Å jukse på eksamen er dessverre ganske utbredt blant studenter i Norge.

I Studentundersøkelsen, som ble gjennomført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas i 2019, oppga hele én av seks studenter at de hadde jukset på eksamen minst én gang.

For mange studenter, er deres aller største frykt å bli tatt for fusk på eksamen, når de ikke har jukset.

For at du skal unngå å havne i denne situasjonen, har vi i StudentTorget samlet alt du trenger å vite om fusk på eksamen. Lær mer om hva fusk er og hvordan det kan unngås:

 

Hva regnes egentlig som fusk?

Det finnes mange ting som kan regnes som fusk på eksamen. Her er noen av de:

 

  • Du lar være å oppgi kilder du har brukt i oppgaven.

  • Du henviser til kilder på en ukorrekt måte, slik at det ikke kommer tydelig frem hvilke kilder som er brukt i oppgaven, hvor og hvordan disse er brukt.

  • Du oppgir fiktive kilder, og finner på kilder som ikke eksisterer.

  • Du lar være å oppgi alle kilder i litteraturlisten, mot slutten av oppgaven.

  • Selvplagiering: Du kopierer hele oppgaver, avsnitt eller utdrag fra egne oppgaver, som tidligere er levert inn ved universitetet eller andre steder, uten å oppgi dette som kilder.

  • Plagiering: Du kopierer en annen students oppgave, en artikkel eller pensumtekst, uten å oppgi kilder.

  • Ulovlige hjelpemidler: Du har med deg ulovlige hjelpemidler på eksamen, som fuskelapper, pensumbøker, mobiltelefon, smartklokke, eller lignende. Dette gjelder også om du har gjemt ulovlige hjelpemidler utenfor eksamenslokalet, som for eksempel på toalettet. Du trenger ikke å bli tatt i å bruke disse, det holder at de er med på eksamen.

  • Kommunikasjon: Du kommuniserer med andre studenter, ansatte eller lignende, i eller utenfor eksamenslokalet.

  • Eksamensoppgaven er utført av noen andre: Du har ikke skrevet oppgaven selv, men fått noen andre til å gjøre det for deg.

  • Du har samarbeidet med noen andre om å skrive oppgaven, og dette er ikke oppgitt eller lov.

  • Eksamensoppgaven du leverer inn har vært levert inn tidligere, ved en utdanningsinstitusjon i Norge eller i utlandet.

  • Du forsøker å gjøre endringer på eksamen etter at den er levert inn eller tiden er ute.

  • Du får tak i eksamensoppgavene i forkant av eksamen, og bruker disse til å få en god karakter.

  • Du blir tatt i å hjelpe andre studenter i å jukse.

 

Hva skjer om du blir tatt i fusk på eksamen?

Eksamensvakter opplever noen ganger å ta studenter i fusk. De er da pliktige til å melde fra til universitetet om hvilke studenter dette gjelder, og hva som har skjedd.

Alle digitale eksamensoppgaver går nå gjennom en plagiatkontroll, som forteller sensor om hvor mye av teksten som er hentet fra andre steder, og eventuelt hvor dette er hentet fra. Slik kan en sensor finne ut hvor store deler av oppgaven som eventuelt er plagiert.

Er det mistanker om fusk, rettes oppgaven på vanlig måte, men sensuren gjøres ikke tilgjengelig for studenten med en gang.

Foreligger det mistanke om fusk, skal saken fremmes til klagenemda ved universitetet. Disse behandler fuskesaker, og vedtar om det foreligger fusk eller ikke. Bevis for fusk, uttalelser fra sensor eller eksamensvakt for eksempel, skal legges ved.

Det er vanlig å skille mellom «fusk» og «faglig umodenhet». Sistnevnte innebærer at studenten kan lite, og viser lite forståelse av pensum/faget. Ofte manager det også kunnskap om hvordan det skal kildehenvises på rett måte.


 

Dette er rettighetene dine

Foreligger det mistanke om fusk, skal du bli opplyst om hva denne mistanken går ut på, hvorfor denne foreligger, hva som skjer videre, og alle rettighetene du har som student.

Du har rett til å motta denne informasjonen skriftlig.

Blir du mistenkt for fusk, har du rett til å ha et møtet med fakultetet eller instituttet, for å diskutere saken og legge frem din side av denne.

Du har rett til å ha med deg en advokat eller fullmektig på møtene. Har du det, skal all kommunikasjon gå via denne personen, og dere har begge rett til innsyn i alle dokumenter i saken. Du har rett til å få dekket bistand etter offentlige satser.

