Du er her: StudentTorget / Studentpolitikk & Samfunn

ST intervjuer lederne for ungdomspartiene før kommunevalget '07

Publisert: 20.08 2007

Sammen er vi sterke

Kirsti Bergstø har vært leder i Sosialistisk Ungdom siden i fjor.

- Jeg sa jeg ville sprenge skolen deres, ler Kirsti Bergstø.

Lederen i Sosialistisk Ungdom forteller om hennes morsomste opplevelse i politikken. Det var hennes første skoledebatt, og hun vant med 70 prosent.

- At du skulle sprenge skolen?

 Jeg ser for meg at Bergstø blir fengslet og StudentTorget.no lagt ned for å trykke terroristpropaganda.

 - Ja, de hadde skrekkelig dårlig inneklima. Det var helsefarlig. Kommunen stilte ikke opp med dynamitt, men inneklimaet ble bedret.

Et annet øyeblikk hun husker er Oslo i 2002, da 10 000 mennesker demonstrerte mot Verdensbanken.

- Solen skinte. SU hadde en gigantisk rød flaggborg ned Karl Johan.

Da var jeg stolt.

- Følte du en revolusjonær vind?

- Det var ingen revolusjonær situasjon. Jeg er ikke med i Rød Ungdom heller, ler hun. - Men det var en stor samling mennesker som ikke vil at udemokratiske institusjoner som Verdensbanken skal diktere utviklinga i verden.

- Tar du med alt jeg sier? spør hun plutselig.

- Ja, du må jo fremstå sympatisk.

- Hehe... Det skal godt gjøres.

LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen

Felles interesser

Bergstø synes nemlig ikke at det nødvendigvis er gøy å jobbe med politikk. Kranglete TV-debatter og Stortinget er hun lei av. Det hun liker er å organisere folk til å forandre hverdagen og samfunnet. Da er slike øyeblikk viktige. Da blir det styrke bak kravene.
Og hun er veldig fornøyd med de sosialistiske ungdommene.

- Det er Norges beste organisasjon. Vi har lokallag over hele landet. Mange partier mener det er viktigst å sanke stemmer. Vi mener det er viktigst å organisere ungdom.

Men Bergstø er bekymret for situasjonen i Norge.

- I vår har vi jobbet med en antirasistisk kampanje. Det er et problem for eksempel på boligmarkedet og arbeidsmarkedet.

Hun mener at rasisme ikke oppstår av seg selv, og peker på den skjeve fordeling av makt og ressurser verden over.

- Noen tjener på å holde andre nede. Når folk sparker mot innvandrerne skyves flere mot bunnen. I stedet burde Ali og Ola organisere seg. De har felles interesser, for eksempel når det gjelder en sikker jobb og et godt utdanningstilbud.

Nyliberale reformer

Og det er dette utgangspunktet, ønsket om å trekke alle med, som også ligger bak Bergstøs visjon for høyere utdanning:

- Retten til å ta høyere utdanning må bli lik og reell. De som ønsker det må kunne studere. Samtidig må studiefinansieringen økes. Det må bli en slutt på skillet mellom de som får økonomisk hjelp hjemme, og de som må flippe burgere ved siden av. De materielle forholdene er viktige for alle, også studentene.

Hun mener at høyere utdanning skal fungere utjevnende.

- I stedet for å reprodusere forskjeller, slik særlig skolesystemet gjør i dag, skal utdannelsen ha motsatt effekt. Den skal jevne ut de skillene som finnes i samfunnet. Det skal ikke ha noe å si hvilken økonomisk eller sosial bakgrunn man kommer fra.

- Hvilke endringer må til for å nå målene?

- Det må store endringer til i sektoren. De siste reformene har vært i nyliberal retning, så det er mye å ta tak i.

LES OGSÅ: Slagord på russekortet

Mer skattepenger

Bergstø mener de siste reformene har bidratt til at institusjonene mer og mer drives etter bedriftsøkonomiske systemer.

- Med kvalitetsreformen og finansieringsreformen er det blitt et strengt fokus på studiepoeng fremfor fokus på kvalitet. Innholdet i studiene er komprimert, det virker ikke som om målet om forskning og utdanning står høyest lenger.

Hun mener at det må mer ressurser inn i sektoren.

- De ansatte har i dag mindre tid til forskning, og skal bruke mer tid til underivsning. Uten at det tilføres mer ressurser blir høyere utdanning dårligere og arbeidsforholdene verre.

- Hvor skal pengene komme fra?

- Regjeringen har låst seg til et skattenivå. Men man kan ikke lage en god høyere utdanning uten å ta pengene fra et sted, like lite som man kan bevare en god pensjon eller bygge et godt helsevesen uten å ta pengene fra et sted.

Bergstø peker på at undersøkelser viser at folket er positive til skatteøkninger så lenge det gir bedre velferd.

- Vi må ha mye strammere skattelegging særlig av de rikeste. Børsspekulantene, som tjener seg rike uten å skape en dritt, kan ikke slippe unna.

Kvantitetsreformen

Nok om det materielle eller pengene. Hva tenker Berstø om kvaliteten på høyere utdanning i Norge?

- Det er vel ingenting som tilsier at den er dårlig?

- Vi scorer dårlig på internasjonale rangeringer.

- Jeg tror ikke på slike undersøkelser, fordi det er en snever måte å måle kvalitet og kunnskap på. Men – jeg tror kvaliteten varierer fra institutt til institutt og fra fag til fag. Inntrykket mitt er at kvaliteten jevnt over er god.

- Så når det gjelder utdanningstilbudssiden av Kvalitetsreformen er du fornøyd?

- Nei. Det er en svekkelse av tilbudet når studiet komprimeres så mye som nå er blitt gjort. Og når undervisningen går på bekostning av forskningen svekker det kvaliteten.

- Ok. Er så utdanningstilbudet bra eller dårlig?

- Vel. Det blir for enkelt å si bare bra eller dårlig. Vi har et godt studentdemokrati, distriktshøyskolene gir viktige tilbud, og en stor andel av befolkningen tar høyere utdanning. Det er gode kvaliteter. Men det betyr ikke at tilbudet og utdanningen ikke kan bli bedre.

Samarbeid, ikke konkurrer

Noe Bergstø frykter mer er hvordan flere og flere høyskoler blir universiteter, mens universitetene tar opp fag høyskolene tilbyr.

- Konkurransen gir en forflatning i sektoren. I stedet for at universitetene utdanner fremtidens forskere og høyskolene har et mer yrkesrettet tilbud, faller nå flere hundre år gamle fagtradisjoner bort.

Bergstø er opptatt av at institusjonene må samarbeide heller enn konkurrere. Og også her skinner ønsket om samling i bånn gjennom:

- Ofte begrunnes den nye politikken med at man skal stille opp på det internasjonale markedet. Men man burde heller se hele sektoren i Norge som en enhet – og se det internasjonale markedet som det man skal konkurrere med. Da kan vi oppnå noe bra.

Fakta Kirsti Bergstø

- Vært leder i Sosialistisk Ungdom siden i fjor.
- Vokste opp i Nesseby kommune i Finnmark, er 26 år gammel.
- Vil organisere folk til å forandre hverdagen og samfunnet.