk erfaring, som forbereder dem for arbeidslivet.
Når vi er på sykehuset, består praksisen mye av det å få pasientens historie og å undersøke dem, forklarer hun. Deretter diskuterer vi aktuelle problemstillinger med en lege.
Ingrid forklarer at practical'ene alltid har obligatorisk oppmøte, mens forelesningene er frivillige å stille til. Med en hektisk studiehverdag, sier Ingrid at hun fort ender opp med å prioritere det praktiske arbeidet i høyere grad.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ofte skipper forelesningene, hvis det er frivillig oppmøte. Dagene går fort med til lesing og forberedelser til neste dags practical, eller eventuelle prøver vi har i tiden fremover.
Nå går Ingrid i 6. klasse, og har dermed snart fullført studieløpet. Hun er for tiden i Norge, hvor hun kombinerer hjemmestudier med jobb.
Nå består en typisk dag av praksis her hjemme, hvor jeg jobber som lege, etterfulgt av selvstudier.
Ingrid forteller at en av de største forskjellene hun merker fra studiene i Norge, er at det er et mer hierarkisk system, som hun kaller det, i Slovakia. Dette gjør at det ligger et åpenlyst krav om at elevene skal jobbe hardt og forberede seg godt.
I Slovakia, er det viktig at man behandler undervisere og professorer med respekt, sier hun. Det er forventet at man stiller forberedt til timene, og at det kan få konsekvenser dersom man ikke gjør det.
Billig vin og Europa for sine føtter
Martin, i Slovakia, har blitt en av de mest populære byene for norske utenlandsstudenter. Dette er kanskje i hovedsak grunnet gode muligheter for å komme inn på studier med høyt snitt i Norge, men også en god del andre ting som er verdt å nevne.
Byen ligger vakkert til ved et lite fjell, og er omringet av natur som kan minne om Norge. Dette gjør byen til et ypperlig sted for skimuligheter om vinteren og turmuligheter om sommeren.
Martin ligger ikke langt fra Tatra-fjellene, legger Ingrid til. Det er absolutt verdt å teste ut skibakkene der om vinteren.
I tillegg, ligger Martin plassert midt i Europa. Dette betyr at det er korte og billige reisemuligheter til mange andre spennende steder.
Ingrid forteller at det er mange studenter som er flinke til å utnytte dette.
Det er få timer med bil til storbyer som Budapest, Krakow, Praha og Wien. Forholdene ligger helt perfekt til for å ta seg en helgetur eller to i løpet av semesteret.
Det er hele 300 nordmenn som studerer i Martin, som er en relativt liten by. Derfor sier Ingrid at det ikke er veldig vanskelig å skaffe seg venner.
Det er generelt et ganske sammensveiset miljø, hvor man passer på hverandre, sier hun. Det er ofte noe sosialt som skjer, for eksempel er det quiz på en lokal kafé hver onsdag.
Organisasjonen ANSA er også aktiv i Martin. Ved å arrangere aktiviteter gjør de det lettere for norske studenter å skape gode relasjoner med hverandre.
ANSA finner på mye gøy, som temafest, julebord eller volleyballturnering, forteller medisinstudenten.
Ingrid forteller også at ANSA tilbyr gode muligheter for psykisk rådgivning, til studenter som eventuelt går igjennom en litt tøff tid, eller bare trenger noen å prate med.
Det er viktig, siden vi går på et tøft studie og er et stykke unna familie og venner hjemme i Norge, påpeker hun.
En annen fordel med Martin, er at privsene er lave, både ute på byen og med tanke på bolig.
Man kan fint leve romslig uten å måtte tenkte på økonomi. Jeg og en roomie bor godt i en ganske stor leilighet for ca. 3000 kroner i måneden hver, og det er inkuldert strøm og vann, sier Ingrid.
Hun forteller at, selv om mange av studentene jobber i feriene, er nok dette mest for å skaffe seg relevant arbeidserfaring, ikke fordi de absolutt trenger inntekten for å overleve i semesteret.
Også det å kose seg ute på byen, er noe de fort kan ta seg råd til i Martin.
De fleste har god nok råd til å spise ute relativt ofte. En middag kan ligge på mellom 80 og 150 kroner. Et glass vin koster mellom 30 og 40 kroner, og en øl enda mindre, opplyser Ingrid.
Ikke undervurder den sosiale trivselen
Ingrid forteller at, nå som hun snart er ferdig med studiene, ser hun tilbake og innrømmer at det til tider har vært tøft.
Spesielt da alt var nytt, og når utfordringene føltes uoverkommelige.
De første to årene kan være harde. Det er et stort og tøft pensum, samtidig som man ennå ikke har finpusset studieteknikken eller har blitt godt kjent med skolesystemet eller medelevene.
Det kan være viktig å erkjenne at studiet blir hardt, men også stole på at det løser seg fint om man bare klarer å slippe de uoppnåelige forventningene til seg selv.
Etter all erfaringen hun har tilegnet seg, gir Ingrid noen gode råd til fremtidige medisinstudenter.
For det første, har det liten betydning i det lange løp hvilke karakterer du får, og for det andre går det helt fint å stryke. Dessuten er det bedre å svare feil enn å ikke svare, når læreren spør om noe.
Hun råder også nye studenter til å ta kontakt med de eldre på samme studie.
De har vært igjennom det samme løpet og kan dele masse gode tips og triks.
Ingrid sier til slutt, at hun absolutt vil anbefale andre å studere i Martin.
Det beste tipset hun har, er å huske på å prioritere sosiale aktiviteter ved siden av studiearbeidet. Dette kan være avgjørende for å komme seg igjennom det som kan bli krevende akademisk.
Gode venner og sosiale aktiviteter å se frem til, har vært alfa og omega, for at jeg har klart meg gjennom seks år med tungt pensum.
