Du er her: StudentTorget / Studentpolitikk & Samfunn

ST intervjuer lederne for ungdomspartiene før kommunevalget '07

Publisert: 20.08 2007

På Blåtur med Torbjørn Røe

Torbjørn Røe Isaksen (født 1978) er leder av Unge Høyre og politisk redaktør i tidsskriftet Minerva.

Det er en relativt avslappet Isaksen StudentTorget møter en tirsdag ettermiddag i juli. Det skulle man ikke tro. Nært forestående kommunevalg kunne fort skapt hysteriske tilstander for stressnivået. Men Isaksen er liksom ikke helt typen til å være stressa, fornemmer jeg. For å få opp blodsukkeret ut på ettermiddagen, investerer han i det han selv betegner som ”overpriset frukt fra Deli De Luca”, mens han stiller seg positiv til det mindre blide juliværet, uten å gå videre inn på klimaforandringene. ”Dårlig vær gjør det så mye greiere å jobbe”, forklarer han, selv om en solskinnspreget øytur ikke ville vært å forakte. Etter det overprisede fruktboostet går blodsukkeret i taket, og Isaksen snurrer ivrige runder på kontorstolen mellom hvert nye politikkområde vi beveger oss inn på. Avslappet og vittig! Beina er stort sett plassert alle steder annet enn på gulvet. Her er ikke mange blåskjorteklisjeer å bekrefte fordommene med.

Helstudert røver, med mål om valgseier

Isaksen er selv student. Han tilbyr meg å se studiekortet, hvis jeg vil. Jeg bestemmer meg for å stole på sannhetens i hans påstand. Kvalitetsreformens ideal om heltidsstudenten har de siste årene druknet i politikken. Isaksen begynte, etter avlagt Cand.mag-grad, på hovedfag i statsvitenskap, men avslutter som masterstudent. Noe jeg tror han synes er litt synd. Han har nå som mål å få ferdig masteren i politisk teori.

─ Det er bedre å være helstudert røver, enn halvstudert røver, begrunner han.

Godt i tråd med det som kan synes å være Høyres kvalitetsreformerte ideal: Å fullføre. Han skal bare vinne valget først.

Kvalitetsreformen setter de høyhestede Humboltske universitetsidealer litt til veggs. Kravet om effektivitet og gjennomføring settes tilsynelatende foran dannelse. Jeg tror Isaksen synes at også dette er litt synd. For han skulle gjerne sett at man kunne skrive masteroppgaven mer som et forskningsprosjekt – hvis man selv ønsker det. For frihet til å velge står klart i fokus.

─ Bør alle ha rett til høyere utdanning?

─ Høyere utdanning skal være for alle, men man må stille krav, ytrer han.

Isaksen peker på to viktige aspekter ved utdanning:
─ En ting å gi dem som vil studere mot raskt å komme i jobb mulighet til dette. En annen er å skape et miljø som får fram de beste akademikerne – for dem som virkelig vil satse faglig.

─ Enhver student bør også få et minstekrav av oppfølging. I dag belønnes stort sett bare gjennomføring, innrømmer han på vegne av kvalitetsreformen, men tror feilen ligger i statlig overstyring. 

Isaksen liker ikke å framprovosere tanken om eliteuniversitet. Dette gir negative assosiasjoner om vurderingsgrunnlag tuftet på foreldres økonomi, og historiens øvrige konservative skremsler. Han vedholder løsningsknappen på læringssteder frigitt eget herredømme.

─ Det hadde vært bra om utdanningsinstitusjoner tok opp studenter på grunnlag av deres mål med studiene, i kombinasjon med evner og interesser. Likevel må kompetanse vektlegges som bakgrunn for dette, forklarer han.

Så er vi igjen tilbake til karakterer som enerådende vurderingsgrunnlag.

─ Utdanningsinstitusjonene må selv kunne sette egen opptaksgrense for at dette skal gå, tilføyer han.  

LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen

Hviler ikke på laurbærene

Neste reform Unge Høyre ønsker å gjennomføre, vil strekke seg mot å få flere spissmiljøer.

─ Det er likevel ekstremt viktig å beholde noen kompetansemiljøer, og ikke spre kompetansen for mye. For eksempelvis bør Universitetet i Oslo få beholde et ”flinkis”-stempel, foreslår han.
Han er skeptisk til at så mange høgskoler blir universiteter.

─ Man trenger IKKE flere universiteter i Norge. Det er bedre at universitetene sørger for å bli best mulig universiteter, og høgskolene heller konsentrerer seg om å være gode høgskoler, mener Isaksen.

─ Kompetansen bør være samlet på et sted, og ikke spredd rundt i små porsjoner.

Han eksemplifiserer med Høgskolen i Ålesund, som blant annet har problemer med å fylle professoratene sine. Samtidig som Djupedals lovnader om å opprette flere stipendiatstillinger, overhodet ikke innfris. For Unge Høyre vil først og fremst bruke tid på å rette opp det den nåværende regjeringen har gjort, eller kanskje nettopp ikke har gjort, skal vi tro Isaksen.

