Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) har gjennomført en undersøkelse blant sine 9000 studentmedlemmer, og har avdekket misnøye med nivået på utstyret ved de forskjellige skolene.
20 prosent av dagens ingeniørstudenter sier at det mangler utstyr til undervisning på skolen de studerer ved.
På spørsmål om hva slags utstyr som mangler, svarer 56,5 % av studentene at skolen mangler laboratorieutstyr, 33,3 % melder at de savner nødvendig utstyr i verksteder, mens 29,9 prosent sier at de mangler verktøy.
IKT-utstyret får også dårlige skussmål, da 39,8 % mener at datamaskinene er for gamle, og 47,1 % sier at lærestedet mangler nødvendig programvare.
Ikke holdbart
– Det er ikke holdbart at hver femte ingeniørstudent sier at de mangler utstyr som er nødvendig for undervisningen.
Norge mangler 16 000 ingeniører og kandidater med IKT-kompetanse. I lys av dette, er det viktig å øke rekrutteringen til ingeniørutdanningene. Skal vi få til det, må undervisningsstedene fremstå som attraktive, sier Kristine Nicolaisen, leder i NITO-studentene til Teknisk Ukeblad.
Av undersøkelsen, kommer det også frem at studiestedene har problemer med å ta i bruk moderne teknologi i undervisningen. Kun 25,2 prosent av studentene opplyser at deres lærested bruker videoforelesninger eller podcaster som supplement til undervisningen.
Skjev fordeling
Høyskolene og universitetene er også frustrert over finansieringen av ingeniørutdanningen. De mener at dagens finansieringsmodell ikke reflekterer hva det faktisk koster å drive teknologisk utdanning.
– Av en eller annen grunn, har staten bestemt at det er billig å utdanne ingeniører.
Departementet opererer med seks finansieringsklasser, som bestemmer hvor mye vi får. Der ligger ingeniørutdanningen i nest laveste klasse, sier Rein Terje Thorstensen, leder ved Universitetet i Agders institutt for ingeniørfag, til Teknisk Ukeblad.
Thorstensen forteller videre at studentene aldri vil finne det samme utdaterte utstyret i bedriftene, når de skal arbeide som ingeniører.
Ingeniørutdanning regnes som billigere i drift enn filosofi-, litteratur- og samfunnsvitenskapelige studier på mastergradsnivå, selv om disse har lite eller ingen krav til utstyr.
Fordi det er mangel på ingeniører i Norge, har regjeringen etablert flere studieplasser de siste årene, men underfinansieringen av ingeniørstudiene har de ikke gjort noe med.
Vil ikke øremerke midler
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til Teknisk Ukeblad at Kunnskapsdepartementet finansierer universiteter og høyskoler, og øremerker ikke midler på fagnivå. Fordelingen av midlene er opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon.
Videre åpner hun for å ta imot gode innlegg og synspunkter, men kan ikke gi signaler i forkant angående behandlingen av statsbudsjettene.
