Mathilde (25) har en bachelor i kultur og kommunikasjon fra UiO, en master i kognitiv semiotikk fra Aarhus universitet, og jobber nå som analytiker i konsulentfirmaet Epinion i Aarhus.

Hun forteller oss hvordan hun fikk jobben, og hva som har vært mest overraskende og utfordrende i møte med arbeidslivet.

Mathilde startet hos Epinion som praktikant under studietiden, og fikk så stilling som juniorkonsulent da hun skrev masteroppgaven sin.

Hun søkte så om fast stilling som analytiker etter fullført mastergrad, og fikk den.

 

Mitt første år - Analytiker i konsulentfirmaet Epinion

Navn: Mathilde Hyldal Eberholst

Alder: 25

Stilling: Analytiker

Arbeidssted: Epinion i Aarhus, Danmark

 

Hva har vært det mest utfordrende så langt?

– Det mest utfordrende har vært å forstå hvilken stilling jeg har som analytiker, forklarer hun.

Hun forteller at dette skyldes hennes tidligere roller i firmaet, hvor forventingene var ganske annerledes enn de er nå.

– Når jeg startet fulltid som analytiker, fikk jeg mye mer ansvar enn jeg hadde som praktikant.

– Jeg ble litt kastet ut i det og hadde både prosjektlederansvar og kundeansvar, noe jeg aldri hadde hatt før, så det var både utfordrende og spennende, utdyper Mathilde.

Hun ble overrasket over hvor mye tillit hun fikk tidlig, og opplevde at de stolte på henne til å løse prosjekter alene og å levere gode resultater.

– Jeg ble kastet ut i ting fra dag 1, noe som gjorde at jeg lærte ekstremt mye og lærte å spørre om hjelp.

– Lederne mine stolte på at det jeg leverte var på det nivået de forventet, og det viste det seg jo også at det var, fortsetter hun.

– Men at jeg skulle få så mye tillit fra dag 1 ble jeg ganske overrasket over.


 

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Arbeidsdagen til Mathilde starter mellom 08.00 og 08.30.

Det første hun gjør er å sjekke om det har kommet inn noen e-poster hun må ta stilling til, før hun går i gang med oppgaver knyttet til et av prosjektene hun holder på med.

– Jeg har som oftest planlagt dagen min i jobbkalenderen, så jeg vet hva jeg skal bruke tid på og når jeg har møter når jeg sjekker kalenderen min, forklarer hun.

– Typisk jobber jeg på flere prosjekter samtidig, så jeg bytter litt mellom hva jeg jobber med i løpet av dagen.

Rundt klokken 12 spiser hun felles lunsj sammen med kolleger.

– Så går vi noen ganger en liten tur etter at vi har spist for å få litt frisk luft.

– Jeg har ofte møter om prosjekter eller møter med kunder i løpet av dagen, så det går typisk en del tid til dette også, fortsetter hun.

 

 

Hva er de vanligste arbeidsoppgavene du utfører?

Mathilde jobber både med kvalitative og kvantitative data i sine prosjekter.

– Uansett er jeg med i alle deler av prosessen, fra oppstart med kunden, forberedelse til datainnsamling og selve datainnsamlingen, til analyse av data og utforming av rapport, forklarer hun.

Hun forteller videre at ved innsamling av kvantitative data holder hun øye med datainnsamlingen, og på kvalitative prosjekter gjennomfører hun intervjuer.

– Hvis jeg har vært prosjektleder eller utførende på store deler av prosjektet, er jeg også med på presentasjonen av resultatene til kunden.

Tematikken for de ulike prosjektene varierer i stor grad, mens metodene for innsamling og håndtering av data ofte er de samme.

– Jeg har også stor innflytelse på hvilke prosjekter jeg har, så jeg kan selv styre hva jeg gjerne vil jobbe med, og dermed også få en variert hverdag.