Som student, har du og fullmektig rett til å møte i klagenemda når saken din behandles, og skal få opplyst når og hvor denne finner sted.

Mens saken din behandles, har du rett til å fullføre alt av undervisning og eksamener.

LES OGSÅ: Syk på eksamen: Her er dine rettigheter og plikter

 

Dette er konsekvensene av fusk på eksamen

Hvis klagenemda vedtar at det foreligger fusk, kan du i verste fall bli utestengt fra universitetet.

Dette er konsekvensene av fusk på eksamen:

 

  • Annullering av eksamen.
  • Annullering og utestenging i ett semester.
  • Annullering og utestenging i to semester.
  • Kun utestenging.

 

Du har rett til å klage på klagenemndas vedtak til «Felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10».

Klage på vedtaket sendes først til ny behandling i klagenemda, og blir senere sendt til den nasjonale klagenemda for ny vurdering, om vedtaket ikke endres.

Er du ikke fornøyd med den nasjonale klagenemndas vurdering, kan saken tas videre til retten. I retten, er dommen offentlig, mens ved universitetene er studenten anonymisert.


 

Flere fusksaker ved OsloMet de siste årene

I studieåret 2018/2019, ble det behandlet 49 saker som gjaldt mistanke om fusk i klagenemnda ved OsloMet.
 
Den største andelen saker (38) gjaldt plagiering (kandidatene fremstiller andres arbeid som sitt eget ved hjemmeeksamen eller andre skriftlige innleveringer), sier Jannicke Eriksen, fungerende seksjonssjef ved seksjon for analyse og kvalitetsutvikling ved Oslomet.

– Alvorlighetsgraden varierer fra manglende kildehenvisninger og sitattegn, til tilfeller der hele tekster kopieres og limes inn i kandidatens tekst. Dette oppdages av sensor eller gjennom plagiatkontroll av skriftlige innleveringer.
 
En mindre andel saker (8) gjaldt ikke tillatte hjelpemidler ved skoleeksamen, dvs. at studentene har hatt skriftlige notater, mobiltelefon eller andre elektroniske hjelpemidler tilgjengelige under skriftlig skoleeksamen.

Det er først og fremst eksamensvaktene som oppdager ikke tillatte hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen, sier Eriksen.

Hun forteller at universitets- og høyskoleloven definerer at konsekvensene av fusk kan være annullering av eksamen/prøve, og at studenten utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne loven i inntil ett år (jf. §§ 4-7 og 4-8).

Saker om mistanke om fusk behandles av klagenemnda, som fatter vedtak i sakene. I 3 saker fra studieåret 2018/2019, fant ikke klagenemnda at studenten hadde fusket, og fattet dermed ikke vedtak i sakene, sier Eriksen.
 
– Ved OsloMet har vi hatt et økende antall fuskesaker i klagenemnda de siste par årene. Det er derimot ikke nødvendigvis grunnlag for å si at studenter fusker mer, men heller at verktøyene for å avdekke det har blitt bedre.

– Vi antar at en stor grad av økning i antallet saker skyldes at flere innleveringer blir levert digitalt, og kontrolleres gjennom OsloMets plagieringskontrollsystem.


 

34 fuskesaker ved NTNU i 2019

Anne Marie Snekvik, seniorrådgvier og jurist ved NTNU, gir oss en oversikt over fuskesaker i NTNUs klagenemnd i 2019:

Antall fuskesaker: 34

 

Sanksjonstype:

  • Annullering av eksamen: 13
  • Annullering og utestenging i 1 semester: 9
  • Annullering og utestenging i 2 semester: 10
  • Kun utestenging: 1
  • Medhold: 1

 

De vanligste måtene å fuske på ved universitetet er:

  • Manglende kildehenvisning ved bruk av kilder fra internett, andres oppgaver, med mer.
  • Ulovlige hjelpemidler på eksamen (f. eks. lapper, mobiltelefon, innskrevet tekst i lovlige hjelpemidler eller hjelpemidler gjemt på toalettet).
  • Ulovlig samarbeid, slik at individuelle oppgaver blir for like.
  • Selvplagiat, dvs. at studenten leverer en besvarelse eller deler av den som vedkommende har levert ved en tidligere eksamen, og hvor studenten ikke har gjort oppmerksom på at tidligere besvarelse er brukt.

 

Kilder: Universitetet i Oslo, NTNU, OsloMet.