Sosiologi, i likhet med mange andre lesefag, er et teoritungt fag. De som har forsøkt vet at å lese teori ikke er så rett frem som det høres ut, og da lønner det seg å ha noen veiledende prinsipper i baklomma.

Professor Bjørn Schiermer Andersen underviser i dag i fire sosiologiske emner fordelt på bachelor- og masternivå.

Sosiologiprofessoren beskriver seg selv som en teori- og kulturentusiast, og deler sine råd til studenter som strever med teoritunge fag.

Andersen underviser primært i teoritunge emner. På bachelornivå underviser han i emnene digitale metoder og nyere sosialteori, og på masternivå i sosiologisk teori, og neste semester også kultursosiologi.

Hva er de viktigste momentene i sosiologisk teori etter din mening?

Sosiologi grenser mot en del andre fagområder. Å forklare hva sosiologi er og hvordan det i sin essens skiller seg fra nærliggende fagområder, er ingen enkel sak.

Mang en sosiolog har forsøkt, og det finnes haugevis av definisjoner.

Et av fagene sosiologi grenser mot, er filosofi. Andersen forklarer at sosiologi skiller seg fra filosofi blant annet ved at sosiologi er en empirisk orientert vitenskap.

– Selv om jeg jobber mye teoretisk med teorihistorie og de sosiologiske klassikerne, mener jeg at teorien vi bruker skal understøttes av og bygge på empiri, forteller han.

– I hvert fall hvis vi vil være gode sosiologer!

Sosiologer skal ut og undersøke ting, forklarer han.

– Teori og empiri står ikke i motsetning til hverandre. Tvert imot! Teoretisk bredde gir muligheter til å forstå empirien mer nyansert og på flere måter.

Han forklarer videre at jo flere perspektiver og teorier man har i arsenalet sitt, jo flere fasetter av det empiriske kan man forstå og artikulere.

– Det synes jeg er et grunnleggende poeng i faget. I tillegg til at det empiriske også blant annet handler om det sosiale, interaksjoner og sosial handling, utdyper han. 

Teoretiske fag skal gjøre deg til en bedre empiriker, oppsummerer professoren.

– Det skal gjøre deg mer empirisk sensitiv, og bedre egnet til å artikulere empiriske fenomener. Det er måten jeg underviser på. Det håper jeg i hvert fall!

Foto: Sigrid Grette Lund Moe

Andersen holder undervisning.

Undervisningsstruktur

Andersen underviser i sosiologisk teori sammen med professor Gunn Elisabeth Birkelund, og fra deres side er emnet strukturert etter noen hovedprinsipper.

Ett av dem er den sosiologiske kanon, som er betegnelsen på arbeidet til de «viktigste» teoretikerne i sosiologiens historie.

Andersen advarer dog mot å betrakte den gjeldende kanon som en konstant eller statisk liste, men heller som noe dynamisk som kan kritiseres.

– En annen måte å tenke på den sosiologiske kanon på er som en «kongerekke» av sosiologiske teoretikere.

– Disse teoretikerne har, eller har hatt, stor innflytelse på faget opp gjennom tidene, fortsetter han.

Professorene lager altså noen læringsknagger, som studentene kan bruke som holdepunkter å operere etter i læringsprosessen.

– Jeg tror det gir et overblikk over emnet hvis man får litt oversikt over hva de ulike stod/står for, og klarer å se de ulike «kongene» i forhold til hverandre.

Altså hvem som mente hva, hvem som kritiserte hvem, og hvilken tid de forskjellige teoretikerne opererte i, klargjør Andersen.

Videre struktureres emnet etter historiske linjer, i den forstand at rekkefølgen på forelesningene er noenlunde historisk kronologisk.

– Handlingsteori er et annet gjennomgående tema i hele undervisningsrekken, og en rød tråd vi har valgt å skape gjennom emnet.

Oppsummert vil han si at det er "to og et halvt" strukturerende prinsipp som ligger til grunn for undervisningen: kongerekken/kanon, handlingsteori og sosiologisk grunnlagsproblematikk.

Hvor mye tid bør man sette av for å lykkes?

