Lea Huru Hansen (27) er utdannet sosionom, og jobber nå som miljøterapeut i stillingen "primærkontakt" i rusomsorgen. Hun forteller om overgangen fra studie til jobb, og om gledene og utfordringene hun har opplevd i arbeidet med rusavhengige.

 

Mitt første år som miljøterapeut i rusomsorgen

Navn: Lea Huru Hansen

Alder: 27 år

Utdanning: Sosialt arbeid - Sosionom

Stilling: Miljøterapeut og primærkontakt

Arbeidssted: Fagerborg rusomsorg

 

Kan du fortelle litt om ditt arbeidssted?

Fagerborg rusomsorg er en rusinstitusjon for bostedsløse med 20 plasser, som driftes av Frelsesarmeen. Det er et lavterskeltilbud, forteller Lea, som vil si at kommunen betaler og at det er gratis for brukerne. Maksimum botid er 2 mnd.

 Vi er en kartleggings- og videreformidlingsenhet, som vil si at vi skal kartlegge brukerne i den tiden de bor her, og finne et mer passende og varig botilbud til dem.

 Vi vurderer om brukeren trenger en omsorgsplass, mestringsenhet eller egen kommunal bolig.

 

Hvor lenge har du jobbet, og hva jobber du som?

 Jeg har jobbet i cirka ett år. Jeg er utdannet sosionom og jobber som miljøterapeut.

 Stillingen min nå er primærkontakt, som vil si at jeg har ansvar for å følge opp en gruppe brukere.

 

Hva har vært mest utfordrende så langt?

Lea forteller at det har vært en stor omstilling fra det å studere, men at hun i all hovedsak trives bedre med å jobbe.

 Det er jo en stor omstilling fra å studere. Jeg studerte på fulltid og jobba ikke ved siden av. Det er mye mer arbeid og tar jo mye mer tid hver dag, men jeg foretrekker likevel å jobbe fremfor å studere.

 Jeg ble så stressa av alltid å skulle bli testa, alltid ha en eksamen.

 Man er ikke ferdig når man er ferdig med forelesningen, men man er ferdig når man er ferdig på jobb. Alt det psykiske stresset ved å studere er jeg glad for at jeg ikke har lenger.

Andre utfordringer er knyttet til at brukergruppen hun jobber med av og til kan være utfordrende.

 Det hender jo at det skjer utagering, og trusler om vold og sånne ting. Det var ikke så mye av det på studiet. Det kan være en utfordrende brukergruppe å jobbe med.

 Blod, sprøyter, nåler og diverse andre kroppsvæsker er jo ikke uvanlig. Jeg har tidligere hatt sommerjobb i eldreomsorgen, så jeg synes ikke sånne ting er så ille, egentlig.


 

 Hva har vært det morsomste eller mest engasjerende så langt?

 Det å møte så mange morsomme og fine mennesker, som jeg nok aldri ville ha møtt ellers hvis jeg ikke hadde jobbet her.

Lea forteller at det finnes mange gode historier og fine mennesker, som folk flest aldri oppdager på grunn av fordommer mot rusavhengige.

 Generelt når du snakker med mennesker som har en rusavhengighet, og har en ordentlig samtale med dem, oppdager du at de har hatt et liv før. Og de har mange morsomme historier.

Dessuten synes hun det er gøy å bruke kunnskapen hun tilegnet seg gjennom studiet i praksis.

 Det å få bruke kunnskapen sin til noe, og å føle seg nyttig, oppleves veldig givende.

LES OGSÅ: Sykepleiere og lærere taper på utdanning

 

Hvordan skiller jobben som miljøterapeut i rusomsorgen seg fra å studere sosialt arbeid?

Studiet Lea gikk, sosialt arbeid, er et bredt studie i den forstand at en sosionom kan jobbe mange ulike steder og med mange ulike problemstillinger.

 Så det vi lærte var ikke nødvendigvis så spesifikt retta mot en brukergruppe, og nå jobber jeg veldig spesifikt med en brukergruppe.

Likevel har hun fått bruk for mye av kunnskapen fra studiet i arbeidshverdagen.

