Lars Klemsdal har ansvar for masteremnet «Sosiologiske perspektiver på organisasjon og ledelse», og bacheloremnet «Organisasjon, ledelse og arbeid», og jobber ellers mye med organisasjonsteori og organisasjonssosiologi.

 Jeg underviser, forsker og studerer dette med utgangspunkt i sosiologi og sosiologisk teori.

Klemsdal forteller oss hvordan man lykkes med organisasjon- og ledelsesfag, og gir konkrete tips til å skrive en god eksamen. Hvordan bør man studere, og hva er det som utgjør en A-besvarelse? 

 

Studieteknikk: Hvordan lykkes med organisasjon- og ledelsesfag? 

Navn: Lars Klemsdal 

Alder: 52 år

Stilling: Førsteamanuensis

Ansatt ved: UiO, SV-fakultetet 

 

Hva er de viktigste momentene i faget?

Klemsdal beskriver organisasjon- og ledelsesfag som tverrfaglige, hvor andre fagområder som sosiologi, psykologi, pedagogikk og statsvitenskap inngår.

 Det som er viktig å få fatt i, sånn som jeg forholder meg til dette faget, er forholdet mellom individ og organisasjon; å forstå hvordan vi som individer inngår i organisasjoner, og hvordan vi virker i større kollektive prosjekter i organisasjoner.

 Det sier jo litt om min tilnærming til fagene jeg underviser i. Det er et ganske grunnleggende fokus på å forstå mennesker i organisasjoner. Tilnærmingen er grunnleggende teoretisk, med fokus på det vi kan kalle grunnlagsproblemer.

Å se verdien av teorier som sådan er sentralt, forteller han, og i dette faget er det viktig å være interessert i teorier. 

 Det er derfor jeg fokuserer mye på det innledningsvis i kurset. Hva er teori, og hvordan kan det brukes til å forstå samfunnsfenomener som organisasjoner og individers forhold til organisasjoner?

Måten vi forstår ting på er avhengig av teoretiske perspektiver, understreker Klemsdal, og et mål med faget er at studentene skal klare å se ulike teorier i sammenheng.

Han forteller videre at faget opererer med teorier på makro-, meso- og mikronivå, og at det er en styrke å ha flere tilnærminger med seg når man leser pensum.

 Dette hjelper deg å skape nettopp den analytiske distansen du trenger, og det er noe alle bør lære seg for å lykkes i dette faget.

 Å forstå det, og å se hvilke teoretiske perspektiver som ligger til grunn i teksten du leser, er et viktig poeng å ha med seg.

 Selv om det er noen teorier som er mer aktuelle enn andre, er det viktig at man klarer å se de ulike teoriene i sammenheng, som enten komplementære eller motstridende.

Masteremnet «sosiologiske perspektiver på organisasjon og ledelse» tilbys både til OLA-studenter (Master i org. og ledelse), og til sosiologistudenter.

For OLA-studentene er det et 20-poengsfag med hjemmeeksamen, og for sosiologistudentene et 10-poengsfag med en lengre emneoppgave.

 Begge eksamensformene måler hvorvidt og i hvilken grad studenten klarer å forholde seg til den virkeligheten som dette kurset omhandler; nemlig at det du lærer er ulike teoretiske perspektiver på hvordan organisasjoner fungerer, og ikke hvordan en organisasjon fungerer i praksis.

For å forstå dette er det viktig å opparbeide seg en analytisk distanse.

 Det gjør man ved å sammenligne. Når du leser perspektiver og teorier om byråkrati, sammenligner du med perspektiver og teorier du har lest om institusjoner.

 Hvordan kan dette ses i sammenheng? Komplementerer teoriene hverandre, eller står de i motsetning til hverandre? 

Evnen til analytisk distanse, og å se perspektiver i sammenheng er med andre ord en svært sentral del av faget.

 Hvis du ser det, vil du ha skjønt hva kurset dreier seg om. Det vil også lønne seg på eksamen, og når du tar kunnskapen med deg videre ut i livet.

 Når man leser teori er det også viktig å huske på at du ikke leser virkelighetsbeskrivelser, men forsøk på virkelighetsbeskrivelser med utgangspunkt i noen grunnleggende antagelser om hvordan verden henger sammen.

