Bedre valg i studiehverdagen legger grunnlaget for et bedre studentliv.
Studentlivet er en krevende balansekunst. På den ene siden står frihet, sosialt liv og faglige ambisjoner, på den andre siden et konstant press, tidsfrister og et ønske om å lykkes. Hvordan balansere alt dette uten å gå på akkord med søvn, trening og et sunt kosthold?
Vi har tatt en prat med lege, podkaster, forfatter og foredragsholder, Annette Dragland. Hun har særlig engasjert seg innenfor området holistisk/helhetlig helse.
En tilnærming som innebærer å erkjenne at alle kroppens deler spiller på lag.
Som student er du mer enn en hjerne som skal prestere, og som ung er du mer enn en fysisk sterk kropp. Du er et komplett menneske som trenger et robust fundament for å fungere optimalt.
Nedenfor kommer et kort utdrag fra podkastepisoden der Annette Dragland deler sin innsikt og mange verdifulle tips for oss studenter (artikkelen fortsetter under faktaboksen).
LES OGSÅ: SOS - Studenter i nød - Dobbeltdate
Ekspert i studio: Annette Dragland, lege, forfatter, podkaster og foredragsholder
Har studert: Medisinstudiet i Krakow. Etter turnustjenesten jobbet hun først som fastlege i to år, før hun bestemte seg for å spesialisere seg innen hud- og veneriske sykdommer.
Programleder: Madelén Skare Olsen
Produsent: Kubrix
Når blir stress et problem?
Stress er en uunngåelig del av livet, og særlig livet som student. Men det er viktig å huske at stress i utgangspunktet er en biologisk forsvarsmekanisme, vår innebygde «fight or flight»-respons som kan hjelpe oss å levere når det virkelig gjelder.
Utfordringen oppstår imidlertid når gasspedalen i nervesystemet aldri gir helt slipp.
Da snakker vi om et kronisk stress som produserer stresshormoner, ofte drevet av prestasjonspress, sosiale forventninger og økonomiske barrierer. Dette tærer på systemet, og kan på sikt bidra til søvnvansker, nedsatt immunforsvar, fordøyelsesbesvær og konsentrasjonsutfordringer.
Kroppen er med andre ord i en konstant alarmberedskap uten en reell trussel å kjempe mot. Dette stresset forsvinner ikke med ønsketenkning. Istedenfor er du nødt til å skifte gir, til hvilemodus og reparasjon.
Et undervurdert verktøy
Når stresset presser på og pulsen øker, er det lett å føle seg maktesløs, men med bevisst pust kan du ta kontroll over kroppens alarmsystem. Pusten sender nemlig et signal til hjernen om at du er trygg.
Hemmeligheten bak god pusteteknikk ligger i utpusten.
Prøv å puste inn gjennom nesen og deretter la utpusten vare dobbelt så lenge som innpusten (tenk for eksempel 4 sekunder inn, 8 sekunder ut). Dette bevisste fokuset på en lang utpust er en direkte beskjed til nervesystemet om at faren er over, og du tvinger kroppen til å aktivere hvilemodus.
Det er heller ikke så stressende eller tidkrevende å få den typen pusteteknikk inn i hverdagen. Du kan for eksempel gjøre det helt diskret i et forelesningsrom, rett før en presentasjon, eller midt i en skoleeksamen.
Fordelen med å ta pusten på alvor, er at du senker pulsen og gjenoppretter fokus på det du skal lære og det du skal prestere.
Ikke glem søvn
Mange studenter ser på søvn som en luksusvare de bare kan kutte ned på når tidsfrister nærmer seg. Dette er en kostbar feil. Forskning viser at søvn er det viktigste verktøyet vi har for både fysisk og psykisk reparasjon, og for læring.
Mens du sover, gjennomfører hjernen et «renholdsprogram» som fjerner avfallsstoffer som har bygget seg opp i løpet av dagen.
Uten tilstrekkelig dyp søvn blir denne oppryddingen mangelfull, noe som kan påvirke kognitive funksjoner, hukommelse og fokus. Dette er spesielt relevant for studenter som skal prosessere store mengder ny informasjon.
I tillegg vil vi uten søvn, biologisk sett, være dårligere rustet til å håndtere følelser. En trøtt hjerne er en mer irritabel, impulsiv, og engstelig. Det er ingen tilfeldighet at kriser og konflikter ofte virker uoverstigelige sent på kvelden eller etter en natt med lite søvn.
Dragland understreker at nøkkelen til å hente ut det maksimale av søvnen, ligger i en konsekvent rutine.
Sørg for å komme deg i seng til fast tid og prioriter tiden før midnatt. Mye av den reparerende dypsøvnen skjer i den første halvdelen av natten.
For å signalisere til kroppen at arbeidsdagen er over, er det også avgjørende å kutte skjerm og andre forstyrrelser i tiden opp mot leggetid.