 Vi lærte jo veldig mye om kommunikasjon og samhandling, og det å kommunisere med alle typer mennesker, og å skape relasjoner. Det føler jeg at jeg får mye bruk for.


 

Stemmer det du visste fra før av med dine erfaringer så langt?

Lea visste ikke så mye om rusomsorgen før hun begynte å jobbe med det, men hun har likevel en del tanker om hva man ser for seg når det er snakk om å jobbe med rusavhengige.

 Jeg hadde egentlig aldri tenkt på å jobbe med rus. Det var jo gjennom tilfeldigheter at jeg lette etter jobb, og en venninne jeg studerte med sa at hun hadde en venninne som jobba på et lavterskelsted og at de trengte folk.

 Jeg kan jo tenke meg at man kan ha fordommer mot rusavhengige. At man tenker at det er skummelt og ubehagelig, og at det er mange overdoser for eksempel.

 Det er faktisk færre overdoser enn det jeg trodde. Jeg har jo jobba så å si 100% i ett år nå, og det har aldri vært en overdose mens jeg har vært på jobb.

Lea forklarer at hun tror mange synes rusavhengige er skumle, og tenker at de kanskje er aggressive.

 Selvfølgelig er det noen som er det, men det er stort sett bare fine folk med et problem.

Det er spesielt én lærdom som har festet seg i henne, og som hun mener er viktig for alle som skal jobbe i rusomsorgen å ta innover seg.

 Alle har rett til å bestemme over sitt eget liv, og det må man godta. Mange rusavhengige vil komme seg ut av rusen, men en del vil ikke det eller er ikke klare for det.

 Når du skal samarbeide med rusavhengige, er det viktig å ha et realistisk syn på hva du kan få til. Hvis du har som mål å få alle ut av rusen, kommer du til å bli skuffet.

 Noen folk vil ruse seg, og det må de få lov til å gjøre. Har du et tunnelsyn på at du skal få alle ut av rusen, på at rusomsorg handler om å få folk til å ville bli rusfrie, kan man fort bli utbrent.

 Man må godta at det er begrensninger for hva man kan få til også.

Lea eksemplifiserer med en inntakssamtale hun nettopp hadde med en ny bruker.

 Jeg hadde en inntakssamtale i dag, og da spør vi dem hvordan de ser for seg fremtiden og om de kunne tenke seg å bli rusfrie. Svaret på det var «nei». Da går vi videre, og så kan det tas opp igjen senere lenger ned i løypa.

 

 

Hva har vært mest overraskende?

En ting som har overrasket henne, er at hun ikke egentlig har noe mer økonomisk spillerom.

 At jeg ikke har noe særlig mer penger nå enn da jeg studerte. Jeg har jo dyrere bolig og dyrere strøm nå. Jeg gleda meg til å få lønn og å kunne spare, men pengene flyr.

Det å jobbe i seg selv var ikke uvant for Lea, da hun har hatt sommerjobb i eldreomsorgen gjennom hele studiet.

 En annen overraskelse var kanskje hvor mye jeg trives med å jobbe. Jeg så jo frem til det, men jeg trives nok mer enn jeg trodde jeg skulle. Jeg liker bedre å jobbe enn å studere.


 

Hva er det viktigste du har lært i din tid i jobben?

 Å møte mennesker med et åpent sinn, og at det kan ligge et interessant menneske og interessante historier der du ikke trodde du skulle finne det.

 Et rusavhengig menneske er mye mer enn bare sin avhengighet. Avhengighet er jo en sykdom, og folk er mye mer enn sykdommen sin.

LES OGSÅ: Studievalg: NHO etterlyser bedre veiledning

 

 Hva tror du folk flest ikke vet om denne jobben?

 Hvor morsom den kan være.

Lea tror at folk stort sett tenker på hverdagen i rusomsorgen som trist.

 Den er jo av og til det. Men det er også utrolig morsomt, og vi har det veldig gøy på jobb.

 Og så tror jeg ikke folk er klar over hvor mange fine mennesker man møter.

 Hvilke egenskaper mener du man bør ha for å egne seg og trives i denne jobben?

Man må være litt robust og tåle litt, både fysisk og psykisk, forteller Lea.