Klemsdal deler to nøkkeltips han mener man bør ha med seg når man leser teori:

 1. Se etter grunnleggende antagelser om verden i teksten. 2. Hvordan kan man problematisere og kritisere de grunnleggende antagelsene du finner?

 Ulike teoretikere har ulike perspektiver og grunnleggende antagelser, og det er viktig å være bevisst på det når du leser.


 

Hvordan bør man strukturere faget for å mestre det?

I dette faget er det viktigere å skaffe seg oversikt, enn å nilese alt av pensum.

 Bruk litt tid på å se på hele timeplanen. Se over alle temaene, og se at her er det forskjellige tilnærminger, men at alle henger sammen.

Forberedelse er også viktig, påpeker han, og man får mye mer ut av forelesningen dersom man har lest på forhånd.

 Forutsetningene for at du forstår det som sies er mye bedre, og du får mer ut av forelesningene.

 Seminartekstene er også sentrale, og det å delta på seminarene, hvor du får en kjernetekst du jobber med i forkant, er kjempeviktig.

Seminartekstene er en pekepinn på hvilke pensumtekster som anses som mest sentrale, tipser Klemsdal, og hvilke pensumtekster man bør jobbe mest med. 

 Så selv om du ikke er med på seminar kan du bruke oppgavene som en guide for hva som bør prioriteres.

Men man burde heller ikke være for ambisiøs, understreker han. 

 Det er lurt å forberede seg, men man klarer kanskje ikke å lese alt like godt, og da er det bedre å lese noen ting godt istedenfor å lese alle artiklene overfladisk.

 Dette er et fag hvor du på eksamen blir bedt om å bruke pensum til å besvare en problemstilling, så det å ha jobbet godt med i hvert fall en del av tekstene, og å prioritere det tidlig, er viktig.


 

Hvor mye tid i uken bør man sette av til dette faget?

De som tar det som et 20-poengsfag bør bruke cirka 20 timer i uka, som er 66% av en vanlig arbeidsuke, og tilsvarende 10 timer i uka for de som tar emnet som et 10-poengsfag.

 Klarer du det er du kjempegodt i gang, og da får du "koll" på faget, tenker jeg.

Klemsdal anbefaler kollokviegrupper, diskusjon og samarbeid for å mestre dette faget. Han foreslår å organisere kollokviegruppene slik seminarene er organisert; nemlig at hver og en leser en pensumtekst i forkant av avtalt møtetidspunkt, som man så diskuterer.

 Dette er et modningsfag. Gå sammen, del opp leseoppdrag og diskuter ulike tolkninger av pensumtekstene.

Han advarer dog mot å dele notater.   

 Det er viktig at man leser artiklene selv, og ikke bruker andres notater. Bruker man andres notater på eksamen, kan man bli tatt i plagiat.

LES OGSÅ: Dette betyr forkortelsene

 

Hvordan bør man jobbe med faget helt i starten av semesteret?

 Jeg tenker at en god start er å danne seg en oversikt over faget, og å venne seg til at det kommer mange ulike perspektiver på å forstå forholdet mellom organisasjoner og individer.

 Få også med deg introforelensinger, bla i pensum, gå gjennom semesterets seminarroppgaver og tekstene knytta til dem; forsøk altså å danne deg et helhetsinntrykk.

For nybegynnere i organisasjon- og ledelsesfag kan det også være lurt å lese en innføringsbok, tilfører Klemdal.

 Særlig på master bruker vi veldig mange artikler som begynner midt inni en faglig diskusjon, og som forutsetter en del forforståelse. Så det vil være lurt å lese seg litt opp på det grunnleggende innen organisasjonsteori dersom du er fersk.


 

Hvilke hjelpemidler anbefaler du å bruke?

Leksikon er et annet hjelpemiddel som kan være nyttig, for å få en omtrentlig forståelse av begrepene i pensum.

 Selv om det ofte ikke vil være akkurat den samme betydningen som brukes i artiklene i pensum, kan leksikon hjelpe til med en mer grunnleggende forståelse av begrepet.