LES OGSÅ: Caroline Glomnes - om suksessen "Cammo" og karrieren som manusforfatter, skuespiller og serieskaper
Kunsten å si nei: Din viktigste studiekompis
Studentlivet er fullt av forventninger, både fra deg selv og fra omverdenen. Å navigere i dette landskapet krever en helt spesiell ferdighet: Grensesetting.
Å si ja til en ting betyr alltid at du sier nei til en annen. Når du sier ja til treningen klokken 17, sier du nei til å jobbe til klokken 17. Når du sier ja til en sosial kveld før eksamen, sier du nei til hvile.
Annette Dragland beskriver hvordan manglende grensesetting kan føre til en følelse av å miste kontrollen og å kjenne seg utmattet. Hver gang du overkjører dine egne behov for å tilfredsstille andres, tærer du på din egne psykologiske kapital.
Å etablere sunne grenser er en form for selvrespekt som sikrer at du har nok energi til det som faktisk er viktig: Studiene og din egen helse.
For å lykkes med denne selvrespekten, kan du følge disse prinsippene:
• Identifiser din «Ja/Nei-terskel»: Hvilke aktiviteter fyller deg med energi (Ja), og hvilke tapper deg (Nei)? Vær ærlig. Er du den som alltid skal bake for kollokviegruppen, eller den som alltid tar ekstra skift på deltidsjobben? Å kjenne til dine energityver og energikilder er første skritt i grensesettingen.
• Si nei til oppgaven, ikke personen: Bruk en nøytral og profesjonell formulering. "Tusen takk for invitasjonen, men akkurat nå er jeg i en fase hvor jeg må fokusere hundre prosent på studiene og hvile." Dette er mer effektivt enn å komme med svake unnskyldninger.
Vær tydelig på dine egne prioriteringer.
Fra perfeksjon til progresjon: Lær deg selvmedfølelse
Mange studenter kjenner på et indre krav om å være den «flinke»: Å prestere perfekt på alle arenaer. Dette er ofte en selvsaboterende mekanisme som kun leder til utbrenthet og frykt for å feile – en urealistisk og utmattende standard.
Selvmedfølelse er ikke selvmedlidenhet, men evnen til å behandle seg selv med samme varme, forståelse og tålmodighet som man ville behandlet en god venn som strever.
Når du stryker på en eksamen, får dårlig tilbakemelding på en oppgave, eller føler deg isolert, er det lett å ty til hard selvkritikk. Annette Dragland peker på at den indre kritikeren kan være svært kontraproduktiv.
Å straffe deg selv for en feil utløser stressresponsen, noe som ironisk nok gjør det vanskeligere å lære av feilen og prestere bedre neste gang.
Selvmedfølelse gjør deg mer robust, ikke svakere. Det gir deg rom til å se på feil som læringsmuligheter, heller enn bevis på egen utilstrekkelighet.
For å flytte fokuset fra perfeksjon til progresjon, kan du øve på selvmedfølelse med tre steg:
• Erkjennelse: Når du føler deg overveldet, stopp og erkjenn: «Dette er en vanskelig situasjon, og jeg føler meg stresset.» Sett ord på smerten uten å dømme den.
• Vanlig menneskelighet: Minn deg selv på at du ikke er alene. «Alle studenter opplever å være slitne og usikre i perioder.» Dette normaliserer følelsen og bryter ned den isolerende følelsen av å være den eneste som sliter.
• Vennlig respons: Spør deg selv: «Hva ville jeg sagt til min beste venn nå?» Gi deg selv det samme rådet: Kanskje du trenger en pause, et glass vann, eller å puste ut i ti minutter. Denne vennlige responsen er en handling, ikke bare en tanke.
LES OGSÅ: Angst og hvordan bearbeide ulike former for angst - Studentopplysningen #39
Kunnskap som livsmestring
Studenttiden er en øvingsarena for livet. Det er her du tilegner deg faglig kunnskap og lærer de mest grunnleggende ferdighetene innen livsmestring – ikke minst å ta eierskap til egen helse.
Å investere i søvn, puste deg ut, og sette sunne grenser er ikke i tillegg til studiene. Det er grunnlaget som gjør at studiene blir bærekraftige og meningsfulle.
Ved å ta et helhetlig syn på din egen helse, flytter du fokuset fra å overleve studietiden til å faktisk trives og vokse som menneske. Din evne til å prestere faglig vil følge – ikke lede – din evne til å ta vare på hele deg.
Ta de bedre valgene i dag, for et bedre studentliv i morgen.
LES OGSÅ: Didrik Lysvoll kombinerer gründerliv og studier - møt ukas student
Hør (eller se) hele episoden
Sjekk ut hele episoden av Studentopplysningen ved å gå inn på en av linkene nedenfor.
Flere spennende ekspertepisoder innenfor temaene rus, kjærlighet, psykisk helse, studieteknikk, karriere og studentliv for øvrig finner du her: StudentOpplysningen podkast
Studentopplysningen kan lyttes til på Youtube, Spotify og Apple Podcast.
Følg oss på TikTok og Instagram og sjekk ut kortklipp fra episodene, pluss masse annet spennende studentinnhold!
