I dagens digitale hverdag er det nesten umulig å skrolle gjennom sosiale medier uten å bli møtt av videoer som ramser opp diverse kjennetegn på ADHD - gjerne presentert på en så overbevisende måte at nesten hvem som helst kan kjenne seg igjen.

Men skal vi tro lege og psykiater Espen Anker fra Klinikk Toppetasjen, så skal det mer til enn som så. Anker har i tillegg til en doktorgrad i ADHD (voksne), over 25 års erfaring med diagnosen, og vet hvordan denne diagnosen utspiller seg i det virkelige liv.

Nedenfor kommer et kort utdrag fra podkastepisoden der Espen Anker deler sin innsikt og mange verdifulle tips om ADHD for oss studenter (artikkelen fortsetter under faktaboksen).

LES OGSÅ: Samtykkeloven - myter og fakta om samtykkeloven - Studentopplysningen #36

Den hyperaktive?

ADHD er forkortelsen for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, og ble opprinnelig definert ut fra observasjoner av unge gutter, der fysisk uro og utagerende oppførsel var fremtredende.

I dag vet vi at ADHD ser annerledes ut, spesielt hos kvinner.

Den ytre hyperaktiviteten blir gjerne erstattet av en indre uro, en følelse av at man aldri kan slappe helt av. Anker forteller at mange kvinner er spesielt gode til å kamuflere sine utfordringer.

De kan sitte stille i forelesningssalen, smile og nikke, mens tankene i realiteten er et helt annet sted, noe som medfører at de faller under radaren på skolen/studiet.

Hjernens kjemiske startkabler

Hos personer med ADHD er nivåene av budbringerne i hjernen (nevrotransmittere som dopamin og noradrenalin) noe lavere enn det vi anser som normalt.

Denne reduksjonen påvirker spesielt den fremre delen av hjernen – prefrontal cortex – som styrer de eksekutive funksjonene våre.

Dette omfatter området som hjelper oss med å planlegge, organisere, holde fokus og regulere impulser. Når styringen av de eksekutive funksjonene blir svakere, slipper impulser og forstyrrelser lettere gjennom.

Anker peker på, basert på egne observasjoner med sine pasienter, at fysisk aktivitet naturlig kan øke dopaminnivået, noe som gir bedre konsentrasjon og indre ro.

I et moderne samfunn med obligatorisk skole og mye stillesittende arbeid, blir imidlertid dette biologiske behovet for aktivitet ofte en kilde til utfordringer.

LES OGSÅ: Jakten på lykke - hvordan oppnå god livskvalitet - med psykolog og lykkeforsker Ragnhild Bang Nes | Studentopplysningen

Studentlivets krevende frihet

Studenttilværelsen stiller enorme krav til de eksekutive funksjonene som er utfordret ved ADHD.

Uten faste rammer fra videregående skole må man plutselig styre sin egen dag, overholde frister og fordype seg i komplekst stoff over lang tid.

Anker forklarer at mange med ADHD kan oppleve det som kalles hyperfokus, som er en evne til å gå ekstremt dypt inn i noe de finner genuint interessant.

Utfordringen oppstår når man skal prestere i oppgaver som ikke gir umiddelbar lystfølelse.

Da blir mangelen på eksekutiv kontroll synlig, og man ender ofte opp med å jobbe i skippertak drevet av det enorme adrenalinkicket som tidspresset gir rett før en eksamen eller innlevering.

Smarte grep for en bedre studiehverdag

En av Ankers viktigste strategier handler om å skape struktur der den mangler. For en student med ADHD er søvn trolig den viktigste medisinen for konsentrasjon, særlig den dype søvnen man får tidlig på natten.

Denne søvnen er avgjørende for hjernens evne til å samle fokus til neste dag.

Videre anbefaler Anker å forenkle studiehverdagen gjennom faste rutiner, som for eksempel å bruke samme skolesekk/skoleveske hver dag.

Ved å redusere antall valg og steder man må lete etter utstyr, sparer man verdifull mental energi.

Han understreker også at man ikke trenger å fikse alt alene: Det å finne studieteknikker eller samarbeidspartnere som utfyller ens egne utfordringer kan være nøkkelen til suksess.

LES OGSÅ: Nanna Klingenberg - samliv, seksualitet og studentliv #057

Veien videre: Utredning og behandling

Mange av oss har trekk som ligner på ADHD-diagnosen, men det er først når disse trekkene skaper betydelig funksjonsfall i hverdagen, som at man står i fare for å stryke på studiet eller opplever store problemer i relasjoner, at man bør oppsøke profesjonell hjelp og få utredet problemene.

Det er imidlertid viktig å huske at ADHD eksisterer på et spekter.

En utredning er en grundig prosess med mål om å finne ut hvorvidt en ADHD-diagnose foreligger. Utredningen krever henvisning fra fastlege og tar for seg alt fra intervjuer og spørreskjemaer til medisinske vurderinger.

Om utredningen ender i en ADHD-diagnose, blir det neste et spørsmål om medisiner og behandling.

Ifølge Anker fungerer medisiner som ‘’kjemiske briller’’. De løfter nivåene av dopamin og noradrenalin slik at det blir lettere å fokusere og holde ut kjedelige oppgaver.

Samtidig er han tydelig på at medisiner må kombineres med egne tiltak og gode vaner.

LES OGSÅ: Fobier - fra frykt til frihet - slik kan du overvinne fobier med psykolog og fobiekspert Baldur Kjelsvik

Å mestre hverdagen på egne premisser

Å leve med ADHD handler verken om intelligens eller viljestyrke, men om tålmodighet og en dypere forståelse for egen hjerne.

Som Anker påpeker, er de fleste med ADHD helt friske mennesker som rett og slett fungerer litt annerledes enn dagens samfunn forventer, og som dermed trenger de rette verktøyene for å navigere og spille på lag med egen nevrobiologi.

LES OGSÅ: Skattemelding, Ungøkonomi og bedre studentøkonomi Studentopplysningen #32

Hør (eller se) hele episoden

Sjekk ut hele episoden av Studentopplysningen ved å gå inn på en av linkene nedenfor.

Flere spennende ekspertepisoder innenfor temaene rus, kjærlighet, psykisk helse, studieteknikk, karriere og studentliv for øvrig finner du her: StudentOpplysningen podkast

Studentopplysningen kan lyttes til på Youtube, Spotify og Apple Podcast.

Følg oss på TikTok og Instagram og sjekk ut kortklipp fra episodene, pluss masse annet spennende studentinnhold!