Sosiologisk teori er et 10-poengsemne, og man bør derfor sette av 1/3 av en arbeidsuke.

– Jeg vet ikke om det er så produktivt å bruke all den tiden alene. Man bør ha en gruppe hvor man diskuterer tekstene og sentrale begreper. Det tror jeg er superviktig, forteller han. 

Andersen er stor tilhenger av gruppearbeid, og skulle ønske de kunne ha seminarer i sosiologisk teori. Det var ikke mulig, og han oppfordrer derfor studentene til å danne egne grupper for diskusjon og samarbeid.

– Hvis det blir mulig, vil jeg faktisk åpne for gruppeeksamen. På den måten kan man gjøre gruppene mer forpliktet til å arbeide sammen gjennom hele semesteret.

Andersen er nemlig dansk, og henter i sin pedagogiske tilnærming inspirasjon fra hjemlandet.

– Jeg er tilhenger av det som kalles "prosjektbasert læring". Det er de pedagogiske prinsippene Roskilde Universitet i Danmark er grunnlagt på.

– Jeg tror man lærer utrolig mye av å tvinges til å artikulere hva man egentlig forstår, og å forstå ting sammen, forklarer han.

– Når det er sagt, er det er jo fordeler og ulemper ved de fleste undervisnings-, lærings- og eksamensformer. Nå må vi se hva jeg får lov til.

Selv syntes han teorifaget var spennende da han var student, og mener at den beste motivatoren er at det er lystbetont.

– Jo mer spennende man kan gjøre det for seg selv og andre, jo mer lærer man.

Første møte med sosiologisk teori

På masternivå er det forventet at studentene har forkunnskaper om de sentrale teoretikerne, og en god dose sosiologisk grunnkunnskap i bagasjen.

– Likevel underviser jeg slik at selv om du aldri har hørt om Weber før, skal det være mulig å få fotfeste.

– Jeg har også lastet opp noen hjelpemidler i form av videoer, slik at studentene kan få en oppfriskning av det mer grunnleggende hvis de ønsker det, fortsetter han.

Andersen forklarer at det kan lønne seg å «begynne på begynnelsen» - altså i originaltekstene –selv om noe av stoffet er repetisjon. Det åpner nemlig for nye måter å forstå tekstene på, og dermed nye diskusjoner om innholdet.

En grunnbok i sosiologi kan også være nyttig å ha ved siden av originaltekstene, råder professoren.

– Originaltekstene er kompliserte og mangefasetterte, og sosiologi er et modningsfag.

– Jeg forsøker å få studentene til å legge merke til nye aspekter ved tekstene. Ting som kanskje ikke står i grunnboken, forteller han.

– Det er noe med å stå på skuldrene til tidligere kunnskap!

Aller helst leser studentene både før og etter forelesning, men han tar i undervisningen likevel høyde for at ikke alle har lest i forkant.

– Derfor må det være forståelig det jeg sier, også for dem som ikke har lest, og så leser man etterpå og forstår mer.

Dette er også nødvendig fordi noen av disse tekstene er veldig vanskelige, forklarer han.

– Da er det faktisk ofte bedre å ha litt introduksjon først. Hvordan skal jeg lese? Hva skal jeg se etter? Hva er de viktige begrepene?

Foto: Sigrid Grette Lund Moe

Hvor kan man finne inspirasjon til faget?

– Jeg synes man skal starte i sitt personlige liv. Hvorfor gjør jeg som jeg gjør, og hvilken rolle spiller det sosiale her? Forteller Andersen.

Med det sosiale mener han alt fra normer og konkrete interaksjoner, til samhandling og energi.

– Man bør konstant forsøke å få en sosiologisk forståelse for de tingene man opplever i virkeligheten.

Han forteller at hvilke deler av sosiologisk teori som appellerer mest også har en individuell eller subjektiv side, og varierer fra sosiolog til sosiolog.

Det er jo også til en viss grad simpelthen et spørsmål om smak. Men man bør selvfølgelig kunne argumentere for hva man tror, understreker han.

