(StudentTorget.no):
Eksamenstiden er her og studenter trenger all den konsentrasjonen de kan få. Professor i idrettsvitenskap, Thomas Moser, råder alle studenter til å trene jevnt gjennom hele semesteret. Fysisk aktivitet hjelper deg faktisk til bedre eksamensresultater.
En ny amerikansk studie viser at løping, og mosjon generelt, både redder hjerneceller og gjør deg smartere. Undersøkelsen viser at eldre som trener regelmessig øker volumet av hippocampus-regionen i hjernen, som er knyttet til både læring og hukommelse med to prosent, sammenliknet med jevnaldrende som ikke trener eller løper.
- Dette er et tema som er veldig omdiskutert med mye myter. Det er ikke så enkelt at jo mer du trener jo flinkere er du i akademiske situasjoner. Men man ser at det er en sammenheng mellom kondisjonsnivå og kognitive ferdigheter, forklarer Thomas Moser, professor i idrettsvitenskap ved Høyskolen i Vestfold.
 |
| PROFESSOR: Å være godt trent fører til økt velvære, som vil bidra til å øke akademiske prestasjoner sier Thomas Moster. |
Moser forteller at forskning viser at de som er motorisk flinke ofte er kognitivt gode, og at de som er motorisk svake også oftere er kognitivt svake.
Forbedrer livskvalitet
- Det man har relativt god greie på om som gjelder studenter og voksne er at en fysisk aktiv livsstil øker livskvaliteten, sier Moser.
Han forteller at den opplevde livskvaliteten øker målbart i takt med fysisk aktivitet.
- Vi vet også relativt sikkert at en høyere andel av fysisk aktivitet og en bedre utholdenhet både virker dempende på angst og depresjon eller forebyggende mot det. Det går inn i en velværefaktor så lenge du ikke er rammet av noen av disse mentale faktorene, sier han.
Velvære skapt av fysisk aktivitet har også en positiv påvirkning på akademiske ferdigheter for studenter.
- Opplevelsen av økt velvære og god livskvalitet som fysisk aktivitet bidrar til vil øke akademiske prestasjoner. Det å være aktiv og godt trent fører til bedre velvære og det er en forutsetning for læring og dermed også for prestasjoner, forklarer Moser.
Rotteforsøk
Når det kommer til den amerikanske undersøkelsen advarer Moser mot å stole blindt på det man leser.
- Dette kan godt være et dyreforsøk. Vi har gamle studier fra 70-tallet hvor de lot noen rotter drive med ferdighetstrening, mens andre rotter var i et løpehjul og trente på motorisk utfordringer. Man fant da ut at de rottene som løp hadde en bedre blodforsyning i hjernen enn de som ikke løp. De som jobbet med motoriske arbeidsoppgaver hadde en tettere hjernemasse men ikke økt blodgjennomstrømning. Dette indikerer at det skjer noe der. Men det er drøyt å overføre direkte til mennesker, advarer han.
Han påpeker at oppgavene vi skal forholde oss til i en akademisk utdanning er av en helt annen karakter enn det å lære seg å gå gjennom en labyrint.
Finn din treningsform
Moser råder ikke studenter som aldri har trent til å begynne å trene i eksamenstiden.
- Om man har dårlig tid og er stressa er det ikke sikkert trening blir noe positivt. Om man ikke har trent før bør man begynne å være i aktivitet i begynnelsen av semesteret ikke rett før eksamen. Men det er klart at en aktivitetsendring som bare det å komme seg ut, løpe en tur, sykle eller være i skogen har en avkoblende og restituerende effekt som kan være positivt før eksamen, sier han.
Å løpe seg en tur vil derimot ikke ha en positiv effekt på eksamensresultatet dersom du hater å løpe.
- Det er ikke en hvilken som helst trening som vil være gunstig for skoleprestasjoner. Om det er en aktivitetsform du hater og begynner med den vil ikke denne virke på samme måten. Hvilke aktivitetsformer og i hvilken sosial kontekst det gjennomføres har mye å si, påpeker han.