Mathilde er tilknyttet bestemte kunder, som vil si at i alle prosjektene med dem har hun alltid en rolle. Ellers tildeles prosjekter og prosjektroller av hennes nærmeste leder.

I stille perioder melder hun fra til sine kolleger om at hun har kapasitet dersom de ønsker ekstra arbeidskraft, men dette må godkjennes av nærmeste leder før hun kan si ja.


 

Opplever du høyt arbeidspress?

– I perioder er det veldig travelt. Da er det typisk flere som sitter lenger på kontoret, og stressnivået er litt høyere, forteller hun.

Presset om å prestere på kort tid er dog ikke det samme i mindre travle perioder med færre prosjekter, og da er det generelt en roligere stemning på kontoret.

– Det er jo konsulentbransjen, så det vil alltid være travle perioder der man forventer å legge inn noen ekstra timer.

Hun jobber vanligvis 7,5 timer om dagen, men i noen perioder er det mindre og i andre perioder er det mye mer, forteller Mathilde.

– På det meste har jeg jobbet 42 timer på én uke, men jeg pleier å holde god oversikt over det og så ta fri en dag hvis jeg har jobbet mye i et par uker i strekk, forklarer hun.

LES OGSÅ: Disse yrkene og utdanningene blir det økt behov for i fremtiden

 

Hvordan er lokalene du jobber i?

Epinion har lokaler i et nybyggerområde i Aarhus, hvor de er en del av et kontorlandskap og benytter tre rom.

– Det er åpne kontorplasser, men det er ikke så mange skrivebord på alle kontorene.

– Jeg pleier å sitte på det minste kontoret, med 5 skrivebord, og selv om vi ikke har faste plasser er det en plass jeg pleier å sitte, utdyper Mathilde.


 

Hva har vært det mest engasjerende så langt?

– Jeg har fått jobbe med noen utrolig spennende prosjekter der jeg har hatt mye ansvar og fått lov til å samarbeide med veldig kompetente mennesker, så det har vært veldig engasjerende, sier hun.

Videre forteller Mathilde at miljøet er ungt, og at det sosiale er veldig bra.

– Vi har fredagsbar, og det blir arrangert julebord og sommerfest, noe som alltid er veldig hyggelig.

 

 

Hun forklarer at i og med at det er mange unge ansatte, oppleves arbeidsplassen litt som et studiested. Kollegene finner også på ting sammen på fritiden.

– Folk er generelt veldig hyggelige, og stemningen er avslappet og inkluderende.

– Hvis noen skal hente kaffe, spør de generelt om andre vil være med, så får man en pause der man kan slå av en prat med kollegene sine, utdyper Mathilde.

Hun opplever generelt at det er et godt forhold mellom de nyansatte og de med mer ansenitet, i tillegg til mellom de nyansatte.

Dette skaper en lav terskel for å stille spørsmål til de med mer ansenitet.

LES OGSÅ: En av tre har har et dårlig forhold til sjefen

 

Hva er hovedforskjellene fra å studere?

– Den største forskjellen er kanskje at man ikke jobber med enkelte ting i veldig lang tid, men heller har mange mindre prosjekter samtidig, forklarer Mathilde.

Dessuten er det mer å gjøre, og mindre tid å gjøre det på, forteller hun.

– Det er heller ikke noen som setter karakter på det du gjør, selv om man alltid får tilbakemelding. Ofte er det en prosjektleder som godkjenner det du har gjort.

Hun forteller dog at nivået og forventningene til jobben man gjør ikke er like stringent som på studiet, fordi det ikke alltid finnes et fasitsvar i jobben hun gjør.

– Fordi jeg har vært i praksis hos Epinion og på den måten har gått på «konsulent-skolen», var jeg veldig klar over hva jeg gikk til som fulltidsansatt.

Likevel har møtet med fulltidsjobb brakt med seg mer ansvar enn det hun i utgangspunktet trodde, noe hun beskriver som en blanding av skummelt og gøy.

