Du er her: StudentTorget / Studentpolitikk & Samfunn

ST intervjuer lederne for ungdomspartiene før kommunevalget '07

Publisert: 20.08 2007

Nye ideer, mer butikk

Erlend Fuglum har vært leder i Senterungdommen siden 2004.

- Vi må gjøre mer butikk ut av ideene. Det må være naturlig å starte en bedrift og tjene masse penger.

Sier Erlend Fuglum, leder i Senterungdommen. Jeg vet ikke om det er en fordom jeg har, men jeg tenker: Selvfølgelig. Senterpartiet kommer fra distriktene. De består av gutta på gølvet. Dem som lever av å drive business. Dem som lever av å skape bedrifter.

- Hvem er Senterungdommen?

- Vi står ekstra sterkt i distriktsnorge. Men vi har fått gode, fungerende studentlag i flere byer. Det har tatt seg skikkelig opp, og nå har vi medlemsvekst over hele landet. Det har vært et jevnt tilsig i fire år på rad.

Han mener at stempelet som bondeparti begynner å bli visket ut. 

- Og det er vi glade for. Vi er stolte av fortiden, men det er forskjellig hvordan folk reagerer på stempelet.

Folkestyre

Fuglum tilhører 1994-generasjonen i norsk politikk. De som ble aktive under EU-kampen. Altså kampen for eller mot EU.

- Jo mer jeg gravde, jo sikrere ble jeg på at det var riktig å si nei til EU. Senterungdommen var tydeligst på nei-siden, og de la vekt på folkestyreargumentene.

At folket skal styre er fremdeles hans viktigste politiske sak.

- Folket må få bestemme mer selv enn det de gjør nå. Makt må flyttes fra byråkrater til politikere, særlig fra byråkrater i hovedstaden til lokale kommuner.

Mener han så at Senterpartiet bør samarbeide til venstre eller høyre?

- Dagens regjering fungerer veldig bra, og den er veldig rett i dagens situasjon. Men jeg er svært opptatt av at Senterpartiet er et sentrumsparti. Vi er ikke en del av venstresiden. Tror vi det, har vi kastet bort all historie og ballast. Våre røtter er i sentrum, og det er derfor vi har hatt mye innflytelse i norsk politikk.

LES OGSÅ: Slagord på russekortet

Bedre rådgivning

Før jeg egentlig får spurt Fuglum hva han mener er viktigst å gjøre med høyere utdanning, begynner han å snakke om en av Senterungdommens kjernesaker: rådgivning.

- Dagens rådgivningstjeneste er utrolig mangelfull, og det gjelder i hele skoleløpet. Folk trenger rådgivning både i ungdomsskolen, på videregående skole, i høyere utdanning og også senere i livet.

Og da mener han ikke at dette lar seg løse ved å ansette rådgivere på skolene.

- Dagens rådgivere er egentlig brosjyrebanker. Man trenger hjelp til å identifisere styrker og svakheter, hva man passer til. Og noen som kan fortelle hvordan det virkelig er å være arkitekt eller ingeniør.

Fuglum vil samle rådgivningstjenesten i regionale karrieresentre.

- Da kan man bygge et skikkelig miljø med mye kunnskap, hvor ulike personer kan spesialisere seg innenfor ulike områder.

Og han vil har mye bedre rådgivningsutdannelse.

- Det må være mulig å ta en master i rådgivning.

LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen

Nye ideer

Men tilbake til begynnelsen. Eller til høyere utdanning. Hva er Fuglums visjon for høyere utdanning?

- Vi må ha en utdanning som gjør det mulig for folk å realisere potensialet i seg selv.

Nøkkelordet i denne sammenhengen er frihet.

- Etter Kvalitetsreformen er det blitt mye mer obligatorisk fremmøte og obligatoriske leveringer. Det er bra at studentene får tilbud om det, men samtidig mistes en frihet som er helt nødvendig.

Fuglum mener at innstramming hemmer nye ideer i å vokse frem.

- Friheten er nødvendig for at nye ideer skal kunne vokse frem. For å se samfunnsnytten av en idé må man være aktiv ute i samfunnet, være en aktiv samfunnsborger og være med i foreninger. Først da ser man hvordan en idé kan være nyttig.

- Er det ikke bra å lære studentene litt disiplin?

- Den disiplinen skal de ha lært etter 12 år i skolen.

Mangfoldig internasjonalisering

Å dyrke frem nye ideer og annen kunnskap er i det hele tatt et veldig viktig poeng for Fuglum, og derfor er han også veldig opptatt av bedre internasjonalisering.

- Når jeg sier mer internasjonalisering så tenker jeg ikke på en norsk ghetto i Australia. Poenget må være å oppnå en annen kunnskap og lære om andre samfunn. Derfor tror jeg vi har mye å tjene på å gjøre det lettere for studenter å dra til et større mangfold av land.

Fuglum vil gjøre det mye lettere å dra til u-land.

- Dette er veldig spennende. I Norge hersker det et ekstremt forenklet syn på u-land. De er liksom ett land. Men det er enorme forskjeller.

Men samtidig synes han all utveksling er positivt.

- Det er viktig at norsk forskning får økt anerkjennelse slik at vi får flere utenlandske studenter hit.

Fuglum er ikke imponert av myndighetenes satsing:

- De er nærmest bevisstløse på dette spørsmålet. Men institusjonene trenger ikke vente på staten eller Stortinget. De kan gjøre veldig mye selv.

Butikk på tanker

Men nå, tilbake til begynnelsen. For Fuglum vil ikke bare ha nye ideer, han vil at folk skal tjene penger på dem.

- I dag utdanner vi arbeidstakere. Hvorfor ikke utdanne arbeidsskapere? Det må bli en mentalitetsendring med fokus på å gjøre butikk ut av ideene.

Han vil ha en endring i hele utdanningssystemet.

- Elevbedrifter er tøft. Og i dag har vi kommuner med entreprenørskap i barnehagen. Det er grisetøft, sier han og gliser.

Dessuten tror han at dette er noen studentene vil bli mer og mer opptatt av.

- Det er de institusjonene som er fremst på kommersialisering og fremst på internasjonalisering, som kommer til å bli mest populære i fremtiden.

Fuglum mener poenget er enkelt:

- Altså, hver år drukner vi i reklemeplakater fra utdanningsinstitusjoner. De som i stedet bruker halvparten av dette på å bygge innovasjonssentre og internasjonalisering, det er de som vil vinne kampen om studentene.

Fakta: Erlend Fuglum

- Vært leder i Senterungdommen siden 2004.
- Vokste opp i Grong i Nord-Trøndelag, er 29 år gammel.
- Aktiv sinden EU-kampen. Opptatt av folkestyre og utjevning.