Gode nyheter for deg som trives best med video-læring! YouTube kan også være et nyttig hjelpemiddel, ifølge Klemsdal. Slike hjelpemidler vil være et godt supplement til tekstene og undervisningen.

 Bruk nettet aktivt. På YouTube kan du finne en god del intervjuer med disse folka som er i pensum, for eksempel med Karl Weick.  

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med sosialantropologi?

 

Har du andre tips til hvor man kan finne inspirasjon utenom pensum? 

 Jeg tenker jo at det fine med organisasjon- og arbeidslivsstudier er at det finnes mange filmer og serier som er relevante.

Klemsdal trekker frem The Matrix, krimserien Bosch og arbeidslivsserien Silicon Valley som mulige kilder til inspirasjon i faget.

 Matrix kan hjelpe oss å forstå organisasjoner som et sosialt faktum. Særlig den første filmen illustrerer godt nettopp hvordan en sosialt konstruert virkelighet kan eksistere - og baksider og fremsider ved det. Hva om alt bare er en illusjon? Det kan hjelpe deg å se skillet mellom hva som er og hva vi ser.

 I den siste artikkelen jeg publiserte brukte jeg empiri fra en amerikansk krimserie, Bosch. I serien gis det en detaljert fremstilling av politifolks arbeidshverdag, og skillet mellom organisasjon og individ problematiseres.

 Serien Silicon Valley, som gir innblikk i en start up- virksomhet og hvordan den organiseres i et hav av andre organisasjoner, er også interessant å se på fra et organisasjonsperspektiv. 

Alle disse arbeidslivrelaterte seriene og filmene kan du se med organisasjonsteoretiske briller, forteller han.  


 

Hvordan bør man jobbe med faget inn mot eksamen?

For de på master er det oversikt som gjelder, mener Klemsdal.

 Du har muligheten til å lese utvalgte artikler under eksamen, og det er da viktig å ha en oversikt over hvor du finner hva, og hva som kan være relevant å lese i tillegg.

 Ikke minst gir det deg muligheten til å gjøre gode valg angående hvilke pensumtekster du kan bruke i oppgaven. Det er alltid imponerende når en student trekker inn andre tekster fra pensum i tillegg til det oppgaven ber om.  

Å diskutere i kollokvier er også veldig nyttig for å dele forståelser og analyser av pensum.

 Hvordan kan vi forstå hvordan organisasjon og individ samhandler? Kurset mener å åpne opp for å se disse sammenhengene. Spennende koblinger er alltid vellykket på eksamen, og viser at du har fått et godt grep om hele faget.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget GDPR og personvern?

 

Hva skal til for å få A i dette faget? Hvor langt er det fra B til A?

Det som skiller en A fra en B er nivået av selvstendighet.

 Det er at man har et selvstendig språk, og at man skriver om tekstene på en selvstendig måte er viktig. Det som typisk drar ned mot en C, er hvis man gir en fremstilling av teksten som er veldig lik teksten selv.

Han advarer om at dette er en typisk felle å gå i hvis man oversetter fra engelsk; da kan det fort bli preget av dårlig oversatt engelsk.

 Les teksten to ganger under eksamen, og se hva teksten egentlig handler om – og skriv med egne ord!

 
Jeg har følgende som kriterium når jeg vurderer: dersom det er for mye overlapp med teksten, er det et tegn på at studenten ikke har helt grep om faget.

 
Et suksesskriteria er å ha et metaperspektiv: «Dette hører til den og den type tradisjon, og tilnærmingen er slik og slik», samt å dra koblinger og å se ting i sammenheng.

Å ha et selvstendig og reflektert forhold til de temaene og pensumtekstene man skriver om, er altså et veldig viktig kriterium for A.

 Vi tenker at B er en veldig bra karakter i dette faget. A kan ofte være et resultat av at man skriver veldig godt, og har godt språk. På A skal alt klaffe. 


 

Hvordan bør man strukturere arbeidet under eksamen?

 Strategien bør være å fort få etablert oppgaven i en grovtekst, få noen til å lese gjennom, skrive om teksten flere ganger og jobbe med å få frem poengene klart og tydelig.

Så er det viktig å forklare ting. Ikke bare påstå at institusjoner er basert på kollektiv intensjonalitet – men forklar det, understreker han. 

