(StudentTorget.no):

Tall fra Statistisk Sentralbyrå sin levekårsundersøkelse for studenter viser at Campus Kristiania og Handelshøyskolen BI kommer dårligst ut på spørsmål som omhandler oppfølging og kontakt med faglærere/forelesere.

På spørsmål omkring i hvilken grad lærerne er tilgjengelige for spørsmål og veiledning, i hvilken grad studenter og forelesere kjenner hverandre, samt hvor ofte studentene er i kontakt med faglærer/foreleser for faglige spørsmål, har skolene en lavere prosentandel fornøyde studenter enn det norske høyskoler og universiteter har.

 

Høyest tilgjengelige lærere på høyskolene


Generelt viser undersøkelsen at 66 prosent av norske studenter mener lærerne i stor grad er tilgjengelige for spørsmål og veiledning, mens kun 8 prosent sier at lærerne i liten grad er tilgjengelige.

Deler man opp svarene mellom høyskoler, universiteter og Campus Kristiania/BI, svarer 71 prosent av studentene fra høyskolene at lærerne i stor grad er tilgjengelige for spørsmål og veiledning, mens tallene fra BI/Campus Kristiania og universitetsstudentene er henholdsvis 58 og 63 prosent.


Det stiller markedssjef ved Campus Kristiania, Hege Brandal, og administrasjonssjef for bachelorstudiet ved BI, Kjersti Gummerson, seg kritisk til. 

Ikke riktig å slå sammen de to skolene



- Først og fremst vil jeg si at vi er helt uenig i metoden som SSB bruker i denne undersøkelsen, uttaler Hege Brandal.

 Og legger til:

- De har rett og slett slått sammen Handelshøyskolen BI og Campus Kristiania, og deretter generalisert disse funnene.

Tallene i undersøkelsen er delt mellom høyskoler, universiteter og BI/ Campus Kristiania. Det gjør at de to skolene ikke har individuelle tall, men isteden står sammen.

 -  Fordi BI er en mye større skole, blir vi veldig små i sammenslåingen. Dette slår spesielt feil ut på temaene små klasser, tett oppfølging og nær kontakt mellom studenter og forelesere, noe som er viktig for oss, fortsetter Brandal.


Campus Kristiania har derfor vært i kontakt med Statistisk Sentralbyrå for å få tallene som kun gjelder for dem.

- Vi har vært i kontakt med SSB for å få tak i grunnmaterialet, da vi ønsker å splitte svarene fra de to skolene, slik at vi skal kunne bruke de reelle tallene fra vår skole. Vi har imidlertid ikke fått tilbakemelding på hvor mange av svarene som er fra BI og hvor mange som er fra Campus Kristiania.


På bakgrunn av dette vil markedssjefen ikke ta stilling til tallene som SSB presenterer.

- Vi kan ikke ta stilling til data som ikke gjenspeiler den reelle situasjonen, avslutter Brandal.

LES OGSÅ: Hjerneboostere til eksamen

 

Yngre studenter

Heller ikke administrasjonssjef for bachelorstudiet ved BI, Kjersti Gummerson, er enig i at de fortjener å komme dårligst ut på statistikken. 

- Vi ser at studentene som representerer Handelshøyskolen BI og Campus Kristiania i denne undersøkelsen er yngre og har kommet kortere i studieløpet enn studentgruppene de sammenlignes med. Det påvirker nok resultatene i stor grad. Vi vet at studentene får tettere kontakt med foreleserne jo lenger de kommer i studiet, forteller Gummerson.  

- BI benytter dessuten studentveiledere i økonomi- og metodefag på første og andre studieår, det vil si at eldre studenter som selv har hatt faget gir oppgaveveiledning til de yngre studentene og dermed avlaster foreleserne. Det ser ikke ut som dette er fanget opp i undersøkelsen.  

Stemmer deres oppfatning av studentenes kontakt med foreleserne overens med tallene fra SSB?


- Vi opplever at studenter som selv tar initiativ, lett kommer i kontakt med forelesere og faglærere. I følge undersøkelsen opplever et flertall av våre studenter at våre lærere i stor grad er tilgjengelige for spørsmål og veiledning. Dette stemmer også med våre egne undersøkelser, som i tillegg viser at studentene opplever foreleserne som imøtekommende og hjelpsomme ved henvendelser. Alle faglig ansatte ved BI har såkalt konferansetid bestående av to timer per uke - utenom organisert veiledning. De er da tilgjengelig på sitt kontor. Men mange opplever at det er først når det nærmer seg eksamen at studentene benytter seg av dette, sier Gummerson.

LES OGSÅ: Hvordan skrive en bacheloroppgave

 

Kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen

IKKE ENIG: Maria Engebakken studerer journalistikk ved Campus Kristiania, og er ikke enig i at studentene får for dårlig oppfølgning.

På spørsmål om i hvilken grad man som student kjenner sine forelesere, svarer 22 prosent av  høyskolestudentene at de kjenner sine forelesere «godt». Av universitetsstudentene svarer 13 prosent det samme, mens Campus Kristiania og BI er nede på kun 6 prosent.  

32 prosent mot 21 prosent på universiteter og kun 9 prosent ved norske høyskoler, svarer dessuten at de «overhode ikke er kjent» med sine forelesere.
 
Journalistikkstudent ved Campus Kristiania, Maria Engebakken (21), kjenner imidlertid ikke studiehverdagen sin igjen i disse tallene.


- Nå kan ikke jeg snakke ut fra BI og de andre studieretningene på Campus Kristiania, men her på journalistikk er foreleserne i hvert fall veldig flinke til å følge oss opp. Jeg har like god kontakt med foreleserne mine her, som jeg hadde på videregående. Vi er nesten alltid en gruppe på rundt 20, vi har alltid en god tone, og man kan spøke med dem. Jeg skjønner ikke hvordan Campus Kristiania kan komme så dårlig ut på denne undersøkelsen, for jeg føler at de fleste i klassen min har det slik som meg.

- Mener du at lærere dine er tilgjengelige for spørsmål og veiledning når du lurer på noe?

- Ja, det er de. Det blir også ofte satt opp veiledninger før eksamen, og i praksisperioden kan vi få så mange veiledninger vi vil. Vi kan sende en e-post til dem, og ofte få svar samme dag. Foreleserne er veldig opptatt av at de skal være tilgjengelig for oss hele dagen, avslutter  Engebakken.