Til å begynne med var Sindre ansatt som vikar i Fellesforbundets økonomiavdeling, nærmere bestemt i fem måneder. For omtrent ni måneder siden ble han tilbudt fast stilling som økonomimedarbeider.

– Jeg jobber hovedsakelig med to forskjellige aspekter. Det første handler om inntekter og medlemskontingent; det å ta imot kontingentene og sette dem inn i systemene vi bruker.

– Jeg registrerer blant annet betalinger med trekkelister, slik at vi får brukt pengene riktig, forklarer han. 

Trekkelister er listene over medlemmene i de ulike bedriftene, forteller han videre.

– Det andre aspektet handler om reiseregninger fra en del av reiseaktiviteten i forbundet.

– Vi har for eksempel mange som er på bedriftsreiser, og ofte er dette konferanser for tillitsvalgte. Da er jeg på telefonen for å bistå dem med både reiseregninger og andre ting, utdyper Sindre. 

Hva har vært det mest utfordrende?

Sindre kaster et blikk tilbake på den første tiden i jobben som økonomimedarbeider, og trekker frem oppstarten som særlig utfordrende.

– Jeg startet i januar 2022, da en ny runde med lockdown nylig hadde meldt sin ankomst.

– I denne perioden var det veldig få på kontoret, ofte bare meg som kom for å få opplæring, og mye av denne foregikk over teams eller telefon, forklarer han. 

Å lære jobben som økonomimedarbeider på denne måten, bød på utfordringer da Sindre skulle sette seg inn i flere komplekse systemer.

– Da er det litt vanskelig å vite med sikkerhet hvor man skal trykke, i systemer som attpåtil kan virke ganske tunge, forklarer han, og utdyper: 

– Det er mange forskjellige regler for hva man skal gjøre i til tider ganske kompliserte saker.

En annen utfordring knyttet til overgangen fra studier til arbeid, er mangelen på pensumbøker en kan utgrave svaret fra.

– Man må bare finne noen og spørre om de tingene man lurer på.

Hva har vært det morsomste?

– Når det kommer til de konkrete arbeidsoppgavene, vil jeg si det morsomste har vært å klare å forstå hva man skal gjøre på egenhånd; å kjenne på den mestringsfølelsen og føle meg trygg på de tingene jeg gjør, forteller Sindre. 

I begynnelsen kan de ulike økonomisystemene en skal operere i virke overveldende, og til en viss grad fryktinngytende.

– Det går ikke an å trykke «angre» slik man gjør i Excel og andre slike programmer. Gjør man noe feil, kan prosessene man må gjøre for å komme tilbake være ganske omstendelige.

– Når jeg omsider har blitt tryggere i bruken av disse systemene, har det vært ganske morsomt.

Foto: unsplash.com

Hvordan skiller det å jobbe med dette seg fra det å studere?

Fra BI har Sindre en bachelor i økonomi og administrasjon, og han forteller at noe av det klareste skillet mellom tiden som student og som ansatt i Fellesforbundet, har med tidsrammene å gjøre.

– Som student er det jo ganske valgfritt hvor og når man møter opp på ting, da det ikke er all undervisning som er obligatorisk.

I jobben som økonomimedarbeider er det derimot obligatorisk å møte opp hver dag, forteller Sindre, og ler av utsagnets innlysende natur.

– Man har ikke den samme friheten, men jeg synes faktisk det har vært ganske deilig å komme litt ut av studenttilværelsen.

– Det føles godt å komme til mai og desember og ikke ha det eksamensstresset hengende over seg. Jeg må si det er en ganske behagelig følelse, utdyper han. 

Det blir faktisk enda roligere på arbeidsplassen rundt høytider.

– Det blir litt roligere tempo da mange av de som sender inn kontingenter tar seg ferie, men slik er det vel de fleste steder.

Hva har vært det mest overraskende?

– Det er kanskje noe så enkelt som bruken av kalkulatoren på mobilen for å finne ut av rare betalinger, og hvordan ulike tall passer sammen, sier han. 

Han forteller videre at de prestisjefulle formlene de måtte pugge på til eksamen, ikke brukes i nærheten av like ofte som vanlige kalkulatorer og Excel. 