– Min med-underviser har andre idoler enn jeg har. Jeg liker for eksempel teorier jeg kan bruke til å beskrive det dagligdagse.

– Det som man kanskje ikke normalt tenker over i forholdet til seg selv og til andre mennesker. Det som er tatt for gitt og selvfølgelig, utdyper han.

– Jeg synes det er interessant når det personlige blir sosiologisk, og sosiologien blir personlig.

Hvordan jobbe med faget inn mot eksamen?

– Man bør jo ikke tenke på eksamen når man jobber med stoffet, ideelt sett. Jeg tror ikke det er superbra for læringsprosessen, forteller han.

Hvis man bare lærer noe fordi man "må", er det nesten umulig å få det til å henge fast, forklarer Andersen.

– Men med en gang man "tennes", altså begynner å synes det rent faktisk er bare litt spennende, da blir alt lettere og morsommere.

Han understreker at det som skaper god læring er interesse, og at han som underviser forsøker å formidle dette.

Når det er sagt, har Andersen likevel noen råd til hvordan man best kan forberede seg til semesterets klimaks, nemlig eksamen.

I arbeidet inn mot eksamen råder Andersen til å danne grupper, dersom man ikke har gjort det før, og sammen jobbe seg gjennom powerpointene.

– Det kan også være lurt å fokusere på de ti viktige begrepene hos hver teoretiker, og forklare hverandre hvordan de kan brukes og hvorfor de er viktige, forteller han.

– Diskuter de forskjellige perspektivene og teoretikerne opp mot hverandre, men forsøk også å se noen forbindelser.

Han understreker at dette er noe man selvsagt også kan gjøre alene, men at læringsutbyttet er bedre dersom man har noen å spille ball med. Samt at det er sosialt, og derfor mer lystbetont.

– Pluss, selvfølgelig, at man kan lære andre tolkninger, og oppdage ting i tekstene som man selv har oversett.

 Hvordan gjøre en god eksamen i sosiologisk teori?

Det er mange faktorer som spiller inn, forklarer Andersen, og karaktersetting vil også alltid være resultatet av en skjønnsmessig vurdering hos sensor.

– Men det er noe med selvstendighet, overblikk, en klar fornemmelse for hva som er sentralt og hva som er mindre viktig, forklarer han.

– Og at studenten forstår hva som er sentralt her, versus hos en annen teoretiker.

Kanskje også det å ha med noen gode eksempler, fortsetter han.

– Det må skinne igjennom at du forstår tematikken i dybden. Altfor generelle beskrivelser og å gå utenfor det oppgaven spør etter, er ikke hensiktsmessig.

Nedover mot B og C er besvarelsene gjerne mer skjematiske, stoffet virker mindre fordøyet og det er mindre grad av selvstendighet, redegjør Andersen.

– Da er man gjerne ikke så god til å forklare hva man mener, og ikke så flink til å abstrahere; å heve seg over tekstene. Det mangler overblikk, utdyper han.

– Det er noe med at man har en fornemmelse av at studenten har forstått denne teoretikeren i forhold til andre teoretikere.

Det er viktig å heve seg over tekstene, bruke teori, komme med eksempler, gå i dybden og være spesifikk.

Ikke bare reproduser andre tekster, men vær selvstendig i språk og tolkning, så man får fornemmelsen av at stoffet er virkelig fordøyet, oppsummerer han.

– Hvis man treffer blink på alt dette, da gir vi A.

Så har sensorene også litt forståelse for at man bare har 6 timer og ikke 4 dager, betrygger han.

– Generelt blir vi imponert hvert år over hva studentene får til på den korte tiden. Vi har et ganske høyt snitt generelt sett.

Hvem lykkes ikke?

– Det kreves en viss arbeidsinnsats, ingen tvil. Legger man ikke inn noe innsats, vil man også slite med å forstå på det nivået som kreves for å gjøre en god eksamen, forteller han.

Andersen forklarer videre at noen studenter er interesserte i teori, mens andre er mer empiriorienterte.

I forlengelse av det vil de teoriinteresserte ha lettere for å lykkes, fordi interesse er en god motivator.