 Påstander fra teksten er langt mindre interessante enn forklaringer på hvordan ting henger sammen. Jo mer du klarer å forklare, jo bedre. Noen sjeldne ganger hender det at man lærer sensoren noe nytt – og da ligger man jo godt an.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med kunsthistorie?

 

Hvem lykkes ikke i faget?

Et snevert fokus, mangel på forklaringer og tydelig avhengighet til pensumteksten er dårlige tegn.  

 Man kan godt være tekst-nær, men da er det ofte bedre å sitere teksten for så å komme med egne refleksjoner rundt det. Bruk gjerne sitater, for så å fortolke disse sitatene eksplisitt med dine egne ord.

– Når du da gjør det: prøv å være fri i språket ditt.

Språket og førsteinntrykket har mye å si, forteller han, spesielt om du sikter mot en A.

 Å jobbe med språket, sørge for å unngå skrivefeil, ha god rettskrivning og å skape flyt i teksten har mye å si.

 Førsteinntrykket er viktig! Ha en god innledning som sier litt om hva du skal gjøre i oppgaven. Hvis du går rett på sak, skal oppgaven være veldig god for at det ikke trekker ned. Vær tydelig på hva du forsøker å svare på.

Den største feilen man kan gjøre er likevel noe annet.

 Å ikke ha med eksamensspørsmålet i besvarelsen er en stor risiko. Det er kanskje den største feilen du kan gjøre: å svare på noe annet enn det oppgaven ber om.


 

Har du noen andre tips og triks du vil dele? Noe vi ikke har snakket om som kan være nyttig for en student å vite?

 Tips til eksamen: Som jeg alltid sier til de som skal skrive master; ha problemstillingen din i toppteksten, slik at du aldri glemmer hva du skal svare på. Det gjelder også for eksamen. Hvis man ikke har nær kontakt med problemstillingen, kan det gå skikkelig galt.

 Tips til forelesning: Ikke sitt med PowerPointen foran deg og notér i den. Skriv med blanke ark når du noterer. Jeg tror forelesningene er ganske viktige å delta på, og at det er viktig å notere. Skriv også ned når du ikke skjønner ting, slik at du kan spørre eller undersøke senere.

 Tips til utenfor forelesning: Allier deg med folk du kan diskutere med. Dette er et modningsfag, med kompliserte teorier, og jo mer du skjønner av det, jo bedre går det på eksamen. Spør meg, diskuter i kollokvier, osv.

 Tips til inspirasjon og motivasjon: Det er alltid lurt å komme seg ut litt. Finn kontekster hvor du ser det interessante ved faget, og let etter dette. Se på YouTube-videoer, se Matrix med en venn og et glass vin, og ta med deg teoriene og begrepene inn i disse opplevelsene.

I USA er idrett en stor del av studietiden, noe som tydeliggjøres av hvor mye plass og penger universitetene bruker på idrettsanlegg. Det bygger på en gammel gresk idé om at fysisk og mental kapasitet må ses i sammenheng, forteller Klemsdal. 

 Gå kollokvie-turer, og vær ute. Gjerne i skogen. Jeg personlig har veldig stor tro på fysisk aktivitet. Var det ikke Nietzsche som sa at «grunnen til at vestens filosofi er så kjedelig, er fordi alle som skrev satt inne på kammerset sitt»?

 

Kan du gi oss noen gode grunner til at man bør prioritere dette faget?

 Innenfor rammen av at du alt har valgt noe i denne retningen: dette er grunnkurset i organisasjon- og ledelsesfag, og det gir deg masse begreper og en grunnforståelse som du tar med deg inn i andre fag.

Også for andre samfunnsvitenskapelige retninger er dette faget nyttig, mener Klemsdal.

 Det fine med organisasjonsfag er at det er veldig generelle samfunnsfag på et vis. For å forstå mennesker i samfunnet i dag, må man nesten forstå mennesker i organisasjoner, fordi organisasjoner gjennomsyrer samfunnet.

Klemsdal oppsummerer det slik: 

 Hvorfor man bør studere organisasjon- og ledelsesfag? Jo, fordi dette faget er anvendelig, nyttig i alle samfunnsfag og etterspurt i arbeidsmarkedet.