Til tross for de kunnskapene en som jobber med økonomi bør ha i matematikkfag, er det sjelden et fasitsvar på hvordan man skal gjøre noe i de arbeidsoppgavene Sindre har.

– Det er ofte flere mulige svar her enn hva det var i de matematikkfagene jeg hadde.

LES OGSÅ: Yrkesvalg: Noen ganger avgjør navnet for deg

Hva tror du folk flest ikke vet om denne jobben?

Det som foregår i en økonomiavdeling kan virke litt bortgjemt bak kulissene, og slik sett fremmed for den gjengse mannen i gata.

– Jeg tror ikke det er så mange som vet at prosesser kan ta ganske lang tid; at det ikke bare er å ordne noe raskt når det kommer til utbetalinger.

– Folk må assistere og godkjenne, og ofte er det små vriene regler med i beregningene som må tre til før ting kan komme ut igjen, forklarer Sindre. 

Reiseregninger er heller ikke noe som er fort gjort, forteller han. Noen må sjekke at alt ser riktig ut, at vedlagte kvitteringer er leselige og så videre.

– Det er tidvis lange prosesser for å få informasjon inn i et økonomisystem, hvor utbetalinger dertil skjer på visse dager.

– Med andre ord er det mindre småting som gjør at økonomiske prosesser kan ta lang tid, fortsetter han. 

Foto: Unsplash.com

Hvilke egenskaper bør man ha?

Det å kunne jobbe med tall og finne mønstre og strukturer i tall er et detaljarbeid. Sindre påpeker derfor hvordan økonomiavdelinger er steder hvor de som heller mot den introverte siden kan trives.

– Det er viktig å kunne sitte i konsentrasjon for seg selv mens man jobber, og prøve ut forskjellige ting for å finne løsninger.

– Hvis man skal jobbe mye med tall og fakturaer, er det viktig å trives med å sitte litt for seg selv. Man blir jo ofte sittende ved skjermen og finne ut av ting som reiseregler og hvordan det blir trukket her og der, utdyper han. 

Han forteller om hvordan jobben i økonomiavdelingen nok ikke er av det mest sosiale slaget.

– Hvis man er gira på å gjøre ting med mennesker, er kanskje ikke dette den beste jobben for deg. Da er jeg redd den kan virke kjedelig og rutinepreget.

Vi reflekterer over hvordan det ofte favoriseres ekstroverte personlighetstyper i en rekke utlysningstekster, som ønsker seg utadvendte, pratsomme og sosiale søkere.

– Ekstroverte har kanskje større fordeler på intervjuet, men det er ikke nødvendigvis de som passer best til å utføre arbeidsoppgavene.

Hvordan får man jobb som økonomimedarbeider?

– Noe jeg har lest, og som jeg selv har god erfaring med, er å søke gjennom ulike vikarbyråer. Man kan sette seg litt fast dersom man bare ser og søker på annonsene på finn.no hele tiden, forteller Sindre. 

Slike vikarbyråer, eller rekrutteringsselskap, kan være en god måte å få foten innenfor arbeidsmarkedet på. Det kan dessuten være muligheter for å få permanent stilling etter hvert.

– Da må man laste opp alt man har av erfaringer og utdannelse og lage en utfyllende profil, så vil man kanskje lande et intervju.

– I disse vikar- og bemanningsbyråene er det også slik at de som jobber der kan legge merke til deg, og anbefale profilen din til en aktuell arbeidsgiver, fortsetter han. 

– Selv fikk jeg jobb gjennom et vikarbyrå. Jeg søkte først på en stilling jeg ikke fikk, men hadde da kommet meg på radaren til noen som tilbød meg en annen stilling.

Å lage en god rutine på det å søke jobber når man er arbeidsledig, kan være et godt sted å starte.

– Hvis man vil jobbe med økonomi, er det nok lurt å øve seg litt på egenhånd, på ulike formler og på å lage tabeller.

– Dette gjør det også lettere å vise at du har en genuin interesse for faget dersom du blir innkalt til jobbintervju, avslutter Sindre.