 |
|
HMMM: Hva studerer denne
karen mon tro? |
|
|
 |
LOMMEBOK: Med bilde av
den store helten. |
|
|
 |
FILOSOFHÅR: Akkurat slik vi
trodde. |
|
|
 |
|
PÅ VEI: Bare å spare litt til.
|
Stemmer fagstereotypiene?
Vi har bestemt oss for å foreta en nøyaktig studie, og empirisk verifisere tesen om at fag henger sammen med personlighet og utseende. Vi begynner denne uken med den ultimate stereotypi - filosofistudenten
Forventningene til den ultimate filosofistudenten kommer i utallige former. Alt fra idealisten med CV’en spekket med frivillig arbeidsinnsats, den Pondus-lesende rockenihilisten som ikke bruker tøymykner i klesvasken, som har et enormt ståltrådhår fordi han bruker Lano såpestykke til å vaske alle kroppsdeler – ofte også til sine sorte og gråe klær, til friluftsmennesket som i god Arne Næss-ånd benytter enhver anledning til å legge alene på langtur innover vidda. Sistnevnte bruker til sammen to hundre kroner i uka på nødvendige utgifter, og holder som oftest til på pauserommet, hvor han koker nudler og Qaker-havregrøt med vann fra vannkokeren for å spare strømutgifter, mens han brekker tørre analytiske argumenter og dykker dypt ned i vedtatte sannheter over tynn pulverkaffe.
Inntog av karrierebevisste
I det siste synes også lesesalen ved filosofisk institutt å ha opplevd et inntog av mer karrierebevisste mennesker fra andre siden av skolegården, med relevant tilleggserfaring, gjerne fra aviser, eller et par års heltidsjobb i fremadstormende bedrifter. Til sist bør også nevnes den utbrente økonomen med flere tiårs lederstilling i bedrifter a lá Kværner, som nå endelig skal forsøke å finne tilbake til seg selv, sannheten og livet. Han eller hun skriver ofte sine filosofiske avhandlinger i romanform, eller på rim, og har ofte tittelen ”Vegen bort fra det tragiske”, ”Et lys i tunnelens ende”, eller ”Den siste tørke”; og sensorene river ut sine siste grå hår allerede før øynene hviler på første setning.
Vil mytene avkreftes?
I den åpne og gode tro at fordommer er styggedommer, tok StudentTorget på seg oppdraget med å falsifisere og verifisere de mangt og meget utbredte tesene, ved å foreta et dypere dykk i den filosofiske underverdenen. De filosofiske sjelene framtrer i sin egentlige form på filosofenes egen fagfest på Uglebo. Her fikk vi erfare hva som virkelig rører seg av personligheter blant filosofistudentene.
I hjørnet ser jeg et par stykker med et signifikant hår. Men disse ser da i det minste ut som om de pleier håret med både Kerastase og Redken, hårkurer og balsam. Plutselig slår lyset seg av, og spotlighten kommer på på scenen og fagutvalget på filosofi stemmer i en trivelig trall på rim og vers i kjente urnorske toner, og synger om både Heidegger, Nietszhe, Descartes og lesesalslivet. En riktig stolt og lystig gjeng uten snev av filosofisk arroganse. Bachelorstudenten Oddmund Vestbø tillater seg endatil en liten solo på trallende nynorsk. Han utstråler en salig blanding av så og si alle Ivo Caprinos rollefigurer; JosteinGaarder-skjegg, krøller og urfilosofbriller.
- Nei jeg vil ikke fotograferes, sier han og poserer villig.
Debatten blir intens
Resten av gjengen blir mer og mer fotogene i takt med at ølkrana tappes. Debatten blir også mer og mer intens, og verdensprobleme fordufter som dugg for sola, og eksistensielle floker penetreres av sylskarpe argumenter. En kar ved baren som overhodet ikke passer utseendemessig inn i forventningene til filosofistudenten, forteller en meget interessert medstudent om det dyre nye slipset sitt som kan brukes på veldig mange ulike måter. For anledningen henger det lekende og lett rundt halsen, til forskjell fra knuten det ville hatt dersom festen var underlagt BI-studentregime. Han svitcher over til å snakke om skeptisisme vs determinisme, og medstudenten lyser velvillig opp og snart ryker det av argumentene hos dem begge.
- Dog er det jeg som har rett! Lyder det fra en stormende diskurs borti hjørnet.
Jeg beveger meg bort og tar plass midt i stormen. Masterstudent Åsmund Alvik kan ikke helt se sin plass blant fordommene til filosofistudenten.
- Eksisterer virkelig slike fordommer? Spør han betenkt, før han fortsetter samtalen om hvorvidt det bør være karakterer på filosofi.
- Man reduseres som tenkende individ!
- Det er på filosofi man finner interessante typer da, skyter en annen inn og dreier samtalen tilbake til mitt bidrag.
- Jeg har studert mangt og meget, og uansett hvor jeg har snudd og vendt meg i andre fagkategorier, så snubler jeg over og drukner i spissborgere [Kirkegaards begrep om uinteressante folk. Journ.anm].
Friluftsmenneskene på filosofi er faktisk genuine, det samme gjelder nihilisten som tør la sitt hår vokse fritt. Her eksisterer ikke noe motesveis.
Konklusjonen
Jeg lar meg villig overbevise etter å ha latt blikket flyte fritt rundt i lokalet. De få trendoppdaterte ofrene jeg møter i lokalet, viser seg å være samfunsvitere som har lyst på billig fagfestøl. Det er maskulint overtak blant festdeltakerne, men jeg møter et og annet feminint innslag. Masterstudent Nina Røed må innrømme at hadde hun ikke lagt litt arbeid i håret hver morgen, så hadde mangt og meget minnet om Einstein hos henne. Medstudentene Brage Midtsund og Morten Berg fryser villig i typisk filosofidiskusjon-posisjoner, mens immanensen transcenderes mot nye høgder.
Jeg takker for meg når lyset slås på i lokalet og filosofistudentene gjør seg klare til å dra på nachspiel. Da er hjernen min på kokepunktet etter alle diskusjonene, og den eksistensielle krisen er påtrengende. Jeg må erkjenne fordommene for overraskende verifiserte å være.
Se også bildebevisene: | 