– Man kan jo ikke være god til alt. Idealet for meg er at man kan lykkes med dette faget uten å være et geni, og jeg forsøker også å legge opp undervisningen slik.

LES OGSÅ: Dette betyr forkortelsene

Hvilke råd har du til studentene?

– Don't panic!

– La være å bruke for lang tid på noe du overhodet ikke forstår, og heller les noe grundig enn å tenke at du skal rekke over alt, utdyper Andersen.

Videre råder han igjen studentene til å ikke være så kravstore og strenge med seg selv. Tekstene er kompliserte, og det er ikke meningen at det skal være enkelt å forstå.

– Jeg prøver å gjøre oppmerksom på at studentene ikke stiller urealistiske krav til seg selv.

Det er altså ikke du som er "dum" fordi du ikke er helt med fra starten av, understreker han, men det er teksten som er vanskelig.

– Kanskje man til og med kan si at det er Webers feil? I hvert fall ikke studentens! Forteller han.

Blir man for stresset og har for høye krav til seg selv, blir det fort dårlig læringsmiljø og dårlig læringsutbytte, advarer Andersen.

– Teoretikerne vi leser om har brukt et helt liv på å utarbeide disse teoriene, og det er ikke realistisk å tenke at man skal forstå alt med en gang.  

 Hvorfor er sosiologisk teori et viktig fag?

– Det er simpelthen det viktigste faget når det gjelder å formulere interessante spørsmål knyttet til det man skal beskjeftige seg med, forklarer han.

Nærliggende eksempler på når dette blir nyttig er i forbindelse med bacheloroppgaven og masteroppgaven.

– Et fag med kun metode er et fattig fag, og teorifag gir studentene et rammeverk og et overblikk som kan generere spennende nye perspektiver.

– Det er jo selvfølgelig også teori i metodetekster og i empiriske tekster, men noen ganger kan det betale seg å løfte hodet litt, fortsetter han.

– Så er det også noe med å føle seg hjemme i sosiologien.

Kjennskap og et kritisk forhold til den sosiologiske kanon er nemlig noe av det som gir sosiologien og sosiologer identitet og et felleskap.

– Men det er jo en kjempediskusjon hvor teoretisk sosiologien skal være, og hvilke metoder vi skal bruke. Her vil man få ulike svar fra ulike sosiologer.

Selv om den sosiologiske kanon er og skal være åpen for kritikk, og det er positivt å ha et kritisk forhold til den, forsøker professorene også å vise at det er en grunn til at de klassikerne vi har, nettopp er klassikere.

– Det er en stor rikdom i disse tekstene. Derfor er det viktig å «bryte» med originaltekstene selv, og ikke bare få dem ferdigfordøyet gjennom en grunnbok.

– Dette mener jeg alle sosiologer skal ha gjort til en viss grad, forteller Andersen.

– Dessuten er det mye i tekstene som ikke kommer med i grunnbøkene, så leser man ikke originaltekstene selv, vil man gå glipp av mye.

Når det gjelder fagets arbeidsmarkedsrelevans, forteller Andersen at sosiologisk teori absolutt kan være relevant.

Selv om sosiologisk teori sjelden dukker opp som et kunnskapskrav i en stillingsannonse, gir faget kompetanse som kan brukes på ulike områder. Det er ikke yrkesrettet, men like fullt yrkesrelevant.

– Jeg tror teoretiske emner gir metakompetanse, som er et annet begrep for det man kaller generisk kompetanse. Dette gir blant annet evne til overblikk og til abstraksjon, forklarer han.

– Dessuten mener jeg at faget styrker evnen til selvstendig og kreativ tenkning.

Avslutningsvis har Andersen følgende tanker om hva studenter kan forvente å få ut av dette faget, og teorifag generelt:

– Et kurs skal gjøre verden rikere; lære oss å se verden på alle mulige måter, altså gjennom forskjellige teoretiske "briller", og som resultat få en større verden.

Det lar oss se flere detaljer og nyanser, presiserer professoren.

– Målet er at studentene skal få et bredere perspektiv, og en mer nyansert og rikere virkelighet.