 Man hører jo mye trist, og det kan være et uforutsigbart arbeidsmiljø. Vi har nye inntak ofte, og plutselige akuttutkastelser, og ting endrer seg fort. Man må tåle å stå i vanskelige situasjoner.

Det viktigste, mener Lea, er følgende:

 Å være åpen, fordomsfri og omsorgsfull.

LES OGSÅ: Topp 10 beste og verste yrker

 

Hvordan får man denne jobben?

Lea ble tipset om jobben av en venninne, og tok så kontakt med rusinstitusjonen selv.

 Jeg sendte e-post og ringte, og spurte om de trengte ekstravakt.

Hun begynte som ekstravakt, og fikk deretter tilbud om et vikariat som primærkontakt.

 Når man begynner på et sånt sted, får man plutselig mer informasjon om andre lignende steder, og da er man liksom inne.

Når man så kommer på intervju, er det viktig å vise interesse for de arbeidsoppgavene som finnes på en rusinstitusjon, og for brukergruppen man skal jobbe med, forteller Lea.

 Vis at du er åpen, fordomsfri, ikke redd for å ta i et tak, og at du tør å si fra og stå i tøffe situasjoner. Man må være ganske streng noen ganger, og det var noe jeg måtte lære meg.

 Det er ikke bare bare å si til en 50 år gammel mann at han ikke får godkjent romsjekken sin og må vaske gulvet på nytt. Man må venne seg til å be voksne folk om å følge husreglene, og å måtte krangle med dem om de skal få ta med seg et sykkelhjul inn eller ikke.

 Det er jo mange morsomme, rare situasjoner man kommer i. Jeg har opplevd mye jeg ikke engang kunne sett for meg.


 

Hvordan er forholdet mellom de nyansatte og de med mer ansenitet?

 Det er veldig bra. Jeg følte jeg ble godt tatt imot med en gang, og da jobbet jeg som ekstravakt.

Arbeidet på en døgnåpen rusinstitusjon er basert på turnusarbeid, forteller Lea, og både de ansatte og brukerne er vant til å møte mange ulike mennesker.

 Jeg synes det er et veldig bra arbeidsmiljø. Vi blir sammensveiset av å jobbe sammen her, og av å stå i vanskelige så vel som hyggelige situasjoner sammen.

 Hvis man bare er to på jobb og det oppstår en dramatisk og potensielt farlig situasjon, er det viktig å ha en kollega ved siden av seg som man stoler på.

LES OGSÅ: Sara jobber som kommunikasjonsrådgiver i Oslo Høyre

 

Hva ville du likt å vite før du begynte i jobben?

Etter at Lea gikk inn i vikariatstillingen som primærkontakt, har hun følt mer på hvor høyt arbeidspresset er.

 Det er mye administrativt arbeid. Vi skal jo føre journal og planlegge dagene for ulike brukere, men så endrer ting seg ofte i siste liten.

 Plutselig har vi en uplanlagt utflytting, og plutselig et nytt inntak. Så det er jo uforutsigbart.

Hun merker at dagene går fortere i sin nåværende stilling, fordi det er så mye å gjøre og så mye som skal følges opp.

 Som ekstravakt har man mer tid til å henge med beboerne. Slå av en prat og henge i fellesarealene. Det blir mindre tid til det nå, spesielt på dagvakt i uka.

Mye tid går med til å navigere det byråkratiske systemet, forteller hun, og også der hender det at det er mye frem og tilbake.

 Det er mye ringing, henvisninger, e-post-korrespondanse – og ting endrer seg veldig fort. Vi kan bruke masse tid på å forberede at det kommer en, og så får vi plutselig beskjed om at de ikke kommer likevel.

 Det er også veldig mye koordinering på vegne av brukerne, og med ulike instanser. Vi følger opp avtaler de har, og prøver å hjelpe dem med å holde avtalene sine. Det er ikke alltid så lett.


 

Har du noen tips til andre som vurderer samme eller lignende jobber?

 Hvis du er usikker, søk som ekstravakt eller en helgestilling. Slik får du testet om du trives i arbeidsmiljøet og med oppgavene.   

 Og søk hvis det åpner seg noen stillinger!