─ Djupedal er rett og slett en skandale!

Riktignok bevitner nyere historie studentpolitisk aktivitet fra Høyres side. Vinden fra Clemet-reformen kan fort danne et pent teppe laurbær, som Høyre, unge som gamle, kan hvile litt for godt på. Men Isaksen understreker viktigheten av stadige reformer og framsteg.

─ Det er gjennom reformer verden drives framover, og man blir fort forbigått hvis man ligger brakk, understreker han framtidsrettet og fremadstormende, mens han svirrer en runde til, som om det ville gjøre ting mindre forvirrende.

LES OGSÅ: Slagord på russekortet

Isaksensk utlegning av begrepet ”flink”

Unge Høyre snakker mye om å være flink: Å la flinke få lov å være flinke; å framdyrke de flinke; å unngå at de flinke kjeder seg på skolen; å stille opptakskrav for at flinke ikke skal holdes tilbake av mindre flinke. Janteloven ønskes på trynet ut. Gir denne flinkheten rom for nyanser? Ofte tenker man, uten unntak av studiereformen, stort sett på Høyre-flinkt som effektivitet alene; hardere, fortere, raskere; fullføring og resultater – i det minste fullfør! Men Isaksen synes ikke å ville gi denne tolkningen enerett på begrepet flink. Snarere legger han problembyrden på utdanningen slik den er i dag.

─ Man har, slik det er nå, ikke så mye å måle flinkhet i, annet enn akademiske resultater. Å levere en god oppgave er for eksempel flinkt, definerer han forsøksvis, og overlater litt tvil rundt hvorvidt han synes dette er utpreget positivt eller negativt.  Han sikter igjen til ensidig vurderingsgrunnlag ved utdanningsinstitusjonene i dag. Noe Unge Høyre selvsagt vil ordne opp i.

Så er vi tilbake der vi begynte. Statlig styring møter flinkhetens paradoks. Hvor ble det av nyansen? Svømmende rundt i friheten? Med litt romslighet kan vi kanskje speide nyansen i ulik tilrettelegging.

Studielån på privatiseringsblåtur

Isaksen er ikke en av dem som ble ført inn i politikken gjennom studentpolitikk. Han er drittlei av den evinnelige debatten om studentenes trange kår.

─ Jeg opplever at de mest interessante aspektene ved studentpolitikk nettopp er de store linjene, og tror jeg har studentene med meg på dette, forklarer han.

Jeg lurer litt på hvordan privatisering og statens lånekasse kan reformeres i sammenheng. For privatisering er en lidenskap for Unge Høyre. Muligheten Unge Høyre har, i kraft av å være unge, gir dem rom til å fremme forslaget om prosjektutprøving, uten nødvendig suksessgaranti.

─ Høyre vil at studenter tar initiativ, og ønsker derfor flere frie studentfond, begynner Isaksen, før han angir muligheter for lånekassen.

─ Her er vi på jakt etter alternativer. Ett alternativ kan være at enhver kan ta med den statlige lånegarantien til sin lokale bank, og ta ut studielånet her, foreslår han, men understreker at dette er noe man må teste om fungerer.

For det er langt fra sikkert hvor det kan bære hen.

Viktigheten av studentpolitikk ved kommunevalg

Så, tilbake til hva Unge Høyre kan friste studentene med av relevans for høstens lokalvalg. Isaksen og generalsekretær-Schwarz undrer litt før de svarer. Enhver stemmer jo der de er folkeregistrert, noe som langt i fra alltid er på samme sted som studiestedet.

─ Det er jo kommunen sitt ansvar at studenter har det bra, begynner Schwarz.

De enes om at det er et lokalt ansvar å legge bedre til rette for studentene.

─ For eksempel er det få studenter som gidder å bo i studentboliger, og slik blir tilrettelegging av kollektiv og boliger en viktig prioritering fra kommunens side.

Diskursivt nærmer de seg hovedkjernen ved å ta studentpolitikk på alvor ved kommunevalg.

─ Den beste reklamen for kommunen er jo at folk kommer dit for å studere, derfor er det viktig å ta studentene på alvor for at de skal trives, avslutter Isaksen, og Schwarz nikker i samstemt enighet.

Fakta:

Torbjørn Røe Isaksen (født 1978) er leder av Unge Høyre og politisk redaktør i tidsskriftet Minerva. Han er opprinnelig fra Porsgrunn i Telemark. Isaksen var nummer to på Høyres liste i Telemark under Stortingsvalget 2005. Han har markert seg som debattant i blant annet Morgenbladet og Dagbladet. Som nestleder i Unge Høyre var han, sammen med Nikolai Astrup, redaktør for debattboken Velferd etter velferdsstaten. I april 2007 ble han av Verdens gang kåret til Norges største unge politiske talent etter en rundspørring i de forskjellige partiene. (Wikipedia.org)