På spørsmål om det viktigste hun har lært i jobben så langt, svarer hun at det å strukturere tiden sin på en god måte har vært en viktig lærdom.

– Og å passe på at jeg ikke sier ja til for mange prosjekter så jeg har altfor mye å gjøre, samtidig som jeg skal si ja til nok, så jeg ikke kjeder meg og prøver å få tiden til å gå, sier Mathilde.

– Den balansen tok meg et halvt år å finne, og selv nå er det noen ganger det ikke går helt opp.


 

Hva tror du folk flest ikke vet om denne jobben?

– Konsulentbransjen har kanskje et bestemt rykte knyttet til seg om at man selger tjenester som folk ikke har bruk for, men det har jeg ikke fått inntrykk av at de gjør hos Epinion, forklarer hun.

Mathilde forteller videre at hun opplever at arbeidsplassen hennes ønsker å hjelpe kundene sine med mer viten om egen bedrift, og kundenes behov.

– Samtidig er det nok ikke alle konsulentselskaper som driver forretningen sin på samme måte.

På spørsmål om hvem som egner seg til en slik jobb, svarer hun at man må trives med å ha mange baller i lufta samtidig.

– Det er ofte mange ting man skal huske på og jobbe med samtidig, så struktur blir ekstra viktig.

– Man må også være klar over at det er travle perioder, der det forventes at du bidrar med å få prosjektene i land innenfor deadline, fortsetter hun.

LES OGSÅ: Sara jobber som kommunikasjonsrådgiver i Oslo Høyre

 

Hvordan får man jobb i Epinion?

Den mest normale måten å komme inn til Epinion på er gjennom praksis, forteller Mathilde.

– Fordi man er den absolutt beste kandidaten når man har inngående kunnskap om hvordan de jobber, forklarer hun, og utdyper:

– Jeg anbefaler virkelig å undersøke mulighetene for å komme i praksis hos de bedriftene du kanskje er interessert i å jobbe fulltid hos, mens du fortsatt studerer.

Hun oppfordrer til å sende inn en søknad, selv om det ikke er lyst ut en stilling.

– Jeg tror på at en god uoppfordret søknad er like mye verdt som en på en oppslått stilling, spesielt når det er hos bedrifter i vekst, forteller hun.

– Les deg opp på bedriften, send en kreativ søknad og tilpass CVen slik at den passer til bedriften.


 

Hva ville du likt å vite før du begynte i jobben?

Mathilde skulle gjerne visst mer om forskjellen på en praktikantstilling og å være fulltidsansatt som analytiker.

– Generelt har jeg tatt hele opplevelsen litt på strak arm, og jeg har brukt min første jobb til å finne ut av hva jeg synes er viktig på en arbeidsplass, forklarer hun.

– Heldigvis føler jeg at det som er viktig for meg er noe jeg kan få hos Epinion!

 

 

Har du noen tips til andre som vurderer samme eller lignende jobber?

– Søk om praksisplass mens du fortsatt studerer, eller prøv å få en relevant studiejobb! Råder Mathilde.

I Danmark kaster de deg ut i praksis på nesten alle studier, opplyser hun, men det er ikke like vanlig i Norge, og da må man oppsøke det selv.

– Det synes jeg har vært helt fantastisk. Uansett om du finner ut at praksis-stedet ikke var stedet du ville være på, får du erfaring som ser kjempebra ut på CV-en, forklarer hun.

Mathilde tipser også om å ikke være redd for å være kreativ, og å vise det frem for arbeidsgiver.

– Konsulentbransjen handler jo mye om å finne nye løsninger og å jobbe kreativt med en oppgave, så ikke vær redd for å tenke utenfor boksen eller selge deg selv.

– Det eneste du viser ved å ta en sjanse er at du er motivert, kan tenke på nye måter og er villig til å ta sjanser og vise hvem du er, sier hun.

– Kompetanse er også viktig, men det er svært få steder der du ikke kan lære alt du trenger i jobben.