Du er her: StudentTorget / Studentpolitikk & Samfunn

ST intervjuer lederne for ungdomspartiene før kommunevalget '07

Publisert: 20.08 2007

Høflig rebell

Martin Henriksen har vært leder i AUF siden i fjor.

- Det er ikke noe jetsetliv å være politiker.

Da Martin Henriksen, leder for Arbeidernes Ungdomsfylking, vokste opp i Harstad i Troms, ville han bli musiker. Han spilte i band, og de opptrådte med visepop for utstillingsåpninger og kommunestyret for å tjene penger. På skolen spilte de Nirvana.

Men Henriksen har også alltid vært interessert i politikk. Samme med et par kompiser startet de Harstad AUF, og da rockerne i Harstad ble truet med utkasting fra øvingslokalene sine, fant interessen for musikk og politikk sitt møtepunkt. Gutta arrangerte aksjon, demonstrasjoner, kom i avisen og fikk møte med ordføreren. Kommunen trakk seg og ordnet øvingslokale. Seieren ga mersmak.

- Var du opprørsk?

- Jeg var kanskje en høflig rebell.

Mye hardt arbeid

Nå, mange år etter, er det politikkens realiteter som har seget inn. Henriksen ser ikke imponerende entusiastisk ut når jeg lurer på om han planlegger en politisk karriere.

- Jo lenger jeg har vært med, jo mindre frister det for eksempel å være stortingsrepresentant. Det er hard jobbing og lite ros. Morsomt og interessant, men ikke noe jetsetliv. Og hvem kunne vel sagt nei til jetsetlivet?

Men lederen for Norges desidert største ungdomsparti jobber hardt. Når jeg møter ham har han vært to dager på reisefot, nærmest uten søvn. Suksessen tilskriver han at de er der ungdommen er. De hører på dem. Og når jeg ber ham nevne AUFs viktigste saker kommer det en lang liste.

- Det er vanskelig å si en eller to saker. Vi er mange aktive; det er mange hjertesaker. Men det er også en styrke!

LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen

De store samfunnsmålene

En av sakene han nevner er høyere utdanning. Heldigvis for ham. Og en mulighet for meg til å bryte inn:

- Hva er visjonen din for høyere utdanning?

Da merker jeg at den høflige rebellen fra Harstad fremdeles er der. På samme måten som kommunen skulle backe opp rockerne, skal høyere utdanningssektoren brukes til å nå mål utover seg selv.

- Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Det må ikke bli et snevrere tilbud, og det må ikke bli mer markedsorientert. Sektoren må brukes til å nå noen større samfunnsmål: skape arbeid til alle, initiere nyskapning, fremme likestilling, løse miljøkrisen og bidra til at Norge takler innvandring og det flerkulturelle samfunn bedre.

Han er ikke andpusten og smiler ivrig.

Etterhvert skiller det seg ut noen områder han mener er særlig viktige å tenke på for sektoren. De er å fremme til likestilling, styrke integrering av minoriteter og bidra til at miljøkrisen løses.

LES OGSÅ: Slagord på russekortet

Verdifulle minoriteter og kvinner

Henriksen mener at høyere utdanning og forskning taper viktige tanker og ideer på ikke å ha flere kvinner og flere med minoritetsbakgrunn.

- Ei jente fra India eller Somalia vil ha andre perspektiver enn jeg som en gutt fra Harstad vil ha. Og de perspektivene er viktige å få med. Sektoren står sterkest når den er mest mulig representativ.

Han mener at utfordringen i stor grad handler om å holdningsendring. Det trengs et bevisst fokus, og flere unge med minoritetsbakgrunn.

- Om ti år må det være flere profilerte professorer med minoritetsbakgrunn. En Thomas Hylland Eriksen med ugandisk bakgrunn. Akademia må få sin Shabana Rehman.

- Vil du ha kvotering av studenter med minoritetsbakgrunn eller kvinner?

- Utfordringa med kvotering er at det er lett å skjære alle grupper over en kam. Og problemet starter tidligere, i barneskolen. Men jeg mener personlig at sektoren har hatt sjansen til å klare dette selv så lenge at tiden for kvotering nærmer seg.

Ledende på miljøforskning

Også når det gjelder satsing på miljø mener Henriksen at det trengs grep i forskningssektoren.

- Norge har alle forutsetninger til å bli ledende på miljøteknologi. Vi må styrke de gode miljøene, som Polarinstituttet, Fridtjof Nansen Institutt, NTNU og Polarinstituttet.

Han savner at man sier at ”disse områdene skal vi bli verdensledende på”.

- Det trengs en vilje til å tørre å spisse. Vi trenger noen visjoner. Både når det gjelder forskning og utdanning vil samfunnet trenge kunnskap og kompetanse til betydelige miljøløft i fremtiden. Og Norge har alt som trengs til å ta førersetet globalt.

Henriksen presiserer at dette ikke trenger å gå ut over bredde forskning eller bredden i utdanningstilbudet.

- Gode universiteter tjener på å være tverrfaglige. Bredden er nødvendig for eliten.

Mer penger til sektoren

Vi snakker lenge om høyere utdanning. Henriksen ønsker seg mer av det meste. Flere studenter, bedre oppfølging, og bedre tid til forskning. Men regjeringen, med Arbeiderpartiet i spissen, kuttet basisbevilgningene til sektoren med 274 millioner i 2007-budsjettet.

- Hvor skal du få pengene fra?

- Regjeringens elendige utdanningspolitikk er veldig overdrevet. Så langt har regjeringa styrket de offentlige forsknings¬bevilgningene med 2,3 mrd. kroner og økt kapitalen i Forskningsfondet med 24 mrd. kr.

Men han mener at for at målene skal nås, må bevilgningene bli større.

- Si at du har to milliarder. Vil du gi dem til barnehagene eller høyere utdanning?

- Hehe... Det er farlig å sette sterke grupper opp mot hverandre. Men 2 friske milliarder bør gå til utdanningssektoren.

Sier den høflige rebell Henriksen, som går ut fra at høyere utdanningspolitikere Øystein Djupedal vil våkne til live og komme med et løft de to neste statsbudsjettene.

- Nå høres du ut som Vito i Gudfaren: ”I’ll make him an offer he cant’t refuse.”

- Hehe... Det er en politikk han ikke kan gå imot.

Fakta Martin Henriksen

- Vært leder i AUF siden i fjor,.
- Vokste opp i Harstad i Troms, er 28 år gammel.
- Hjertesakene er miljøpolitikk og internasjonal fattigdom.